En dag er bare en dag, men noen dager er mer og noen er mindre. I dag er det bare en sånn dag. Sånn dag som man ønsker man var ferdig med, før den får begynt.
Etter at jeg er ferdig på jobb, skal jeg på shopping. Shopping er ikke nødvendigvis min favorittsyssel, og denne gangen har jeg en lang liste over ting som jeg må få gjort ferdig. Jeg trenger ikke bekymre meg for valgets kval for egen del, for jeg skal ikke ha noe til meg.
Det kjedeligste som finnes, er å tømme kontoen på shopping uten at det er kjøpt inn noen lekkerbisken til mor. I tiden fremover er det full rock n’ roll når det kommer til store feiringer. Nå kommer mamma, Mimmi-ungen, Storesøster, min storesøster, svoger, Vesla og min bursdag på løpende bånd.
Så kommer 17.mai som er et pengesluk i seg selv.
Som om ikke det er nok, er det to konfirmasjoner, og Vesla er blitt så lang at hun må ha noe nytt pen tøy. Strengt tatt burde vel jeg også kjøpt det, men jeg må først gå over de kjolene jeg har for å se om det ikke er noe som kan børstes støv av.
Så er det bursdagen til Snuppa og pappaen min. Når mai er ferdig kommer jeg til å ha kaker langt opp i vranghalsen, og jeg kommer til å se ut som en vandrende smultring. Som om ikke det er nok, kommer jeg til å være blakk som ei kirkerotte!
Jeg trøster meg med at det ikke er så verst i år, for til neste år blir det vesentlig verre. Da skal Vesla konfirmeres, og det verker i lommeboka allerede.
