Noen ganger lurer jeg på om det er en kommende Colombo i den vesla engelen min.

Vesla har sin egen iphone, og bruker bare å “låne” min når hun har noe som krever en nyere og raskere modell. Hun er ikke dum den ungen, men det er ikke jeg heller. Jeg skjønner jo at hun gjør det for å ikke bruke opp skjermtiden sin, og at det overhode ikke har noe med modellen å gjøre. Av og til lar jeg henne “vinne” litt, og later som jeg ikke skjønner hva hun gjør.

Hun fikk låne den her i ettermiddag. “MAMMA! Har du kjæreste??” Jeg hoppet til i sofaen, og nappet telefonen tilbake. Vesla gliste fra øre til øre, og jeg gløttet kjapt ned på det avslørende beviset jeg hadde i handa. “Nei, det har æ da ikke! Du har INGENTING på mine bilda å gjør!” Det formelig glitret av latter i øynene til det lille spetaklet. “Mamma, du treng ikke å vær sjenert! Det e helt normalt at voksne har kjæresta!”

Gi meg styrke! Det lille gnagsåret hadde sett på feriebildene mine, og jeg hadde jo ikke akkurat vært helt alene på ferie. Nå var det ingen krise i at hun hadde sett bildene for de var både tekkelige og fine, men jeg hadde ikke planlagt å fortelle henne at jeg hadde vært på ferie med han jeg brøt med for en tid tilbake.

Jeg hadde liksom ikke lyst at hun skulle utvikle nærmere relasjon til han på nåværende tidspunkt. Vi er gode venner, men Vesla er ikke så enkel å forklare sånn til. “Mhm! Du treng IKKE å forklar! Æ skjønna! Dokker e VENNA..! Mamma! Æ e 11 år og skjønna ka VENNA betyr!”

Hvor i all verden ble det av den lille søte naive datteren min?! 🤨

 

Ja, så var de deilige dagene over. Nå er det slutt! Slutt på ubegrensede mengder med is, brus og god mat. Ikke mer ubegrenset Netflix med tilhørende cola og potetgull. Tilbake til den nådeløse administrasjonen og kostholds kontrollen. Opp å bevege rumpa, og være litt aktiv igjen. Nye 10 uker med bevisstgjøring rundt mat og aktivitet. Det skal gå bra, selv om jeg kjenner motivasjonen min ikke er like god som sist gang. Kanskje jeg skal ta på meg en eller annen gammel kjole, ta bilde av meg selv i den og henge det på kjøleskapet? Jeg får meg en god latter om ikke annet 🙂

Fra i morgen er det på’n igjen med å drikke masse vann, og å spise fornuftig mat. Det er ikke så rart at jeg går i gang igjen, for jeg har vært noe oppblåst i magen, småkvalm og ugrei. Faktisk var det så galt at jeg begynte å lure på om jeg hadde noe mer alvorlig å bekymre meg for. Til slutt fant jeg ut at jeg fikk ta en test for å sjekke…

Neida, tøyser nå bare, men synes det bilde er så morsomt! Ferien slengte tilbake 1,2 kg, så nå er status 9 kg totalt sett, men jeg har bestemt meg for at det vil være mer motiverende å starte på scratch. Dag 0 med 0 kg og 0 cm, så får vi se da. Jeg sitter å planlegger de neste dagenes meny, samtidig som det må det handles inn for å lage en ny dose med energi-shot. Fitbiten ligger på lading. Nå skal den få kjørt seg! Men før jeg begynner, skal jeg kose meg med restene fra helga.

 

Jeg tenker det beste er å spise opp alt som er fristende før jeg går løs på de sunne alternativene, men det er sørgelig lite fristende igjen. Jeg kan jo trykke inn en sjokolade før morgendagen starter. Det er vel innaforr??

Handlelisten for de neste dagene består av:

  • Ingefær
  • Mandler
  • Mango
  • Laks
  • Grønnsaksblanding
  • Ryvita
  • Kalkun pålegg
  • Røykalaks
  • Avocado
  • Kylligfilet
  • Chilli
  • Kokosmelk
  • Bananer
  • Jordbær
  • Cottage cheese
  • Sitron
  • Grapefrukt
  • Havregryn
  • Frosne bær
  • Egg
  • Leverpostei
  • Oliven

Det er ikke billig når man skal leve sunt i Norge. Hvis man vil spare penger og kjøpe billige alternativer, renner kaloriene på så det holder. Hvis noen har tips til middagsretter med lite kalorier, så mottas dette med takk. Eneste kriterium er at det må gå kjapt og lage, og at kokken trenger begrensede kokkekunnskaper.

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Siden Vesla og Mimmi-ungen nå skal gå på samme skole, ville de to frøknene dra sammen til skolen første skoledag.

Storesøster skulle selvsagt følge Mimmi-ungen når hun begynte på ny skole. Tenk, hun begynte i tredje klasse! Lillegull var syk, og måtte bli med. Så da dro de da samlet alle fire. Det er sjelden vi tenker så mye over at det er så stor aldersforskjell mellom storesøster og Vesla, men de har jo ikke akkurat et typisk søskenforhold. Blant annet måtte jeg ha en alvorsprat med Vesla etter at hun hadde svart nebbete til storesøsteren. Selv om det er søsteren hennes, er hun voksen og skal behandles med samme respekt man gir andre voksne, og ikke som man behandler ei søster man kan krangle med.

Da de kom til skolegården forsvant frøknene til vennene sine. Storesøster og Lillegull ble stående igjen. Det kom en gutt bort for å si hei til Lillegull, og spurte hvem hun var mamma’n til. (Vi gjør sånne ting her ute på landet.) Storesøster forklarte at hun var mammaen til Mimmi-ungen, men han visste ikke hvem hun var. Så hun lurte på om han kanskje kjente søsteren hennes, og det gjorde han. Hun fortalte at Vesla var tanten til Mimmi-ungen og Lillegull, og han ble stående å se tvilende på henne før han ristet iherdig på hodet og sa at det gikk IKKE an. Storesøster forklarte at hun var storesøsteren til Vesla men var 16 år da Vesla ble født, men den kjøpte han altså bare ikke. Vesla var ingen tante, hun var et BARN! Leende forklarte hun at sånn var det hos oss.

Om han trodde henne er usikkert, og noe sier meg at det ikke er siste gang vi må forklare hvordan det henger sammen med den vesle tanten og den vesle niesen..

Før Vesla la seg i kveld forklarte hun at i morgen skulle hun være med Mimmi-ungen, for det var nok godt for henne å ha ei tante som passet på henne. Jeg vet ikke om hun trenger så mye pass, men helt klart at de to snuppene har glede av hverandre også inn i mellom all små-kranglingen.💖

Her er første bilde av de to frøknene sammen.. 💖

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Det begynner å bli veldig vanlig at jeg får brannskader på fingrene når jeg tar i visakortet mitt etter å ha vært på før-skole-shopping med Vesla. Visakortet er rød-glødende.. I år ble ingen unntak til tross for at jeg forsøkte å shoppe det hun trengte på forhånd. Som jeg skrev tidligere ble sekken for stor, og genseren for liten. I ettermiddag dro vi for å bytte feil-kjøpene. Den lille primadonnaen skulle absolutt bli med..

Genseren doblet plutselig pris da den ble byttet i en hun likte bedre, sekken fikk trippel pris da vi fant en som passet. I tillegg måtte hun ha nytt regntøy og støvler. Fader! Det ble dyrt! To kjappe høvdinger seilet ut av kontoen i tillegg. Godt det er lønning i morgen, det er en glede å vite selv om pengene bare tar en kjapp u-sving på konto før de fordufter inn på kreditors konto.

Det lille monsteret sukket fornøyd da hun var ferdig å pakke den nye sekken nå i kveld, og begynte å vise meg alle finessene som var på sekken. “Å her mamma! Her har æ plass til å pakk med en Fila-genser hvis æ får en…” Jaha! Så vi er på merke-klær-kjøret alt! Jeg skjelver i kortmappa allerede!

Så landet hverdagen min også. Vel hjemme har jeg brukt tiden til å lese de siste ukers tilbakemeldinger. Det har vært så mange. Ikke én eneste negativ tilbakemelding. Bare fine. Innleggene mine om hva jeg har jobbet meg gjennom de siste årene, har ført til meldinger og hilsninger, lykkeønskninger og stå-på meldinger. Det har også kommet beretninger fra så utrolig mange andre kvinner som har opplevd det samme. Sloss mot de samme demonene. Det har gjort at jeg føler det er helt rett å ha publisert disse innleggene selv om vi snakker om å blottlegge det mest sårbare øyeblikket i mitt liv.

Det er så masse jeg skulle ha sagt, så mange jeg skulle takket og så mange jeg skulle trøstet. Ord blir bare så fattige av og til. De kan ikke uttrykke den medfølelsen og den takknemligheten jeg ønsker å vise.

Jeg er så ydmyk for de som har fortalt sin historie. De som kjenner seg igjen i innleggene jeg har skrevet, og som finner meningen bak ordene mine. Tusen takk til alle dere som har funnet å vise meg den tillit å fortelle. Jeg skulle ønske min historie var enestående, men det er den ikke. Vi er så mange som har opplevd, og så mange som opplever det samme.

Mitt håp er at vi alle kan være litt mer raus med hverandre. Vi vet ikke alt om alle, selv om vi kanskje tror det. Vi kjenner ikke bagasjen til alle vi møter, selv om vi tror det. Vis hverandre litt mer omsorg. Smil til et medmenneske du møter. Kanskje er det akkurat ditt smil som gjør at hverdagen blir litt bedre for den du møter. Vær litt raus og ydmyk ovenfor andre mennesker.

Uansett, jeg vil bare takke så godt jeg kan for alle tilbakemeldingene, og ønsker alt godt for alle sammen❤️

 

Vesla kom hjem etter tre uker pappa-tid i går.

Siden mamma’n har vært på ferie alene og på Parken festival, kjentes det ikke så galt ut at hun var så lenge borte, men det var veldig godt å få henne hjem. Jeg fikk et nydelig armbånd med Livets tre da hun kom hjem, og jeg ble veldig glad for det. Vi har ikke før entret bilen på flyplassen, før hun spurte om vi kunne dra til storesøster og besøke tantebarna. Det gjorde vi selvsagt og fikk servert en nydelig middag der. Etterpå dro vi hjem og Vesla koste seg med feriegavene jeg hadde kjøpt til henne. Litt klær, litt godis, litt skoleting, pynt til rommet og litt sminke. Begynner man i 6. klasse må man ha sminke selv om det er bannlyst å bruke sminke på skolen.

Tenk at den lille uro-kråka mi begynner i 6. klasse? Det er så merkelig at tiden går så fort og jeg får så store barn når jeg er så ung?? I dag begynner skolen her oppe, og Vesla og Mimmi-ungen begynner på samme skole. Skolen er helt ny og ser utrolig flott ut på utsiden. Tenker det blir stas for ungene å få ta den i bruk. Vesla gledet seg i så fall veldig mye til å komme tilbake til skolen.

Storesøster er en racer på å ta gode bilder, og sendte meg bilde av god-jenta 1.skoledag😍

Jeg gleder meg til å høre hvordan første skoledag har vært når vi kommer hjem. Sikkert ikke vanskelig å finne fem fine ting som har hendt denne dagen. I ettermiddag skal vi dra å bytte skolesekken som jeg kjøpte til henne. Den var en tanke for stor. Vi skal også bytte skolegenseren. Den var en tanke for liten. Snålt så ujevnt den ungen vokser altså…🙃

Nå sitter jeg å venter på å få servert egg og bacon. Dagen-derpå etter ei herlig Parken-helg i musikkens tegn. Her ha vi hatt det helt nydelig. I tillegg til festivalen, har det vært tid til egenpleie, vorspiel, nach, ut på byen og det viktigste, vært tid til å være med venner. Livet har bydd på det beste disse dagene. ❤️

Takk alle sammen, sees i Parken 2020!

Ingen tvil om at det var mye bra musikk i Bodø i går. Regnet gjorde at vi ikke dro før RY X. Det var bra musikk, men jeg hørte nesten ikke noe! Det var trist.. Så kom Madrugada.. ❤️

Parken leverer sier bare jeg!!!

Etterpå gikk vi en tur på byen som avslutning på kvelden. Åhh, så godt det var å komme seg i seng da vi kom tilbake.

I dag skal vi være tidlig på plass for det er mye musikk som vi vil ha med oss.

Vi har sovet til klokka 11.30 og stod opp å fikk i oss frokost. Denne frokosten er tradisjon dag to i Parken..

Det var deilig å komme hjem til guttene. Huset var strøkent, og de to skattene virket nesten glad for å se meg igjen. Bare nesten for hjemkomsten min ødela visst for yngstemann sin date.

I morgen er det Parken-festival. Jeg og min partner in crime skal campe hos mor og far mens de er på hytta. Hjemme-alene-fest i alder av 48 år altså.. 😂 Jeg må finne frem noe stasj, for litt fjong må man jo være. Så må vi ha litt god mat og drikke, for her snakker vi skikkelig jente-helg. Egentlig vet jeg ikke hvor jeg skal begynne som vanlig.

Jeg fikk opp et fantastisk minne om Vesla i dag, og siden jeg savner henne litt deler jeg med dere.

Etter en forferdelig shoppingrunde med Vesla og Mimmi-ungen gikk jeg sliten og motløs til bilen… Med uhyggelige smerter i visakortet, hveste jeg gjennom sammenbitte tenner: “Det å handle med deg Vesla, er et sant mareritt!” “Pjuh” kom det resolutt, “Så lenge det er et mareritt, er det ikke på ekte!” 😏

i morgen drar jeg hjem. Det er altså siste kveld i Alanya. Byen jeg har hatt så blandet følelser for siste årene. Nå forlater jeg plassen jeg fikk tatt tilbake den siste brikken jeg manglet i meg selv. Der jeg ble knust, men også der jeg ble hel igjen.

Alanya er så masse. Alle som har vært her har sin historie. Jeg har fortalt min..

Månen holder meg med selskap mens jeg nyter en mojito før jeg skal dra på shopping med en venninne og hennes skjønne datter. Ferien som jeg gruet meg litt for at skulle bli ensom, ble alt annet.

Jeg har feiret litt i dag. Gitt meg selv en premie  for å utfordre meg selv. Ha gått utenfor komfortsonen så til de grader. Men jeg har også utfordret min egen redsel og engstelse. Jeg er ikke redd! «Veni, Vidi, Vici» Jeg kom, jeg så, jeg vant!

Jeg bestemte meg for å vinne og det har jeg gjort. Jeg har vunnet min kamp, da måtte jeg ha mitt totem. Mitt eget monument over hva jeg har lagt bak meg.