I går hadde jeg en solid hviledag fra alt som heter bygg- og anleggsvirksomhet. Jeg hadde bare behov for meg selv. Etter å ha frekventert sofaen en stund, tok jeg Daisy, den lille firbeinte, med meg på tur. Både hun og jeg har behov for litt.. ehh.. ja, økt blodsirkulasjon! Klærne mine, og pelsen hennes begynner å bli litt trang liksom.
Det lukter så deilig når man går i skogen om sommeren. Jammen ta fant jeg ikke litt blåbær også. Hunden tuslet litt frem og tilbake og var litt skeptisk. Hun synes trær og busker som beveger seg i vinden er litt skumle, derfor forsøkte hun tidvis å gå klint inntil meg. Jeg bare lo av den søte lille reddharen og nøt stunden. Helt til jeg måtte tisse!
(Note to self: Ikke drikk en boks brus rett før du skal ut å gå tur. Du er 51 år, og snart i den inkontinense tidsalder, og det er ikke do i skogen!)
Å tisse i skogen med en nervøs valp ved siden av meg.. Det kunne jo ikke gå bra. Nei, det må være en greie for spesielt interesserte. Ikke for meg. Så da var det bare å traske videre, dog med raskere skritt. Jeg måtte finne en do. Ett par kilometer senere hadde jeg fått trent bekkenbunnen med en anstendig mengde knipeøvelser, og jeg nærmet med det lokale vannhullet. (Bare tanken på ordet vannhull gjorde at jeg måtte tisse enda mer!) Siden det var varmt og fint ute regnet jeg med at det alltids satt noen på uteserveringen som kunne passe pelsklingen mens jeg løp inn med mitt nødne ærend. Typisk min flaks var det ingen der! Daisy har aldri stått alene ute, så det var ikke et alternativ. Hun hadde blitt vettskremt og bjeffet så hysterisk at mattilsynet hadde dukket opp sporenstreks!
Ok, da var det bare å traske videre. Nå var jeg blitt så tissetrengt at hadde jeg møtt en lege ville han trodd at jeg hadde gulsott, for jeg er sikker på at det skulpet gult opp til øynene mine! Jada, jeg vet at det ikke er et direkte fallerende bilde av situasjonen, men sånn var det bare. Er du klar over hvor vanskelig og VONDT det er å gå fort når du virkelig må tisse? Heldigvis nærmet jeg meg huset til venninnen, og ringte for å forsikre meg om at hun var hjemme og kunne la meg få unslippe mine lidelser, men svarte hun? Neida, det gjorde hun ikke! Jeg bestemte meg for å ta sjansen likevel. Alternativet.. ja, det ville jeg ikke tenke på, men jeg var klar for om nødvendig å bryte meg inn. Eller bruke reservenøkkelen om nødvendig.
Da jeg nærmet meg ringte hunheldigvis tilbake, og forsikret meg om at hun skulle ha døra åpen og stå klar til å ta bikkja i det jeg kom og fikk løpe rett på badet. Skal si jeg fikk ny giv, og aldri har jeg vært så glad for å se noen stå å vente på meg. Åh, for en lykke! Det var i grevens tid for å si det sånn.
Så da er det bare å håpe at jeg har lært en gang for alle, selv om jeg egentlig ikke tror det. Det er vel ikke første gangen at jeg glemmer doturen før jeg går, men forhåpentligvis siste. Å tisse i skogen uten en hund er greit, men med en som står å snuser deg opp i rumpa.. Nei, det er fortsatt for spesielt interesserte.
