Alt godt har en ende, og det gjelder ferien også. Det skal sies at ferien ikke er over selv om ferieturen er slutt. I går kveld kom vi hjem til gamlelandet igjen.
Herlighet for et rot det var før vi var ferdig-pakket. Ferie med en 14 åring i tre uker i en liten leilighet fører til mye rot!
Venninnen min lo godt hver gang jeg kjeftet og ryddet etter rotekoppen. Hun lurte på hvordan jeg forventet at Vesla skulle lære seg å rydde etter seg selv når jeg tok opp etter henne hele tiden. Ok, point taken!
Vesla hoppet forøvrig av i Oslo, for å være hos pappa’n noen dager, mens jeg og venninnen dro opp til kalde nord. Fra 38 grader og strålende sol, til 11 grader og regn! Likevel var det litt godt å komme hjem.
Siden streiken er vedvarende var det litt stress å få logistikken på plass slik at vi alle kom oss dit vi skulle. Det ordnet seg til slutt, men det er liten sympati for de streikende her i gården. Takk og pris for at vi har hatt økonomisk ryggrad, for hvis ikke hadde nok ferien blitt ødelagt av alt kaoset.
Tre uker gikk så altfor fort. Jeg savnet de hjemme, men jeg savnet ikke å dra hjem.
Snuppa var nok den som gleder seg mest til å få meg hjem. Etter tre uker alene med pelsballene, der lille Daisy fikk første løpetid og Monty gikk i sultestreik i frustrasjon over godsakene han ikke fikk nyte godt av, var hun rimelig lei bikkjene. Det har visst nok vært et komplett galehus etter som jeg har forstått. Men nå er jeg hjemme, og resten av ferien skal i utgangspunktet nytes i hjemmets lune rede.