Nå har det gått en uke hvor jeg har regjert i ensom majestet. Presidenten (Les:Vesla) har pappa tid, og koser seg på solfylte Østlandet mens jeg regner bort her nord. Uken har vært fylt opp med gjøremål, og jeg er ganske sikker på at det er endel som tenker at jeg ikke er spesielt god på å være alene.
Akkurat nå sitter jeg i stua, og det er helt stille i huset. Pels-prinsessa sover, og eneste som høres er duringen av en gressklipper i nabolaget. Det er en nytelse å høre på ingenting. Kjenne at tankene vandrer helt sine egne veier og streifer innom trivielle tema som ikke egner til å fenge over tid. Jeg er alene i livet mitt akkurat nå. Jeg er alene men ikke ensom. Jeg liker å være i mitt eget selskap og gjennomføre mentale diskusjoner og samtaler med meg selv. Liksom få tid til å samle hodet litt.
Egentlig er det litt rart, for når jeg er helt alene kjenner jeg aldri på ensomhetsfølelsen.
Jeg omgåes ofte mange mennesker på en gang, enten det er i privat regi eller gjennom jobb, og ikke minst når jeg følger opp Vesla på fritidsaktiviteter. Motsetningen er da at jeg blir tappet for energi og blir helt tom liksom. Det åpenbarer seg at andre henter energi fra hverandre, mens jeg synes energien min suges ut sakte men sikkert. Da kan jeg føle meg ensom. Midt i blandt alle andre mennesker som ler og koser seg sammen, sitter jeg å føler meg dønn alene. Det skal sies at det ikke er sånnhele tiden, men det skjer..
I dag føler jeg meg som top of the pops! Jeg er alene i huset og jeg har ørens fred, og det er en deilig greie man overhode ikke skal kimse av.
Heidi er blitt 100 år og trives best i sitt eget selskap med bunningen i fanget!
jeg elsker å være alene. Kanskje det er helt normalt for introverter? jeg føler meg også sugd av energi når jeg er for mye med andre mennesker
Ja, det blir sagt at det er ganske vanlig. 🤗