livetmedvesla

Ingen tvil om at det har vært lange dager med mye jobbing. Jeg har ikke hatt tid til å titte innom bloggen engang. Det er så jeg nesten har abstinenser for både å lese og skrive! Endelig ble det i det minste juleferie. Det var kjærkomment, for huset ser ut som en alvorlig katastrofe-ruin, og er så skittent at jeg nesten føler for å desinfisere meg selv når jeg går inn og ut. Men nå er jeg i gang!

Jeg har gjort ferdig rommet som Lille Storebror skal bruke i jula, og det manglet bare en sovesofa der inne. Men jeg stresset rundt på nettet, og fant en knall billig som jeg bestilte levert rett hjem. Easy peasy! One down, many to go! I går kveld fikk jeg varsel om at varen var under levering, og estimert ankomst var 23.desember. Kan det bli bedre? Da er unge lovende kommet, og kan sku den opp selv. Jeg tenkte bare å sjekke målene slik at jeg kunne planlegge hvordan den skulle stå.

Det var ikke fritt for at jeg fikk et aldri så lite hakeslipp. Jeg hadde ikke kjøpt sovesofa, men kjøpt TREKK til en sovesofa. Til og med til en sovesofa jeg ikke har! Snakk om å være koma-hode. Ført ble jeg litt jente-sur, men så begynte jeg å le. Hva annet er det å vente? Når alt skal gjøres i et helsikes tempo og jeg alltid gjør mange ting på en gang,  blir det fort litt rot. Samma det. Gjort er gjort. Jeg får i det minste returnert varene på en grei måte. De i butikken lo godt da jeg forklarte kaoset. De lurte på om jeg ønsket sovesofaen også, men den kostet en liten formue, så det var uaktuelt. Selvsagt gjorde den det. Når trekket kostet like mye som en sovesofa koster hos en annen leverandør, sier det seg selv at sovesofaen er for dyr.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men nå er det ferie om ikke annet! Jeg har fått tapetsert ferdig rommet til Vesla, og fått litt kontroll på alt tøyet vårt som har vært strødd rundt hele huset, så det går fremover.
Det blir jul enten jeg vil eller ikke, og jeg tenker at om noen har noen innsigelser på rotet mitt så skal jeg vise dem hvor jeg har vaskebøtte, kluter og mopp, og ikke stå i veien for arbeidet!

Jeg er nemlig på shopping med Snuppa, og vurderer å kjøpe meg ny fuskepels-lue. Ellers er det dags å finne gaven som er merket med Til Mor, Fra Mor. Garantert den morsomste gaven å kjøpe!

Da har mor i huset i det minste fått tråklet sammen kostymet som Vesla skal bruke i helga. Pynten er ikke på plass, men den henger i det minste sammen. Så vidt!

Håndholdt symaskin?! Piss meg i øret, for no tull! Det er ikke noe for glade amatører. Det vil si, jeg ga det vel egentlig ikke en fair sjanse. Med en gang jeg begynte å sy, begynte jeg å plages.  Da ga jeg rett og slett opp, for bruksanvisningen var ikke mye til hjelp uten forstørrelsesglass og tiden for å prøve og feile så mye, var ikke tilstede. Da var det bare å sy for hånd da..

Pene, nette og jevne sting. Nja.. Kanskje ikke helt sånn, men godt nok frem til jeg kan få lånt en skikkelig symaskin til å sy over sømmene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Resultatet? Det var bedre enn forventet om ikke annet. Foten ble ca 15 cm for kort, og armen er tilpasset en 3XL i herrestørrelse! What ever! Den henger sammen om ikke annet.

Jeg fikk faktisk håpefulle til å prøve OG fikk lov å ta bilde av elendigheten. Det svarte på beina er en thights hun hadde på fra før av, så det er ikke en del av drakten. Den skal hun ikke bruke når hun danser. Da er det erstattet av bar hud.

Det fine med å tråkle først, er at da kan man ennå justere og fikse på det som ikke ser bra ut. Så da er det håp? Kanskje jeg egentlig har litt av de kreative evnene jeg går rundt å skryter på meg?  Jeg blir nok neppe noen ny Jenny Skavland, men jeg hevder at jeg klarer meg overraskende bra likevel.

Jeg har feid all min egentvil til side, og bestemt meg for at jeg fikser dette og at det skal bli spektakulært når hun danser, og hvorfor skulle det ikke bli det? Jeg har jo kjøpt opp halve varebeholdningen på hobbybutikkene for å få det til, så det er ikke råvarene det skorter på i såfall. Blir det for ille får jeg bare kamuflere galskapen med så mye glitter at det ikke synes. Men jeg har trua!

Det ordner seg som regel for snille piker til slutt! Hvis ikke har jeg min mamma som plan B! Mamma fikser alt!❤

At jeg lever som litt som en Pippi-figur av og til, bør det ikke hverken  herske noen tvil om, ei heller overraske noen.  «Det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!» Dumdristig eller overmodig, kalles det!

Jeg har påtatt meg å sy et dansekostyme til min lille danserinne. Den skal være ferdig til søndag, så det passer jo flott i min rolige førjuls-hverdag. Hvor vanskelig kan det være liksom? Tenkte jeg. Det er jo bare å ta en gammel dansedrakt, og få på noe kult stasj, så blir det easy peasy! Tenkte jeg. Jeg skal slutte å tenke så mye..

Visjonen for drakten er jorda, så her snakker vi jord, blader, himmel og vann. Kanskje også noen blomster. Det skal glitre og skinne om kapp med sola. Det kan vel ikke være umulig å få til selv for en lekmann med 50 i handikapp på praktisk gjennomføring? At danseinstruktør i tillegg ønsket drakten usymmetrisk med bare en arm og en fot ble litt verre følte jeg, og hvisket i mitt stille sinn: «Du er på jævlig tynn is her Heidi..»

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så var det glitter, rhinestones og rysjer. Hver for seg uproblematisk, men når alt dette pakkes sammen bør det jo se høvelig estetisk vakkert ut også. I såfall på lang avstand, sa instruktøren. Gi meg styrke! Jeg ble svett bare med tanken, og har derfor fortrengt tanken på oppgaven så lenge som mulig.

Klokka går ubønnhørlig fort, og i går var det onsdag. Tikk Takk! Altså måtte jeg ut å skaffe det jeg trengte. Innkjøpene kostet en aldri så liten formue i seg selv, men hadde ikke ork til å begynne å lete gjennom det jeg allerede har, så da måtte det bare bli sånn.

Kvelden ble brukt på å få alle de strategiske målene av Vesla, slik at vi var sikre på at kostymet passer når hun tar det på. Det sier seg selv. Når jeg først skal gjøre det, vil jeg jo at det skal bli suksess.
Så begynte jeg å klippe til stoffet til arm og fot.. Hodet mitt var ikke påkoblet, så jeg tenkte det bare var å klippe ut noen kvadrater og sy de sammen. DET ble ikke særlig pent. Jeg så det straks jeg hadde klippet stoffet til. Så da var det bare for mor å klippe  på nytt, men da med en thights som mal. Nå var jeg klar til å sy!

Symaskinen min er i symaskin-himmelen. Jeg kapitulerte da jeg innså jeg plages mer enn jeg fikk til, så da måtte en av oss gå. Det ble den som måtte forlate. Planen var derfor å sy dette for hånd, men jeg innså at jeg er altfor lat til det. Derfor kjøpte jeg en håndholdt symaskin. Det kommer nok til å gjøre jobben enklere! Tenkte jeg.

Jeg pakket den opp og tok frem en prøvelapp for å teste litt. Satan i gatan! Jeg har åpenbart overvurdert mine håndarbeidsskills! Jeg fikk faenskapet til å fungere, men for å få en høvelig grei søm, krever maskinen litt øving. Det har jeg overhode ikke tid til. Men jeg fikk i det minste studert makkverket visuelt, men instruksjonsheftet klarte jeg ikke å lese, ikke engang med briller. Ikke bare er maskinen liten, men instruksjonene var skrevet med så små bokstaver at jeg trenger kikkert for å klare å lese. Da var det stopp på all min velvilje. Maskinen gikk ene veien, instruksjonsheftet andre! Kapitulasjonen for kvelden var et faktum.

Søsteren min har tilbydd hjelp, og hun er ganske dyktig. Mamma har vært skredder med kjolesøm, så hjelpen bør være lett å finne. Men neida! Klare selv! Dessuten tror jeg mor vil få tarmslyng om hun ser mitt noe ulekre design. Så er det noe med at undertegnede er en egoist som bare stoler på deg selv. Dumt når man jobber under sviktende forutsetninger..

I dag er det torsdag og jeg kjenner det krible litt i kroppen over oppgaven. Det er overhode ikke av spenning og fryd, men snarere av stress og frykt! Dette kommer til bli mitt første og eneste prosjekt som designer, og jeg frykter min datters dom over arbeidet HVIS det blir ferdig.

For ettertiden skal jeg enten kjøpe ferdige kostymer til ungen, eller betale noen andre for å lage det. Dette er nok en ting man bare gjør èn gang.

Vesla og jeg var enige om at rommet hennes oppe var et begredelig skue. Tapeten var uten tvil en tanke voldsom, og rommet virket kaldt og kjedelig. Ergo startet vi prosjekt ungdomsrom på vanlig vis, altså impuls! Det var ikke noen ting som var planlagt eller som vi hadde tenkt nøye gjennom. Det måtte jo bare bli kaos, men artig kaos!
Først måtte panelen males, for den var opprinnelig hvit. Vesla vil ha blondegardiner foran inngangen til knevegg-senga, og der inne har hun LED-lys og nattbord.

Så ble ytterveggen tapetsert i en mørk nesten sort tapet med litt lillaskjær i mønsteret. Her gjorde jeg omtrent alle feil man kan gjøre når man legger tapet, men sånn er det av og til. Man er ikke verdensmester hele tida. Til slutt kom jeg i mål, sliten og oppgitt over meg selv.

Nå er det en vegg igjen å tapetsere, og så skal det legges nytt golv. Med tanke på at jeg har vært så treg med alt til nå, blir jeg sikkert ikke ferdig før til sommeren! Det som er helt sikkert, er at det ikke blir i dag, men en dag blir det..

Det er så mange kreative sjeler her inne som lager den ene morsomme konkurransen etter den andre. Jeg blir så imponert! Noen har spørrekonkuranser, andre lager flotte håndarbeidsprodukter og kreative greier med bilder og tegninger. Jeg blir så inspirert. Jeg vil også ha en konkurranse på bloggen min!

Jeg har fundert lenge på  hvilken førjuls-syssel jeg kunne finne på, og som vil gi alle en fair mulighet til å vinne en liten oppmuntring til jul. Premien er alt planlagt. Jeg skal fylle en kurv med noen vinflasker og litt flaxlodd, sjokolade og nøtter. Altså noe for enhver smak. Vil du bli med å vinne kanskje? Jeg skjønner ikke hvordan noen kan si nei til et slikt lukurativt tilbud. Ikke er det vanskelig heller! Her gjelder det bare å trø til!

Konkurransen er såre enkel, og skal stimulere til planmessighet, nøyaktighet og det å være ærekjær. Det eneste du trenger å gjøre er å møte opp hos meg. Hvordan du vil løse oppgaven velger du selv, enten du vil tapetsere, sjaue, legge gulv, vaske, styrke klær eller bake til jul. Fritt valg og definitivt noe for enhver smak! Jeg holder verktøykiste, vaskesaker eller bakeredskaper. For hver time du jobber skriver jeg ned navnet ditt en gang. Tre timer arbeid gir altså tre ganger større sjanse for å vinne, så her gjelder det å ha stamina.

Konkurransen går hver dag mellom 17.00-20.00 helt frem til lillejul aften, og man kan delta så mange ganger man vil, her er nok å finne på! Så da er det bare å oppfordre til å melde dere på, og jeg lover at jeg stiller med kaffe!!