Vesla og jeg var enige om at rommet hennes oppe var et begredelig skue. Tapeten var uten tvil en tanke voldsom, og rommet virket kaldt og kjedelig. Ergo startet vi prosjekt ungdomsrom på vanlig vis, altså impuls! Det var ikke noen ting som var planlagt eller som vi hadde tenkt nøye gjennom. Det måtte jo bare bli kaos, men artig kaos!
Så ble ytterveggen tapetsert i en mørk nesten sort tapet med litt lillaskjær i mønsteret. Her gjorde jeg omtrent alle feil man kan gjøre når man legger tapet, men sånn er det av og til. Man er ikke verdensmester hele tida. Til slutt kom jeg i mål, sliten og oppgitt over meg selv.
Nå er det en vegg igjen å tapetsere, og så skal det legges nytt golv. Med tanke på at jeg har vært så treg med alt til nå, blir jeg sikkert ikke ferdig før til sommeren! Det som er helt sikkert, er at det ikke blir i dag, men en dag blir det..
Bra du kaster deg ut i ting, og man lærer jo av å feile. Fint du deler det som ikke er det perfekte også
Ha en fin kveld! 
Livet er ikke perfekt, og aller minst meg
Men tusen takk for fine ord 
Ingen er perfekte, men alle er vi gode nok!
Enig med deg!
Alle er vi mennesker som lærer, og ingen er vi perfekte
Ønsker deg en kjempefin torsdag
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Ble bra til slutt