Nå står straks et nytt år med nye muligheter på trappen og banker på.  Foran oss ligger et år der økonomene alt har spådd at det vil bli tøffere for de fleste, det til tross for at vi i 2022 opplevde at vesentlig flere begynte å slite økonomisk grunnet økte strømpriser, økt rentenivå og generelt økte priser på det meste i samfunnet. Køene til de organisasjonene som deler ut almisser og bistand blir stadig lengre, og flere trenger hjelp for å klare den økte økonomiske belastningen. Det er ikke alle som lengre kan spise seg mett hver dag. Mange beretninger om mennesker i nød avdekkes daglig.

Mange vil nok stramme inn der de kan dette året, og ikke minst utnytte de mulighetene de kan for å spare inn noen kroner. Å planlegge økonomien er neppe så dumt slik som utviklingen tegner å bli, men for noen er det ikke midler å planlegge med. For dem gjelder det bare å holde hodet over vannet så godt det lar deg gjøre, og prøve å holde seg i gang så godt det går.

Fra 1/1-23 trer det noen lovendringer i kraft. Disse vil påvirke oss i større eller mindre grad, og omhandler blant annet økt periode med omsorgspenger,  fri rettshjelp til flere, forenklet voldserstatning, våpenamnesti, bedre krav til hundehold og skatteendring av BSU.

BSU er boligspar for ungdom. Ungdom som sparer til sin første bolig har fått 20 % skattefradrag på innsatt beløp i inntektsåret. I lys av hvor vanskelig det er for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet har BSU vært et særdeles godt markedstiltak. Det er spesielt viktig for de unge voksne som ikke får hjelp fra foreldrene til å kjøpe bolig, og dem er det blitt mange av.

Likevel presterer altså staten å redusere skattefradraget fra 20 til 10%. Seriøst! Disse som lite har skal få redusert skattefradraget som stimulerer til å spare til egen bolig? Hvor i all verden er det sosialpolitisk korrekt? Valget er altså å redusere et positivt incitament til sparing for den mest sårbare gruppen av boligkjøpere.

Jeg skjønner til en viss grad at staten nå krever utflytteskatt fra de som tar med seg millionene sine til skatteparadis også etter fem år, men å redusere et fradrag som maksimalt var på 5500 til maksimalt 2750 for de som ikke har egne verdier i fast bolig er for meg å gå baklengs inn i fremtiden. Det er hare småpenger for staten, men viktig for en gruppe som sliter. Helt teit spør du meg!

Med dette tenker jeg staten har bommet på nyttårs hilsenen til de unge og har sendt de et stort f..k you, fremfor Et riktig godt nytt år ønskes. På tide med ny kommunikasjonsrådgiver kanskje?

 

Hvis julen fortsetter som nå, blir jeg selve definisjonen på latskap. Jeg gjør nesten ikke noen ting annet enn å slumre på sofaen og gå mellom å se filmer og å lese bøker mens jeg gumler julens godsaker. I dag var det så ille at jeg ringte opp til Vesla for å be henne hente brus til meg bare for at jeg lå så godt under pleddet og så en film.. Dette kan jeg fint leve med, men det blir nok kjedelig over tid. Faktisk er det begynt å bli bitte lite kjedelig allerede. Det bare etter to dager!

Helt klart at jeg ikke er typen til å bare sitte her å ikke gjøre noe, men det har vært litt godt også. Fra i morgen blir det andre boller. Da skal jeg begynne å kvitte meg med skrot, og få kastet alt jeg burde kvittet meg med før jul.

Studenten gikk ned for telling i dag. Noroviruset som herjer her oppe har tatt henne. Virker som viruset ikke har fått med seg at det er ferie. Snuppa er i isolat på rommet, og alle flater  hun har tatt på er kloret ned. Håper det blir med det, og at ingen andre blir smittet. Kjedelig å bruke jula til å være syk, men mamma’n har kjøpt Farris, eplemost og salt kjeks, så vi skal nok få stablet henne på beina igjen. Litt kjærlighet og omsorg gjør det nok bedre.

Jeg har nesten ikke sett Vesla i jula. Etter at rommet hennes ble ferdig har hun kun hatt tilholdssted der. Nytter ikke å rope på henne, for det er null respons. Eneste muligheten er å ringe på FaceTime. Da kan det hende hun svarer. Jaja, det er vel sånn det er med ungdommen nå for tiden. Skal man oppnå kontakt med abonnenten, må man bruke mobilen.
Jeg trøster meg med at hun dukker opp når hun må fylle opp beholdningen når hun er fri for godteri eller brus, men bortsett fra det er det sosiale medier som teller denne jula.

Jula går sin skeive gang her i huset, og fortsatt er det om å gjøre å kose seg maksimalt før hverdagen innhenter oss igjen.

Endelig en sofa-slite-dag. Snakk om å nyte jula. Det er dette romjula er til. Rett og slett nyte litt fred og ro. Lille Storebror er dratt hjem, Snuppa har vært på jobb er ite med noen venninner. Vesla og meg sitter i pysjen og ser film mens vi trøkker i oss godteri og masse annen nei-mat. Det er jul! Seint på kvelden, men fortsatt jul.

Vi har skapt noen fine minner så langt, men nå var det behov for å ligge litt på lading. Egentlig  burde vi vært litt ute, men det har vært en skikkelig deilig dag innendørs.

Dagen i dag har bare vært deilig, og alt det jula handler om. Familie, kos, fred og ro. Dette var sårt etterlengtet.

Snuppa som er fattig student, må bruke ferien til å jobbe litt. Tross alt må vi jo alle tjene til livets opphold, og Only Fans var ikke et alternativ for henne. Hun har mer klasse enn som så. Derfor jobber hun som en helt, og skal på nesten hele jula. I dag stod jeg opp og spiste frokost med henne. Det vil si, jeg var alt våken når hun stod opp.

Jula er hvit i år. Hvit i dobbelt forstand. Snøen bøtter ned, og mor droppet vinglasset og juleakevitten. Jeg er ikke fanatisk, men jeg hadde ikke lyst på denne gang.

Snill som jeg er, kjørte jeg Snuppa på jobb i morges. Mor står da alltid til tjeneste for englebarna når de trenger det.

Da jeg kom tilbake, oppdaget jeg noe ekkelt! Det var fotspor FRA huset, men ingen fotspor inn TIL huset! Hvem kan ha gått ut, når alle sammen fortsatt lå inne å sov?
Merkelig! Det ga meg litt tankebry. Hadde noen i huset fått en gjest i løpet av natten, og så var denne dratt?

Så slo det meg. Jeg fikk nemlig en brå oppvåkning av pels-prinsessa i dag. Selv om klokka bare var 05.40, måtte hun akutt tisse. Bare å kle på seg å gå ut. Da jeg kom meg ned og ut, så jeg at det hadde snødd endel i løpet av natta, så jeg tok spaden med meg på terrassen bak huset og måket av foran terrassedøren slik at jeg kan slippe hundene ut den veien. Da jeg var ferdig, hadde den våte hårballen tisset, og vi gikk INN terrassedøren. Det var altså meg selv som var den skumle vandreren. Sånn er det med oss i korttidsminne-foreningen. Hodebry til ingen nytte altså.

Mens jeg satt å funderte over hvor dramatisk jeg kan være, kom Lille Storebror som en søvngjenger inn i stua. Alarmtelefonen hans var gått, og han måtte på jobb. Mamma stilte selvsagt opp, og 38 minutter etterpå var han på jobb i byen. (De ungene må se å få seg egne biler!)

Det er første juledag og rød dag, så regner med at de får lønn så det monner, men det jeg lurer mest på, er om jeg får doble mamma-poeng? Det er jo bare 364 dager igjen til jul, og mammapoeng-samlingen er begynt.

 

Her er hverken syv sorter i hus, eller rundvasken tatt, men det er jul likevel. Akkurat som jeg forutså, kom ikke Mattilsynet, så manglende rydding og husvask er null stress. Det som mangler av forberedelser tar vi igjen på sjarm.

Lille Storebror kom i går,  og med seg hadde han en sovesofa som ble kjøpt brukt. Godt var det, for jeg bestilte jo bare sovesofa-trekk.

Apropos det. I går forsøkte Posten å levere trekket. Butikken som solgte, sa jeg bare skulle avstå fra å ta imot, så ville pakken bli returnert til selger. Vesla var nøye instruert om dette. Omsider kom leveransen,  og håpefulle gikk i døren.
Hun var helt stresset da hun kom inn igjen, og jeg spurte hva det var som stod på. Hun fortalte at betjenten hadde spurt etter meg, og da hadde Vesla svart at jeg ikke bodde her, og hun ikke visste hvem jeg var eller hvor jeg bodde. Måpende ble jeg stående å se på henne et øyeblikk før jeg sprutet ut i full latter.

Vesla parerte at hun ble så stresset, og ikke turte å si at vi ikke skulle ha pakken. Da jeg omsider sluttet å le måtte jeg fortelle henne at det var litt sær måte å løse det på, spesielt siden postbetjenten bor like opp i gata og vet utmerket godt hvem jeg er og hvor jeg bor.
Skal tro hva hun tenkte da Vesla benektet kjennskap til min eksistens?

Så var vi samlet da. Vesla, Lille Storebror, Snuppa og meg. Vi fikk opp strømpene, både to- og firbeinte. Vi har jo forhåpentligvis stort sett vært snille alle sammen.
Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt vis, med Harry Potter og de vises stein. En ytterst koselig stund,  og julefreden senket seg.

Vesla er ennå ikke for stor til å glede seg til jul, og hun fikk ikke helt roen før langt etter midnatt. Det betyr at hun må ha en liten pause fra julemorgen før feiringen starter for alvor. Hun ble akkompagnert av de firbeinte som var mett og god av all snopen de fikk i strømpene sine.

Da er det igjen bevist. Ingen trenger masse vasking, baking, pynting eller stress for å få ei fin jul. Alt du trenger er tilstedeværelse i livet ditt.
Med dette ønsker jeg og Vesla alle en riktig nydelig jul og en minnerik julekveld ❤️

«Det kom kasta på som julekvelden på kjerringa», sa hun mens hun løp rundt i butikkene og panikk-handlet det siste som må være i hus før julekvelden bare kan komme. Materialismes æra er et faktum. Vi har i overflod, og går inn i julen med idylliske bilder av kjærlige familier som overøser hverandre med oppmerksomhet og godhet.

I går gjorde jeg det jeg ikke under noen omstendigheter skulle gjøre. Jeg ble sittende foran TV, fremfor å vaske meg ferdig. Snuppa satte på en dokumentar om en liten gutt som ble mishandlet til døde av mor og stefar. Historien har klare paralleller til drapet på lille Christoffer Khile Gjerstad her i Norge. Historien var så sterk at jeg ikke klarte å slå av TV før etter flere episoder. Det var er ras av følelser mens jeg satt paralysert å så på. Jeg var sint, forbannet, trist, på gråten,  oppgitt og frustrert. Hvordan kan noen være så jævlige mot et lite barn, og enda verre, hvordan kan noen motta så alvorlige bekymringsmeldinger som det offentlige fikk, uten å gjøre noe med det? Hvor ignorant går det an å være?

Det verste å tenke på var at dette barnet gikk rundt å var konstant redd hele tiden. Tenk deg et liv der du er redd for å si og gjøre noe som helst, for alt du gjør eller ikke gjør, blir du straffet for. Det ultimate svik er når det er de du elsker mest som skader deg i tillegg.

Nei, livet er sannelig ikke for amatører!

Jeg skal fortelle mer om serien når jeg har sett den ferdig, men den anbefales ikke for sarte sjeler. Jeg måtte svelge og svelge, og definitivt pusse nesen noen ganger mens jeg så på. Den var brutal og ærlig, men det blir nok ikke foretrukken serie i jula. Denne serien byr ikke akkurat på familiekos, snarere en brutal virkelighet. Sånne ting man ikke vil ta inn over seg mens julefreden senker seg.

Jeg oppfordrer alle til virkelig å se de små rundt dere. Har dere mistanker om at noen av de lider overlast, så følg med litt ekstra. Ta kontakt med barnevern eller andre som kan sjekke at barnet har det bra. Selv om det er jul og vi stort sett er opptatt med å være lykkelig, er det lov å vise at man bryr seg. Det kan faktisk være forskjell på liv og død.

.

Nå nærmer jula seg med stormskritt, og tiden renner ut for å få alt ferdig for en perfekt jul. Gavene skal ligge under det pyntete treet, hver krik og krok av huset skal være ryddet og vasket. Det skal bugne av god mat i skuffer og skap, og fryseren skal være stappet.

Ungenes nye jule klær skal henge klart, rene og ny støkne. Strømpene er hengt opp på rekke og rad. Drømmejula står for døra.

Dette er kjøkkenet mitt. Eneste rommet som er «overflate-ryddet». Overflate-rydding betyr at alt rotet er stuet inn i skap og boder for å ikke synes. Det kunne jeg godt ha gjort i hele huset, men jeg blir stressa av det. Jeg liker å rydde i skuffer og skap, og få kastet all overflødig søppel som har samlet seg opp gjennom året. Mens det står på ser ikke huset like harmonisk ut.


Jeg har vært litt småhissig i det siste. Virkelig kjent på julestresset. Kontoen er minimert, ingenting er bakt, og det har vært nok av andre ting å henge fingrene i. Mange grunner til å være grinete.

Det er det slutt på nå. Jula kommer enten jeg er klar for det eller ikke. Hvis jeg skal bruke tida frem til julaften med å stresse, er jeg bare sliten og orker ikke kose meg. Da er jo hele poenget med å feire jul med familien borte.
Jeg gjør det jeg rekker, og gir katta i resten. Vi får det fint likevel, for vi får tross alt være sammen med familien. Kan det bli bedre enn det?

Det blir i såfall ikke noe bra om jeg løper rundt her og stresser som ei haulaus høne. Da blir ingenting gjort.

Nå er ungdomsrommet til Vesla ferdig. Vi venter bare på ny panelovn som skal settes opp. Hun hadde en hvit, men det ser nok bedre ut med en svart, så da må vi ha ny. Når den er på plass, gjenstår det bare å få opp juletreet.

Det er med sorg i hjertet at jeg må berette at den lille sorte ikke lengre er helt som den skal. Neida, jeg snakker ikke engang om den lille sorte som en sexy liten kreasjon som smøg seg elegant rundt kroppen min den gang for lenge siden. Den vil jeg nok aldri noen gang komme inn i igjen, om jeg ønsker det aldri så mye. Den er nok utenfor rekkevidde for min eminente kropp i dag.

Nei, det er nok den andre lille sorte som har fått juling. Altså bilen min.

I dag har den fått stifte bekjennskap med en annen bil mens jeg var å shoppet. Da jeg kom hesblesende tilbake til bilen etter endt shoppingen, så jeg en gul lapp under vinduspusseren, og trodde jeg hadde fått nok en parkeringsbot. Jeg ble oppgitt, for jeg hadde da betalt parkering for enda noen minutter? Men det var ikke bot, det var noen som forklarte at de var uheldige å rygge på bilen. Takk for ærlige sjeler.

Men helt seriøst så er det bare en bil, så null stress. Det er bare kjedelig å måtte få den reparert tre dager etter at den var på EU kontroll, og ble godkjent uten noe mikk makk. Jeg liker biler uten mikk makk, for mikk makk er dyrt for meg. Jeg kan nemlig ikke fikse noe på bilen selv.

Nå må den lille sorte inn på verksted en gang etter jul for å bli like fin igjen, men det fikser seg sikkert. Den andre lille sorte er det verre med, for forsøker jeg å få på den, enten før og etter jul, er jeg rimelig sikker på at fruen i huset vil se mer sjelden enn vakker ut, og det skal mer enn en runde på verksted til, for å fikse at den ser bra ut.

I dag fikk Kjerringtanker meg til å begynne å le. Jeg lo til tårene trillet, og jeg går ennå rundt her og humrer. Det begynte med at jeg la ut et innlegg om at jeg trodde jeg hadde kjøpt en sovesofa, men så viste det seg at jeg bare hadde kjøpt trekket. Kjedelig sak, men det ordner seg nok. Så kom det en aldri så liten historie fra Kjerringtanker, og nå ler jeg meg krokete her.

Slike historeier bare makes my day. Kanskje er det fordi jeg kjenner meg så igjen og kunne gjort akkurat det samme, eller at jeg ser for meg panikken mår man har invitert til selskap og ikke har et bord å servere fra. De fant nok sikkert en løsning, men jeg ser for meg pappeskene med duk og finserviset på. Uansett så digger jeg slike små morsomheter. Det gjør bare dagen så mye finere. Takk til Kjerringtanker.

Ingen tvil om at det har vært lange dager med mye jobbing. Jeg har ikke hatt tid til å titte innom bloggen engang. Det er så jeg nesten har abstinenser for både å lese og skrive! Endelig ble det i det minste juleferie. Det var kjærkomment, for huset ser ut som en alvorlig katastrofe-ruin, og er så skittent at jeg nesten føler for å desinfisere meg selv når jeg går inn og ut. Men nå er jeg i gang!

Jeg har gjort ferdig rommet som Lille Storebror skal bruke i jula, og det manglet bare en sovesofa der inne. Men jeg stresset rundt på nettet, og fant en knall billig som jeg bestilte levert rett hjem. Easy peasy! One down, many to go! I går kveld fikk jeg varsel om at varen var under levering, og estimert ankomst var 23.desember. Kan det bli bedre? Da er unge lovende kommet, og kan sku den opp selv. Jeg tenkte bare å sjekke målene slik at jeg kunne planlegge hvordan den skulle stå.

Det var ikke fritt for at jeg fikk et aldri så lite hakeslipp. Jeg hadde ikke kjøpt sovesofa, men kjøpt TREKK til en sovesofa. Til og med til en sovesofa jeg ikke har! Snakk om å være koma-hode. Ført ble jeg litt jente-sur, men så begynte jeg å le. Hva annet er det å vente? Når alt skal gjøres i et helsikes tempo og jeg alltid gjør mange ting på en gang,  blir det fort litt rot. Samma det. Gjort er gjort. Jeg får i det minste returnert varene på en grei måte. De i butikken lo godt da jeg forklarte kaoset. De lurte på om jeg ønsket sovesofaen også, men den kostet en liten formue, så det var uaktuelt. Selvsagt gjorde den det. Når trekket kostet like mye som en sovesofa koster hos en annen leverandør, sier det seg selv at sovesofaen er for dyr.

Men nå er det ferie om ikke annet! Jeg har fått tapetsert ferdig rommet til Vesla, og fått litt kontroll på alt tøyet vårt som har vært strødd rundt hele huset, så det går fremover.
Det blir jul enten jeg vil eller ikke, og jeg tenker at om noen har noen innsigelser på rotet mitt så skal jeg vise dem hvor jeg har vaskebøtte, kluter og mopp, og ikke stå i veien for arbeidet!

Jeg er nemlig på shopping med Snuppa, og vurderer å kjøpe meg ny fuskepels-lue. Ellers er det dags å finne gaven som er merket med Til Mor, Fra Mor. Garantert den morsomste gaven å kjøpe!