Huset ser nå ut som et akutt katastrofe område. Sånn blir det når jeg ikke finner det jeg leiter etter. Riktignok fant jeg den elektriske lighteren som har vært sporløst borte, men bunadskjorta og bunadveska til Snuppa er sporløst borte. Det er ikke til å forstå hvor den har blitt av. Jeg kjenner på litt tilløp til panikk! Det skal ikke være mulig liksom!
I dag er så ikke min dag uansett. Jeg tror noen har lagt en forbannelse over meg.
Rett før jeg forlot jobb i dag, begynte jeg å svare på en e-post om en kasse som leverandøren mente burde byttes i nær fremtid. Jeg kjenner vedkommende, og begynte svaret med: «Hva menes med nær fremtid? Jeg har ikke noen fremtid..»
Lengre kom jeg ikke før min kollega ropte at jeg måtte skynde meg før bussen gikk. Jeg skulle til å slette, men trykket heller på send. Det gikk ikke mange minuttene før jeg fikk en telefon, og fikk et forsiktig spørsmål om det gikk bra med meg. Det er vanskelig å fremstå som profesjonell da..
Men skulle det være noen klarsynte der ute som kjenner for å forbarme seg over meg og manglende bunad-stasj, er det bare å ta kontakt. Det vil hjelpe veldig på mine frynsede nerver!
Du er litt gal
Ja.. men heller lykkelig som gal enn kjedelig og normal
Samme sier jeg! Normal er faktisk drittkjedelig
Ja!!