I dag trodde jeg at jeg var ferdig med det som kan forberedes til neste søndag. Det er da magien skal skje, og Vesla skal konfirmeres. Men som de sier, tro kan du gjøre i kirka og i virkeligheten skal du vite! Selvsagt har jeg glemt noe vesentlig. Sanger!
Jeg har altså ikke funnet de tre obligatoriske sangene; Velkommen, takk for maten og kaffe-sangen. I gamledager lastet man slikt ned på nettet, men nå må man betale for dem. Det burde ikke være en greie når jeg har gjennomført fire konfirmasjoner tidligere, men jeg finner altså ikke sangene på maskinen. Skal jeg laste ned fra nettet nå, koster det en liten sum. Selvsagt kunne jeg betalt for det, men det er bortkastede penger når jeg vet jeg skal ha det en eller annen plass. Hadde jeg bare visst hvor?
Da er det godt å ha en storesøster som har kontroll. En telefonsamtale, og det var fikset. Jeg får de i hvertfall sendt over, så må jeg gjøre resten.
Riktignok blir ikke sangheftene skrevet ut denne gang. De blir lagt ut på storskjerm, for vi må tenke litt på bærekraft også, selv om bordkort og menyer hevder noe annet. En konfirmasjon er alt annet enn bærekraftig. Det kjøpes inn i dyre dommer, for noen få timers markering. Det er overflod av mat, kaker og drikke, og som regel er man så forspist at man triller fra kakebordet, og det vises ikke på mengden kaker at man overhode har forsynt seg! Restene havner til slutt i søpla.
Jeg skal innrømme noe beskjemmet at en bærekraftig konfirmasjon, det blir det ikke!
Del ut kaker til “trengende” etterpå, så blir det bra
Ka, det kan være bærekraft-alibiet mitt!