I dag startet «Sykle til jobben» kampanjen, og jeg har gått hardt ut. Vår avdeling vant i fjor, og vi kan jo ikke gjøre det noe dårligere i år? Det går jo ikke! Vennskapelige konkurranser finnes ikke i mitt vokabular. Mitt motto er at det viktigste er ikke å delta, men å vinne, for det gjør vinnere!
Jeg har sett på Fra Bølle til Bestevenn med de to bøllene mine, og har fått mye inspirasjon til å trene de to uoppdragne pelsdottene, for det er ingen tvil om at de er det. Mens jeg så på, var det et himla spetakkel fra de firbeinte som så sammen med meg. Ergo! De hadde vært ypperlige kandidater til å bli med i programmet.
De to firbeinte var veldig interessert, og argumenterte høyt og inderlig mot metodene. Altså, her må det lydighetstrening til!
Klokka tidlig i mårrest tørnet jeg ut med husets pels-liga. Vi var full av pågangsmot, alle tre. Her så jeg sjansen til å slå tre fluer i en smekk. Sykle-til-jobben-poeng, dressur trening og forbrenne kalorier i jakt på sommerkroppen. Reine kinderegget!
Vi fikk en fin tur ut, men noen dressur på de to ble det ikke. Daisy var opptatt med å jage søppelkasser og Monty skulle jage alle syklistene. Jeg jaget hundene! Til slutt tok jeg de med opp i marka, for de var jo klin kokos når vi gikk langs veien. Definitivt mer vill enn tam! Dette kan bli et langt lerret å bleike.
Men, jeg fikk poengene mine til konkurransen om ikke annet, så jeg har gjort mitt. Nå skal jeg bare undersøke om jeg kan gi skriftlig advarsel, til de på min avdeling som ikke makser ut poengene daglig, for her er det bare en ting som gjelder. Vi skal vinne!
