livetmedvesla

Givergleden idet norske samfunnet er bra for tiden har jeg skjønt. Det er liksom ingen ende for hva man vil gi når man blir beveget av noe. Kanskje det da finnes håp for Caos Light, First Lego League gruppa til Vesla?

Vesla og en gruppe fra klassen hennes har det litt kjipt om dagen. De vant First Lego League Salten, og gikk videre til den skandinaviske finalen. Ganske spektakulært. Bare synd de ikke får ei krone i støtte for å dra! Ikke får de penger fra skolen, kommunen eller fylket. Det kunne gått bra om det ikke hadde vært for at det er en uke igjen, og rett før jul.
Gruppa av elever må få dekket reise, opphold og mat, og den snille læreren deres jobber ulønnet hele helga. De vil så gjerne få det til!

8000 kr har de fått inn på sponsormidler så langt, men de mangler ennå en god del penger for at alle skal få dra! Det er guffent for elevene. De har jobbet beinhardt som grupper, konkurrert som gruppe og vunnet som gruppe, men så får de ikke dra til finalen fordi det ikke er mer penger igjen!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg kan skrive side opp og side ned om det faktum at det ikke satses på ungdom som gjør noe konstruktivt, men det hjelper ikke disse ungdommene, og nå haster det veldig.
For å hjelpe på, har jeg opprettet en spleis for gruppa, der pengene går til læreren.

Elevene er en veldig unik gruppe. De er ulike personligheter fra ulike deler av byen. De har forskjellige interesser og forskjellige bakgrunner og forskjellig kultur, men gjennom dette prosjektet har de klart å bli en enhet. Ikke tro at det har gått knirkefritt, for det har det ikke. Det har gått ei kule varmt til tider, men med en god klassestyrer har de fått det til og kommet i mål. De har jobbet som lag, de har konkurrert som lag, de har jublet som lag og de vant som lag.
Og nå er det et skuffet lag, som kanskje må se finalen gå uten dem fordi det ikke er penger til dem som lag..

Selvsagt kunne vi foreldrene betalt, men da vil det alltid være noen som ikke kan bli med. Det har vi lyst å unngå. Når man har klart å få en så ulik gjeng til å dra i samme retning, vil vi at alle skal få høste godene av jobben. Alle må få bli med.

På Facebook siden til LIVETMEDVESLA finner dere en lenke hvor dere kan hjelpe denne konstruktive gjengen videre til finalen. Det er nok av triste avisoppslag om ungdom som tar dårlige valg, så hvorfor ikke hjelpe en gjeng som bidrar med noe konstruktivt?

Varslet på garmin-klokka mi gikk av i dag. Den registrerte altfor høy puls, og ga beskjed om at jeg burde hvile. Jeg kjente det kokte i hodet mitt, og blodtrykket var sannsynligvis også skyhøyt.  Foran meg hadde jeg et røntgen bilde av to sprell levende hundebeibier i magen på lille Daisy. ingen tvil altså, hun er drektig! Trøst og bære, nå er det kaos i hodet mitt!

Ved nærmere beregninger er det mellom 10 til 20 dager igjen til de skal entre verden, og det er ingen tvil om at jeg er vettskremt! Daisy er så liten, og skal poppe ut to små bylter til verden. Hun har ikke gjort det før, og jeg har aldri vært med på valping. Må alle gode krefter stå oss bi, for dette kan bli litt mye for en stakkars hundeeier som ikke tåler at hunden har vondt.

Heldigvis var det en trygg og flott veterinær som møtte oss, og hun ga oss masse informasjon om hvordan det sannsynligvis kommer til å forløpe. La oss håpe alt går naturlig, og at de to søte er sunne og friske. Men det betyr også at all ferien jeg skulle ha å kose meg med, går rett i dass! Nå blir jeg hjemmeværende jordmor i alarmberedskap fremover, og når valpene er kommet må jeg passe på at moren og pelsdottene hennes har det bra.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det beste er likevel at jeg har fått med meg en fødselshjelper som skal bistå når det står på som verst. Hun har heller ikke gjort dette før, men vi fikser det sammen. Godt å vite at jeg ikke skal stå alene i elendigheta, for tanken på det var skremmende. Nå har jeg akseptert faktumet at det blir valpe-jul her hjemme, men jeg har ennå en faretruende høy hvilepuls og kommer nok til å ha det en stund fremover.

I dag har jeg ferie! Faktisk skal jeg ikke jobbe en eneste fredag før vi kommer til 2024, så fra nå er fredag som helg for mitt vedkommende. Stor er lykken for det, for det har vært mildt sagt en hektisk høst, men man skal jo kjenne at man lever!

Så hva gjør man når man når man har ferie da? Jeg har shoppet julegaver. Neida, ikke fordi det er blakk-fredag, men fordi det rett og slett nærmer seg jul. Når det skal ordnes gaver til foreldre, barn, barnebarn, svigerbarn, søsken, tantebarn og venner blir det noen stykker. Da er det godt for lommeboka å spre det over tid. Blakk-fredag kan fort bli til blakk-jul om man ikke passer seg litt. Det vil vi jo helst unngå.

I år skal jeg lage litt av julegavene selv. Det blir fint. Problemet er at jeg ikke helt vet hva jeg skal lande på å lage. Jeg har ikke stamina nok til å fullføre 100% når jeg begynner på noe, hvis det tar litt tid. Eier ikke tålmodighet. Jeg har mange tanker, men får ta det som det kommer.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Denne feriedagen skal jeg ta med meg pels-prinsessa til dyrlegen. Hun er blitt så tjukk at jeg må sjekke at hun ikke har fått i seg noe hun ikke har spist.. Kan hende det blir små pels-babyer under treet til hele familien! Det hadde vært noe?
Jeg håper for Guds skyld ikke hun skal ha valper, for da er det bare en uke til de kommer, og jeg har aldri vært bort i valping. Jeg har INGEN anelse om annet enn at jeg må gjøre klar valpekasse på en lun og rolig plass. Det må være trygt og rolig rundt den. Hvor skal det være i dette kaos-huset liksom?

Nei, jeg håper hun bare er innbilt gravid, ellers kan dette bli et langt lerret å bleke for henne og meg. Trøsten er at i verste fall blir årets julegaver en stor hit hos familiens barn. En liten valp levert på nyåret!

Jeg vet ikke hvilket tegn denne dagen står i, for den har bydd på seg selv på mange forskjellige arena. Men dagen bare bjudar på!

Ettermiddagen startet med en kjapp tur til byen. Vesla hadde en liten hus-konsert med musikkskolen. Det var ei snill stund, og håpefulle var kjempeflink. Hun var eneste sanger i dag, men det gikk bare greit.

Eneste skår i gleden var at jeg ikke fikk med meg begynnelsen til Kampen mellom Besiktas og Bodø Glimt, men heldigvis kunne jeg spille av kampen når jeg kom i bilen. Jeg har gått med spenning i hele dag, men ikke helt våget å tro det holdt helt inn. Da dommeren blåste i fløyta for siste gang, var seieren et faktum. Glimt vant 1-2, og er nærmere avansement i Europa spillet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Et utbrudd fra husets tenåring fikk meg ut av badet i full fart. Hun mente jeg måtte komme ut å se nordlyset. Jeg stakk ut hodet, og så litt lys før jeg gikk inn igjen. Det var altfor kaldt. Jeg hadde ikke før lukket døra, før håpefulle beordret meg ut igjen. Da var det nesten så jeg mistet pusten. Det var så vakkert!

Slike kvelder er uvurderlig. Det er slike stunder vi lever for! Livet bjudar på, og jeg tar i mot med åpne armer.

Jeg gikk cold turkey for noen uker siden. Etter en samtale med min lege droppet jeg umiddelbart all allergimedisin på resept. Jeg ville ikke ha den! Jeg vil heller nyse, snufse, klø og dryppe mine røde øyne, for allergimedisin tar jeg ikke lengre!

De siste årene har jeg stått på en medisin som langt på vei ga meg et nytt liv. Jeg var mer opplagt, og har hatt minimalt med ubehag, og elsket min nye hverdag. Alt virket til å være fryd og gammen! Jeg klarte til og meg å begynne å trene igjen for fullt. Eneste skåret i gleden var at det begynte å snike seg på ca en halv kilo i måneden. Altså, jeg trente og trente, men vekta gikk feil vei! Det var skikkelig demotiverende, og jeg forklarte det med korona-kilo. De kiloene virker det som jeg var stuck med, for de ville ikke av!

Tilfeldighetene skulle ha det til at jeg leste pakningsvedlegget til allergimedisinen, og da fikk jeg noe å tenke på. Der står det at en sjelden bivirkning er vektøkning og økt appetitt.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Siden jeg har aktivitets klokke og har vekten lagt inn jevnlig i app, og en app med oversikt over reseptene mine, begynte  jeg å sjekke. Det var helt sammenfallende! Vektøkningen begynte når jeg fikk ny medisin! Ikke snakk om at jeg tror at det var tilfeldig. Det betyr at jeg har 15 kg på ræva som kommer av medisin. Jeg nekter å ta en eneste tablett uten at det er strengt tatt nødvendig fremover. Ikke snakk om noe annet!

Jeg er egentlig litt irritert over hele greia. Siste året har jeg vært hos legen og hatt oppfølging fordi jeg reagerte på høy vektøkning til tross for greit aktivitetsnivå og relativt god kontroll på inntak av kalorier. Stoffskiftet ble sjekket, og vi diskuterte kosthold og livsstil. Allergimedisinen ble aldri vurdert som årsak, og legen var skeptisk når jeg la det frem som en en faktor.

Etter en måned er jeg sikker. Jada, jeg vet det er en sjelden bivirkning som 1 av 10 000 får, men jeg er definitivt den ene! Medisinene er byttet ut med nesesprayer, salver og øyedråper, og selv om jeg nyser og er konstant snørrete tar jeg det med stoisk ro. Heller det enn å legge på seg jevnt og trutt.

Nå har jeg vært på konferanse i Stormen konserthus i Bodø, og er helt stappet med inntrykk og ting jeg må reflektere over. Temaet var tilgjengelighet i museene, og det var et himla stort arbeidsfelt, men mange har alt gjort et godt stykke arbeid på dette, så her er det mange gode kompetansepersoner å sko seg på heldigvis.

Stormen konserthus var super å bruke til konferanse. Det var flotte fasiliteter, og utrolig god luftkvalitet. Men jeg fikk hakeslepp da jeg så et kunstverk som stod i foajeen. Det var skikkelig sært. Der var bygget et kunstverk med masse rubriks kuber, noe som er kult i seg selv, men jeg ble jentesur da jeg så motivet. Der var det avbildet deler av logoen til Liverpool. Egentlig helt feil at det ikke var Glimt logoen, men skal man først ta et engelsk lag, måtte det jo være ManU, men hva har det i et konserthus å gjøre i utgangspunktet? En rubriks kube er forøvrig et mekanisk puslespill oppfunnet i 1974, av den ungarske skulptøren og arkitekturprofessoren Ernő Rubik.

Etter å ha betraktet verket en stund, klarte jeg ikke holde tann for tunge, og utbrøt: “Hva ER det der egentlig?” Ikke for at jeg ikke visste hva det var, men jeg var harm og irritert og inviterte egentlig til en diskusjon om upassende det var med en Liverpool-logo i selveste Glimt-byen. Før jeg rakk å poengtere at det var et retorisk spørsmål, svarte en av de som stod sammen med meg at det var et kunstverk som viser en rein i samme posisjon som den norske riksløven, og de trodde det var satt opp fordi det er samisk språkuke. Aldri har jeg vært så glad for at jeg ikke rakk å si noe mer, og da jeg så på kunsten én gang til, så til og med jeg at det var en rein. Snakk om å bli lurt av sine preferanser, for jeg trodde jeg så skarven fra Liverpool! Jaja, ikke bedre å få det tenker jeg!

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet