I dag har blåveis-piken min hatt tentamen, og fortjente at mamma’n kjørte henne på sang undervisning på kulturskolen. Litt ekstra omsorg mens hun traver rundt med en nese som kan virke avskrekkende på enhver bokser, og ikke minst med en solid kommende blåveis!
Det er litt moro, for jeg synes hun ser verre ut enn andre som ser henne, men i dag må jeg skryte at hun er ei tøffa som står han av! Ikke mye syt fra henne, annet enn at hun er litt misfornøyd med at hver gang jeg ser henne begynner å knise. Ansiktet hennes ble så merkelig med den breie neseryggen og de blå ringene under øynene. Hun ser ut som en løve!
Anyways! Jeg samler mamma-poeng med å kjøre henne nå i ettermiddag, og de poengene trenger jeg etter all knisingen min. Hun synes jeg er så kjip at jeg ikke engang får legge ut bilde!
Nå tetter det seg på timeplanen vår. I dag er det sang, hjem å lufte bikkja, spise litt og så årsmøte/sosial kveld på drillen. Hva Vesla skal gjøre på trampolinepark i dag, er usikkert. Hopping er uaktuelt, for litt ro må hun ha, men hun påstår hun må møte opp og prøve.
Resten av uka har hun lagt opp til 10-15 timer trening, pianoundervisning, deltakelse på Filmfest Salten og masse skole. Jeg gleder meg til vi har tid å puste litt ut, selv om det kan virke som det blir en stund til. Men vil hun satse, skal jeg følge opp. Det sier seg selv. Jeg har valgt å la henne delta på masse aktiviteter, så da skal jeg bidra til at hun føler mestring. Det er bare noen få år igjen, så kan det hende hun ikke vil mer, sånn sett er det et privilegium så lenge hun vil.
Jeg bare forbeholder meg retten til å klage en gang i blant, for selv om jeg har sagt ja til dette, er det dager jeg godt kunne tenke meg å gjøre andre ting. Det betyr ikke at jeg er i tidsklemma, bare at jeg har lyst å prioritere bort det jeg har forpliktet meg til, men det var et valg jeg gjorde da jeg valgte å få barn.
Det handler heller ikke om at jeg vil slutte å følge opp Vesla eller droppe alle fritidsaktivitetene hennes, bare at jeg av og til vil være egoist!
