Det var søndagen sin det!
Vesla har bestemt seg for å reise kjerringa etter en begredelig konkurranse på hjemmebane, så siste ukene har drillstaven fått kjørt seg i takt med nervene til undertegnede. Det har vært millimetere fra katastrofe i heimen, men håpefulle har vært velsignet med at millimeterne har vært på hennes side. Helt til i dag.
I dag skulle de ha tretimers trening med team, og ti minutter ut i treningen skulle de gjøre et kast til hverandre. Staven til Vesla traff en annen, og begge stavene endret retning og straff Vesla over nesen. Etter å ha fått bort blod, snørr og tårer, hadde Vesla hoven nese og hodepine. Det var den treningen for hennes del.
Jeg tok en telefon til legevakta, og de mente det ikke er så mye å gjøre i første runde, vi må se det an etter at hevelsen er gått ned, men jeg måtte passe på hvis hun ble trøtt. Det ble hun, men jeg har vekket henne hver time. Mulig hun har en mild hjernerystelse. Nå er det to uker til trøndersk mesterskap, så det skal holde hardt frem til konkurranse.
Det er nå det vil vise seg hvor hardt hun er villig til å jobbe for å få et bedre resultat enn i forrige runde, hvor mye blod, svette og tårer hun tåler. Men først skal hun hvile ut og komme seg litt!
