Da innhentet hverdagen meg igjen. Striskjorta og havrelefsa er tilbake. Ikke mer late dager, ikke mer impulsive turer på bar, ikke mer slasking på sofaen. Nå er det bare å brette opp armene og gjøre seg klar for innspurten mot sommeren. Nå skal det jobbes for fullt med å planlegge alt som skal skje i sommer, for nå ligger det an til å bli arbeidsleir på hjemmebane. Det er nok å ta tak i med eget hus. Alltid noe som er på halv åtte!
Det viktigste er å planlegge, og det er jeg god på. Terassen må jekkes opp, bordkledning må byttes, huset må beises, og helst skulle jeg ha byttet noen vinduer. Jeg blir altså ikke arbeidsledig med det første, bare pengelens. Så til de grader også. Det er og et aldri så lite problem ved at jeg ikke helt vet hvordan man skal gjøre dette, men det er vel det man har sønner, svigersønner og svogere til? De må også kunne brukes til noe fornuftig i mellom slagene. Neida, jeg skal nok finne ut av det, og lage arbeidslister for det meste. Selv skal jeg bare dra kortet, koke kaffe og servere nystekte vafler. Da ordner det meste seg.
Jeg tenker Vesla skal få stillingen som gartner.
For å sikre at jeg har goodwill hos mine håpefulle før galskapen starter, er det greit å være på tilbudssiden selv, så når bursdagsgutten min humper rundt på krykker, var jeg snar å tilby meg å bringe og hente han etter fysioterapi. Greit å ha noen bonuspoeng å gå på. Det beste var at jeg fikk starte dagen med en aldri så liten kafé runde før jeg dro på jobb.
