I oktober hadde jeg skrekkelig mye på hjertet, dette til tross for at jeg tilbragte mange dager ute av gamle landet og ikke hadde tid til å blogge. Temaene var som vanlig varierte, og avspeiler tankevirksomheten min der og da.
Det som engasjerte flest lesere var litt sterke meninger, og noen litt mer private betraktninger på livet.
Er du forelder så får du jammen ta stille opp også!!! Innlegget ble delt masse, og jeg fikk masse tilbakemeldinger på forskjellige FB sider hvor det var delt. Majoriteten var enige, men jeg ble også omtalt som arrogant og lite fleksibel. Jeg tenkte gjennom kommentarene og leste innlegget på nytt, men ja.. Jeg står fortsatt 100% inne for det som står der.
Når tannlegen blir en utfordring.. Innlegget er et av de viktigste jeg har skrevet mener jeg selv. Det er under-kommunisert at det tidvis kan medføre vanskeligheter etter seksuelle traumer. Innlysende når man tenker over det, men like fullt et tema som ikke er spesielt mye belyst.
Når livet bare bråsnur og gir deg en suser i bakhodet som takk for sist! Det hender av og til livet snur opp ned på ting uten mål og mening. Jeg fikk ei melding på messenger som ga meg et skikkelig kald-gufs fra fortiden. Det resulterte i dette innlegget.
Bunn tre i oktober var:
Kulturnatt i Bodø Her var en betraktning på den koseligste by-dagen i Bodø for Vesla og meg. Den dagen der man uavhengig av alder kan ta temperaturen på kulturen i byen vår. Med tanke på at vi skal bli kulturhovedstad i 2024, lover det godt.
Søndager er søndager Dette innlegget var skrevet dagen etter at bruddet med Tyrkia var et faktum. Jeg følte meg rimelig tom da jeg skrev det. Det vil si det var vel følelser nok involvert, men der og da fikk jeg det ikke ut via tastaturet. Tom innvendig, og et tomt innlegg..
For ei uke det har vært Dette innlegget var en oppsummering av uka i London. Det som aldri ble fortalt, var at det var under denne reisen jeg skjønte at forholdet til Tyrkia hvilte på en løgn. Da var det vanskelig å skildre den fantastiske reisen jeg faktisk var på. Det var noe annet jeg ville skrive. Faktisk ville jeg heller skrive at jeg var så forbannet og rasende som det bare gikk an. Men jeg skrev ikke det. Jeg bare oppsummerte det jeg syntes var essensielt fra selve reisen.
Det er forskjellig som opptar meg, men jeg ser helt klart at de innleggene hvor hjernen og hjertet er oppriktig med når jeg skriver, fenger mest. Det er fordi de er mest oppriktig og gjenspeiler virkeligheten på en ærlig måte. Uansett er det helt klart at jeg fortsatt må jobbe med overskriftene. Jeg må bli mer spisset på å lage de gode, fortellende og fristende overskriftene som gjør at leserne i det minste klikker inn og ser om dette er noe de liker å lese om. Jeg vil ha en stemme som høres, men da må jeg også evne å formidle budskapet bedre. Lære, lære, lære…
Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.
