Last Updated:

Er du foreldre så får du jammen ta stille opp også!!!

Categories Blogg

Jeg må snart lære å holde den store kjeften min lukket!

Da de fire eldste var små samtidig, var det masse dugnader og verv som falt på oss foreldre. Vi forsøkte etter beste evne å følge opp stort og smått. Noe gjorde vi fordi det var morsomt og sosialt, andre ting fordi det var forventet av oss som foreldre, selv om det ikke var direkte lystbetont.

Vesla er jo et barn som er med på masse aktiviteter, så det blir endel dugnader jeg må delta på. Det skulle bare mangle. Eneste er at jeg ikke har noen pappa i umiddelbar nærhet, så jeg må ta alle dugnadene alene. Da hender det seg at jeg blir litt lei av kakebaking, loddsalg, flaske panting, varetelling osv. Likevel er det bedre enn da det var fire små som man skulle ha dugnader for.

Jeg har sagt at jeg har gjort mitt av verv, så nå får yngre krefter ta over. Jeg har pensjonert meg fra dette. Jeg skulle bare være foreldre og ta de dugnadene som kom, men ikke ekstra ansvar i form av verv nå som Vesla er liten.

Da Vesla begynte på skolen sa jeg ja til å være foreldrekontakt og i FAU første året, for da kunne jeg definitivt pensjonere meg. Dette fordi alle likevel må ha et foreldreverv gjennom skolegangen til barna. Kunne like gjerne bli ferdig med det først som sist, tenkte jeg.

Da hun begynte i andreklasse havnet jeg i styret til drillkorpset. De hadde mangel på foreldre. Klart jeg kunne være sekretær. Hvor mye arbeid kunne det være liksom? Der er jeg fortsatt. Nå som sekretær og regnskapsfører. Det er for dumt at ungene skal miste tilbudet for at foreldrene ikke stiller opp, men er det ikke rart at det er de samme foreldrene som stiller opp hele tiden? Det er endel barn, men styret er meget slunkent. Ingen vil ta ansvar sammen med oss.

I fjor ga lagleder på håndballen beskjed om at hun ville trekke seg, og gjennom hele året forsøkte de å finne avløser. I vår ble det varslet at laget ble trukket fra serien om ingen meldte seg. Ja, da sa jeg ja da.. Det har jeg jo tid til mellom jobb med to forskjellige firma, dugnader og reising frem og tilbake. Jeg har jo bare ett barn, som jeg skal følge opp.

Det er ikke det at jeg ikke kan gjøre det, for det er hyggelig og sosialt, men jeg har så mye annet jeg har lyst å bruke tiden min på. Jeg skulle ønske jeg klarte å holde kjeften min lukket, men jeg syns det er så dumt at de som alt har sagt ja, skal måtte stå med alt ansvaret alene. Ungene skal heller ikke lide for at foreldrene ikke gidder å få baken opp av sofaen. Ja, så da gjør jeg det selv om jeg egentlig har mer enn nok.

Til dere foreldre som ser i gulvet når noen spør om du kan ta i et tak. Til de foreldrene som driter i å komme på foreldremøter for barnas aktiviteter. Til de foreldrene som satser på at andre tar ansvar for barnas ve og vel. Til de foreldrene som alltid har noe viktigere å gjøre.

JADA! Vi gjør det for dere, men var det derfor du fikk barn? For at andre skulle ta ansvar for at ditt barn fikk et godt og oppbyggelig tilbud? Er det greit at andre skal stå på til seint på kvelden for at ditt barn skal få en god opplevelse og barndom med fritidsaktiviteter? Alternativet er at man leier inn dette fra organisasjoner, men er du villig til å betale dette i foreldrebetalinger?

Grunnen til at det er relativt billig å la barna delta på fritidsaktiviteter i Norge, er fordi det er tuftet på frivillighet fra foreldrene, men når du ikke vil stille opp, må noen andre ta din del av arbeidet. Er det greit for deg at mitt barn får mindre voksentetthet i sitt liv, fordi du ikke gidder å stille opp og jeg må gjøre din del også?

Er det greit at noen skal være nødt til å ta flere verv, og bare gjøre jobben halvveis fordi de har for mye, fordi andre ikke gidder?

Jeg blir så irritert på dette. Jeg har vært mamma i 27 år, og i 21 av disse har ungene vært aktive innenfor lag og foreninger. Jeg har alltid stilt opp hvis jeg kan. Jeg har forsøkt å finne erstatter dersom det er fullstendig skjærings for gjennomføring, men jeg gir ikke bare faen. Klart jeg skjønner at jobb og annet ansvar kanskje må komme først, men ikke bestandig. Noen ganger får du jammen ta prioritere barnet ditt og den aktiviteten du har meldt det inn i.

Barnet ditt fortjener at du engasjerer deg. Vis ungen at du synes hele livet med dem er viktige. Vis dem at det er en berikelse å få være rundt dem og se at de utvikler seg på alle plan. Alle barn vokser av å få ros fra foreldrene, eller trøst hvis det ikke går så bra. Unger med god voksentetthet blir tryggere, enn de uten. Vi voksne kan fange opp uheldig adferd dersom vi er tilstede og ser barna, men å være fraværende gjør at andre må ta ansvar for sosialisering og oppdragelse av barnet ditt. Å delta på barnas arena gjør at vi kan forme ungene på en god måte, og forhindre et dårlig nærmiljø. Vi må være der barna er på deres premisser.

Neste gang håpefulle kommer hjem med en lapp om dugnad eller foreldremøte, så kommer du! Ta en kopp kaffe og snakk litt. Kanskje finner du ut at du er utrolig heldig som får muligheten til å ta del i barnet ditt sitt liv, på hans eller hennes premisser. Det kan være litt pes, men som mamma til store unger også, garanterer jeg at det er verdt det! Du vil også finne ut at det var verdt det når du har en fantastisk relasjon til barnet ditt, og masse fine minner i minnebanken som du kan se tilbake på.

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *