Jeg har en engels tålmodighet

Categories Blogg, Hverdagsliv, Vesla og Snuppa

Tenk så deilig å ha Vesla hjemme i høstferien! Det er veldig deilig, men det er også en god porsjon fortvilelse forbundet med det.

Da hun flyttet på hybel startet hun et nytt og bedre liv. Laget seg middag, og ryddet opp etter seg selv. Når jeg har ringt henne har jeg stadig forstyrret henne i oppvask eller klesvask. Jeg har vært så stolt over at spetakkelet er blitt så voksen.

Nå har hun vært hjemme siden fredag, men hun har jobbet i helga, så litt rot må man regne med da. I dag er det derimot mandag, og hun har hatt fri. HVORFOR SER DET DA SLIK UT?

 

Nå burde jeg jo bedt henne komme å rydde opp etter seg selv, men håpefulle har forlatt åstedet så da er det vel bare å hive seg rundt. Drømmen er å komme hjem til et hus som er vasket og ryddet, med middag på bordet, men den drømmen kan synes uoppnåelig enn så lenge. Eneste mulighet er om jeg får klonet meg selv, og en av oss blir hjemme å vasker mens den andre er på jobb! Vesla biter ikke på dét agnet!

Jeg orker ikke rydde noe før hun drar igjen. Det er like nytteløst som å måke snø mens det fortsatt laver ned. Det er bedre å ha litt kvalitetstid mens hun er hjemme, enn å krangle om rydding, for den kampen taper jeg uansett. Jeg får ta noen rydde-jafs nå og da, bare for å dempe den verste irritasjonen, for jeg orker ikke krangle heller!

2 kommentarer

2 thoughts on “Jeg har en engels tålmodighet

  1. Høres kjent ut. Datteren høres ut som den perfekte husmor når hun forteller om hverdagen i leiligheten i Oslo. Hun vasker badet, bretter sammen klær og står på nesten hver gang jeg ringer. Er hun hjemme hos meg en helg flyter det sminke- og hårprodukter over hele badet. Sallongbordet blir endestasjon for glass og asjetter. Klær ligger på stoler og bord…
    Jeg rydder heller ikke før hun har dratt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.