Da Vesla var Vesla, altså veldig liten og ikke kunne lese, kom jeg over henne mens hun satt å bladde i lovsamlingen min, og jeg spurte henne hva hun holdt på med. «Æ læs i bibel’n!» svarte hun. Jeg trakk på skuldrene og tenkte at jeg hadde gjort en god jobb med henne så langt. Å ha lovsamlingen som sin bibel er vel ikke det verste?
Storebror ble faktisk konfirmert, og jeg er fortsatt undrende til hvordan det egentlig gikk til. Da han var liten, men stor nok til at han hadde knekt lesekoden, satt han i stua med bibelen i hendene. Jeg spurte litt forundret hva han holdt på med. «Æ les om æventyr og mytologi!» Jahh.. hva skal man si? Gutten er nå voksen og har i høyeste grad samme innstillingen til bibelen.
Som sagt, jeg har alltid oppfordret ungene til å lese, men bibel og lovsamlinger har ikke vært min anbefaling av litteratur, men vil de lese får de gjøre det da. Hver sine lyster sier jeg.
Fun fact, første boka jeg leste var bibelen
Ja, av en eller annen grunn forundrer det meg ikke
Tror du jeg krangla når vi hadde kristendomsundervisning på skolen?
Jeg VET du gjorde det, men det gjorde jeg også
Ha-ha, morsomme barn du har
Ja, de har hatt sine øyeblikk
Jeg ser på det å pushe bøker på den oppvoksende slekt. Pleier å kjøpe bøker i jule- og bursdagsgaver til barn.
En fantastisk fin gave!