Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Ingenting er så vakkert som kjærlighet mellom mennesker. Mellom to som elsker hverandre, mellom foreldre og barn, eller mellom venner. Også har man kjærlighet mellom mennesker og dyr..
Heldigvis har jeg pelsprinsessa igjen når de drar. Gun som alltid er lykkelig når jeg kommer, og som alltid vil ha litt kos.
Kjærlighet til dyr er magisk! Finnes ikke noe bedre ❤️
I går var det en solid blåmandag. Det var surt og kaldt, det regnet og blåste så det halve kunne vært nok. I tillegg skulle jeg ta bilde av blå. Det kunne jo være hva som helst, men jeg hadde en plan!
Midt på dagen gikk alarmen hjemme. Siden jeg har nanny-cam fikk jeg med med at Daisy begynte å ule. Valpene sov i kurven, men mammaen var ikke fornøyd. Etter hun hadde hylt i en time, tenkte jeg at det var greit å ta hjemmekontor resten av dagen. Jeg måtte finne ut hva som plaget henne.
Jeg var ikke før kommet meg hjem før hun skulle ut. Hun måtte på do, og det hastet! Selv om det blåste små-troll ute, tenkte jeg å gå ut å ta bilde i den blå timen, men den blåste bokstavlig bort i skitværet. Best å bare nyte en hjemmekveld, men hvordan skulle jeg få tatt et bra blått bilde? Heldigvis har jeg et gammelt snap-bilde. Det ble redningen i dag. Vesla og meg leker smurf!
Min egen isprinsesse i kulden. Vesla som modell, og det er vel ingen tvil om at hun har en stolt mamma.
Foto: Kristin Sandstrak.
I dag ble Lille Gull seks år, og som seg hør og bør skulle det være selskap med kaker og pakker. Med det, tenkte jeg det passet utmerket å flytte gårdagens foto til i dag. Temaet er smak.
Hun laget også en utrolig god sjokoladekake. Jeg kan ikke skjønne hvor den jenta har arvet skillsa sine, for det er hvertfall ikke fra mammaen sin.
Etter selskapet var det en koselig middag med Vesla og Lille Storebror. Det var ikke kake, men det var smakfullt det også, i tillegg fikk gutten med seg litt restemat hjem.
Smak kan jo være så masse. Det kan være innen interiør, klær, kunst, musikk og masse mer, men jeg tok utgangspunkt i smaksløkene.
Endelig ble det litt mildere i luften, og kvikksølvet gikk fra -13 og jævlig kald vind i går, til -3 og snø i dag. Endelig kan man være ute uten at det rimer i nesa når man puster, og når det i tillegg er klart for årets første helg, kan det knapt bli bedre.
Jeg fortsetter foto-utfordringen, og dagens bilde er snømann. Selvsagt kunne jeg løst det på et tradisjonelt vis siden snøen laver ned, men jeg liker jo å være litt utenfor boksen da, så når jeg var på tur hjem, fant jeg en snømann-helt!
Flottere snømann skal man vel lete lenge etter?
Nå har altså min lille sorte fått en energi-boost. Etter å ha vært tappet for strøm flere dager på rad, fikk hun nytt batteri i dag. Det trenger hun.
Å finne batteri som passer til bilen var enkelt. Bare å taste inn registreringsnummer på de forskjellige nettsidene, så kom det opp forslag. Fytti katta, så dyrt det er med batteri til bilen. Jeg var sjokka. Med alle kostnadene snakket vi nesten fire laken! Det passet bra rett etter jula. Not!!!
Lille Storebror ble redningen. Han selger jo også bilbatteri, og sannelig fikset han ikke en sabla god deal for mamma’n sin. Heldige meg! Siden foto-utfordringen til Frodith er smil, fikk jeg tatt et bilde av håpefulle. «Smil, jeg har gjort en god deal!» Det årnær seg for snille mammaer!
Joda, jeg henger fortsatt med på Frodith’s foto-utfordring og skal jeg vise bilder fra en tur.
Siden batteriet på den lille svarte er ødelagt, (nei, det er ikke noe leketøy, men bilen min) har jeg måtte få hjelpesystemer. Jeg måtte ha bilen i orden. Det var så mye som måtte ordnes etter så mange late dager hjemme, og i morgen skal jeg kjøre Snuppa og Monty på flyplassen. Nå skal begge til bartebyen.
Etter å fått kickstartet bilen, måtte jeg ut å kjøre for å få ladet opp batteriet. Da ble det byen rundt på kryss og tvers.
Det er helt utrolig vakkert i byen nå, selv om det er fryktelig kaldt.
Det er sinnsykt kaldt ute i dag. Sånn kaldt at jeg fryser inn til margen og det føles som jeg aldri vil bli skikkelig varm igjen. Det rimer i nesa når man er ute, og det er en vasskald vind som kryper gjennom klærne og rett inn i sjela. Den kalde januarmåneden er et ugjenkallelig faktum.
Jeg er tilbake på jobb igjen, og jeg har slurpet i meg uanstendige mengder kaffe, te og kakao for å ikke få innvendige frostskader mens jeg har nytt den vakre vinter himmelen utenfor vinduet.
Kvikksølvet har krøpet langt ned på gradestokken, og det er så kaldt at batteriet på den lille svarte har tatt kveld. Mor fryser rumpa av seg, og bilen vil ikke starte. Det betyr at jeg har måtte ta buss, og det har vært en prøvelse på det holkeføre som er utenfor dørene. Det er vinter i nord!
Jeg skal bli flinkere å ta bilder, og følger Frodith’s utfordring om å ta nye bilder hver dag. I dag er temaet dyr, og det er vel ingen overraskelse at mine små pels-troll har vært motivet.
Pappaen derimot, han var ikke spesielt interessert i å avbildes, men tema er tema, og banditten ble avbildet tross iherdige protester. Han ville heller leke!
I dag er det en dyr dag i heimen, og vi koser oss alle sammen!
GODT NYTTÅR!!
Særlig Godt nyttår ønskes til alle naboene som måtte fyre av rakettene sine rett utenfor huset hos oss. Det satte både stor-hundene og valpene umåtelig stor pris på. De ga seg vel egentlig jamt faen. Håper bare det gjelder de andre hundene i nabolaget også. Fra klokken 18.00 var det full peising med fyrverkeri. Regner med de ansvarlige kommer ned for å rydde vekk søpla etter seg når de får stablet seg på beina i løpet av dagen.
Nyttårsaften ble feiret hos søsteren min. Vi laget maten hjemme, og tok den med oss til felles feiring. Det er alltid veldig koselig, men en del logistikk før vi kommer oss ut døra.
Daisy er en ganske uredd hund. Hun lar seg ikke skremme, og har et fint lynne og en god psyke. Det betyr at nyttårsfeiring ikke er en utfordring for henne så lenge hun er innendørs. Sånn sett er jeg veldig heldig. Aberet er at hun er direkte ulydig til tider, og kommer ikke på tilkalling. Hun leker katt og mus med meg når jeg skal ha henne inn. Det betyr at jeg voktet dørene når vi skulle bære kjelene ut i bilen. Men Il Tempo Gigante i pelsdrakt er kjappere enn meg, og smatt ut mellom beina mine før jeg fikk sukk for meg.
Hun pilte avsted, og var kommet midt på gårdsplassen da hun oppdaget naboene. Hun snudde for å løpe å hilse akkurat da en rakett lyste opp himmelen, og hun bråstoppet snudde og begynte å løpe inn til huset igjen. På trappa vurderte hun et lite tidels sekund om hun igjen skulle legge på flukt, men da gikk neste rakett opp, og hun satte opp farten og kom seg inn. Hun var hverken skjelven eller redd, men likte seg best innendørs i går. Jeg lurer bare på om hun stikker av med samme iver neste gang hun får muligheten?
Vi forlot huset med gardinene trekt for, høy julemusikk på TV, og kamera på for å se at alt gikk fint med hundene underveis, og det gikk strålende.
Vi var hjemme igjen i god tid før midnatt, og var nok smart. Hundene likte nok ikke det sirkuset vi hadde utenfor vinduene, men de reagerte ikke nevneverdig på det heller, så alt gikk fint. De to små valpene fikk masse kos og var mer opptatt av det enn noe annet, så vi får konstatere at alt gikk over all forventning.
Jeg leste på FB om ei tispe som ble etterlyst på kvelden i går, etter å ha dratt en tur på rømmen. Hun var observert av flere forbipasserende, men de klarte ikke fange henne for hun var livredd rakettene. Eierne fant henne etterhvert, men jeg lurer på hvilken forfatning hun var i…
Nyttårsaften er en fin kveld, men tror ikke dyrene synes rakettene er årets høydare! Ikke liker de rakett-likene og stjerneskuddene som ligger slengt rundt om. De er så vonde å få i de små potene..
