Måned: desember 2023

Tre av fem barn har alltid klart å la julegavene være i fred frem til jul, men de to minste, altså Snuppa og Vesla, de har alltid vært utrolig nysgjerrige. Der har det vært om å gjøre å gjømme de så godt at de ikke finner dem, eller rett og slett ikke kjøpe de før i siste sekund. Adventskalenderen har sjelden overlevd helt frem til jul. Men det er da jammen ta ikke bare jentene som er nysgjerrige her i huset!
 «Skal tro hvem den pakken er til?» Joda Monty, den er til deg. Det bare spørs om den lukter litt spennende for den firbeinte? Han har snust rundt den hele kvelden. Hos oss får også hundene julegaver. Det kan være godbiter, leker eller annet utstyr de trenger. For å si det sånn, er det ikke glede å spore hvis vi pakker inn en børste eller en klotang, men er det en godbit derimot…

De to små beibiene får ikke gave. De får ormekur. Kanskje ikke det helt store, men de er for små til noe annet ennå. Egentlig har de fått en liten førjuls-gave. Hvert sitt pledd som de ligger på, og som de skal ha med seg når de drar fra oss. (Huff! Jeg begynner å grue meg allerede!)

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Nå er det ikke lenge til Monty skal bli trønder på alvor. Da flytter han i leiligheten med Snuppa. Det er helt sprøtt som han savner henne. Når vi er på FaceTime hopper Monty på fanget mitt og sleiker på telefonen, han uler og stresser når han hører stemmen hennes, mens han ser mot gangdøra. Kanskje hun kommer denne gang? Ingen tvil om at han savner matmoren sin. Så når nyåret kommer drar han altså fra både Daisy og meg.

Bare knappe tre uker etter at Monty har reist, er også valpene gamle nok til å forlate oss. Den brune har alt fått bestemt hvor hans nye hjem skal være, men ikke den sorte tispen. Jeg skal lage en annonse på Finn.no, men jeg kjenner på en skikkelig ulyst mot akkurat det. Hvordan kan man selge noen man er blitt så glad i?

Lille Luxi er den søteste av de søte, og det er ikke noe stress med å selge henne ennå. Hun er så rolig og bedagelig, og en skikkelig liten skatt. Nei, jeg får meg ikke til å lage noen annonse ennå. Hun passer godt inn der hun er,  enn så lenge.

Jeg har bokstavlig talt lagt bak meg noen døgn til å spy av. Her snakker vi skikkelig omgangssjuke og en effektiv slankekur! Heldigvis er det over for denne gang, og jeg er forholdsvis mye bedre. Ennå litt dehydrert og sliten, men formen er stigende.

På snappen min popper det opp bilder fra det ene julepyntede hjemmet etter det andre. Vi snakker skikkelig koselige bilder, og det er så jeg kjenner nostalgien slå i mot meg. Det er skikkelig stemningsfulle bilder, og jeg kunne ha nytt det skikkelig, hadde det ikke vært for at DET IKKE ER JUL ENNÅ! Jeg kan få prestasjonsangst av mindre. Eneste plassen jeg får julestemning er på kjøpesenteret, mens jeg tømmer kontoen. “Same procedure as last year, Miss Sophie?”
“Same procedure as every year, James!”

Jeg har ikke kommet i gang med juleforberedelsene ennå. Bortsett fra å la visakortet få kjørt seg, men det er stort sett rød glødende hele tiden nå.  Anyways! Meningen var å ta et skippertak denne uka, men når mor netter ned, blir ingenting gjort. Vesla har vært opptatt med sitt, og sett sitt snitt til å snike seg unna det meste, så det ser om mulig verre ut enn vanlig! Fy flate!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg hadde planer om å være ferdig med alt i dag, men er altså ikke engang begynt. Heldigvis florerer det av meldinger på Facebook at det bare er Jesusbarnet som kommer, ikke Mattilsynet, heldigvis! Problemet er bare at jeg droppet rundvask i fjor, droppet det i sommer og kan derfor ikke droppe alt i år også. Bad og kjøkken må snart desinfiseres.

Det blir ikke i dag! Fortsatt er formen så som så, og da er ikke vaskebøtta noe fristende bekjentskap. Jeg foretrekker sofaen og TV’n. I tillegg spiller Bodø Glimt mot Club Brugge i kveld, og den kampen MÅ jeg ha med meg. Måtte kvelden bli knall gul!
Trøsten min er at jeg har feriedag i morgen, og da må jeg i det minste få begynt å gjøre noe, for nå begynner det å nærme seg takeoff for julefeiringen.

I dag er små-beibiene i huset 15 dager, og ingenting tyder på at de mistrives. Eat! Sleep! Repeat! De vokser som ugress, og mammaen er utrolig tålmodig med de små.

Nå er gutten blitt 465 g og jenta er blitt 498 g og i dag var det var tid for første ormekur.

Alle fire hundene skulle ha denne gangen, og klok av skade visste jeg at de store ikke syntes det er det beste å få i seg, så jeg rullet pastaen inn i kyllingpålegg. Da gikk det rett ned!

De små måtte bare få det rett i munnen. Jenta lukket opp munnen og det var enkelt å få pastaen i munnen hennes, men broren var ikke like velvillig. Der ble det kamp helt inn, og til slutt fikk jeg det i han, selv om han fikk masse pasta i barten og nesen også.

Siden det er første gangen disse små får noe annet enn mat fra mammaen, skal matmor ha hjemmekontor og passe litt ekstra på. Det er ikke så verst å være matmor, men fortsatt ligger de jo bare å sover hele dagen. Jeg gleder meg faktisk til det blir litt mer liv og røre, men det kan hende jeg kommer til å angre de ordene seinere..

Klabb og Babb er så nusselige. Nå er de nesten 400 g og har mer enn doblet fødselsvekta si. Det betyr at hundemamma passer godt på de to beibiene sine, og holder de mett og god, i tillegg til rene og pene.

Nå begynner de å få kontroll over overkroppen, og det er tilløp til at de får opp stumpen i tillegg. De er riktignok fortsatt ustø mens de holder på, og det er ikke mange sekundene av gangen, men det tyder på at det skal bli godt med liv og røre rundt her.

Lille Klabb vifter med peilepinnen (halen) når vi koser med han, mens Babb er et litt mer søvnig bekjentskap. Hun legger seg bare godt til rette og sover videre.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Her er Klabb! Ennå har han ikke åpnet øynene, men han har åpnet ørene, selv om han ikke responderer på lyd ennå.

Inne på valperommet har jeg fått opp kamera. Nå kan jeg følge med på at de firbeinte har det bra, selv om jeg ikke er hjemme. Det er litt bra for nervene til en førstegangs-valpe-matmor.
Her ligger Klabb og Babb i valpebingen, og mor ligger i bakgrunnen og holder oversikt på ungene sine. Ingen tvil om at det hersker ro og harmoni der inne. Enn så lenge..