Tre av fem barn har alltid klart å la julegavene være i fred frem til jul, men de to minste, altså Snuppa og Vesla, de har alltid vært utrolig nysgjerrige. Der har det vært om å gjøre å gjømme de så godt at de ikke finner dem, eller rett og slett ikke kjøpe de før i siste sekund. Adventskalenderen har sjelden overlevd helt frem til jul. Men det er da jammen ta ikke bare jentene som er nysgjerrige her i huset!
De to små beibiene får ikke gave. De får ormekur. Kanskje ikke det helt store, men de er for små til noe annet ennå. Egentlig har de fått en liten førjuls-gave. Hvert sitt pledd som de ligger på, og som de skal ha med seg når de drar fra oss. (Huff! Jeg begynner å grue meg allerede!)
Nå er det ikke lenge til Monty skal bli trønder på alvor. Da flytter han i leiligheten med Snuppa. Det er helt sprøtt som han savner henne. Når vi er på FaceTime hopper Monty på fanget mitt og sleiker på telefonen, han uler og stresser når han hører stemmen hennes, mens han ser mot gangdøra. Kanskje hun kommer denne gang? Ingen tvil om at han savner matmoren sin. Så når nyåret kommer drar han altså fra både Daisy og meg.
Bare knappe tre uker etter at Monty har reist, er også valpene gamle nok til å forlate oss. Den brune har alt fått bestemt hvor hans nye hjem skal være, men ikke den sorte tispen. Jeg skal lage en annonse på Finn.no, men jeg kjenner på en skikkelig ulyst mot akkurat det. Hvordan kan man selge noen man er blitt så glad i?
Lille Luxi er den søteste av de søte, og det er ikke noe stress med å selge henne ennå. Hun er så rolig og bedagelig, og en skikkelig liten skatt. Nei, jeg får meg ikke til å lage noen annonse ennå. Hun passer godt inn der hun er, enn så lenge.
Ååå nydelige små hvalper – og man blir så glad i de 🙂 Herlig bilde av de to som ligger rett ut på pleddet 🙂 Viktig det, at de får med noe med egen lukt på – når de reiser fra de trygge omgivelsene inn i en ny verden 🙂
Ja, trygghet skal de få. Det er så koselig med de to nøstene.