I dag er små-beibiene i huset 15 dager, og ingenting tyder på at de mistrives. Eat! Sleep! Repeat! De vokser som ugress, og mammaen er utrolig tålmodig med de små.
Nå er gutten blitt 465 g og jenta er blitt 498 g og i dag var det var tid for første ormekur.
Alle fire hundene skulle ha denne gangen, og klok av skade visste jeg at de store ikke syntes det er det beste å få i seg, så jeg rullet pastaen inn i kyllingpålegg. Da gikk det rett ned!
De små måtte bare få det rett i munnen. Jenta lukket opp munnen og det var enkelt å få pastaen i munnen hennes, men broren var ikke like velvillig. Der ble det kamp helt inn, og til slutt fikk jeg det i han, selv om han fikk masse pasta i barten og nesen også.
Siden det er første gangen disse små får noe annet enn mat fra mammaen, skal matmor ha hjemmekontor og passe litt ekstra på. Det er ikke så verst å være matmor, men fortsatt ligger de jo bare å sover hele dagen. Jeg gleder meg faktisk til det blir litt mer liv og røre, men det kan hende jeg kommer til å angre de ordene seinere..
