Den vakreste årstiden hos Moder Jord er høsten. Tiden når naturen lokker frem alle de vakre fargene og regndråpene vasker de ren og klar, før alt blir borte og naturen står igjen naken og gold. Tiden der sommeren kjemper en tapt kamp mot klokken, og kvikksølvet på gradestokken kryper stadig nedover. Jeg velger meg høsten, når solen ennå griper tak og henger på himmelen som om det er et halmstrå, til tross for at den får stadig mindre og mindre tid til å vise seg frem. Jeg velger meg høsten og alle de vakre fargene.
Jeg velger meg høsten. Selv om det blir stadig mørkere dager, omsluttes verden av høst-lysets egen glans. Jeg strekker armene mot et høstmørke som holder tett rundt meg rundt meg, og beskytter meg mot frosten som kommer krypende nærmere sjelen min. Det er så sjelelivet går i dvale for vinteren, mens det skal vente på at verden skal våkne opp igjen når våren kommer.
Jeg velger meg høsten fordi den ennå bærer spor av minner fra en tid som ugjenkallelig forbi, samtidig som den bringer et vitnesbyrd om at noe nytt vil komme.
Jeg velger meg høsten…
Jeg velger meg også høsten,helt fantastisk årstid😀Det at jeg har bursdag om høsten har ingen ting med det å gjøre……tror jeg🙈Håper du får en super høst🥰
Høsten er fin, og bursdag blir krona på verket! 🌸🌸🌸