Endelig er vi to voksne i huset, for Snuppa er hjemme på noen tilmålte dager. Godt er det, for nå jakter vi på de firbeinte 24/7!
Husets pels-prinsesse har løpetid igjen, og den lille hår-prinsen er helt fra seg over herlighetene han har i hus, men som han ikke får fritt leide til. Da er det godt å være to voksne til å jakte på de to lidderlige stakkarene. Nå skal det sies at pels-prinsessa ennå jager den forsmådde elsker pokker i vold, men klok av skade vet jeg at det ikke varer lenge før hun flekker halen til side og gjør seg lekker. Da blir det ei salig huskestue i heimen.
Pels-prinsessa høres av og til som et elektrisk apparat som kortslutter når hun blir forbannet på den masete beileren. Hun lager lyder jeg aldri har hørt fra en hund før, og det er ultra-komisk å høre på. Heldigvis har jeg klart å forevige lyden på film, for den kan ikke beskrives.
Den stakkars lidderlige hyler og gnelder, bjeffer og piper! Han vil så gjerne få vise hva han duger til. Begge har på seg henholdsvis hunde-truse og tisse-belte for å forhindre noen uhell. Jeg er ikke klar for å bli hunde-bestemor denne gangen heller, men jeg kan ikke fri meg fra å synes synd på Monty. Han har det rett og slett forferdelig når han har himmelriket så nært, men akk så fjernt..
Himmelriket faktisk 😂😂🐰
😂😂😂😂😂