Det stormer hardt rundt Erna akkurat nå, og jeg kjenner medynk med henne for det hun går gjennom, forutsatt at hun ikke visste noe. Hun står for spott og spe, og får hele sin integritet rasert fordi hennes mann har valgt å gjøre som han lyster, uavhengig om han satte hennes navn og rykte på spill, og ikke minst hennes politiske karriere. Erna er tvunget til å ta skittentøyvasken i full offentlighet. Mannen hennes kastet henne under en buss som kom i mot i høy hastighet, men hun står opp for seg selv og forsvarer at dette ikke er hennes handlinger. Avkledd og hudløs har hun stått opp for seg selv, og bedyret sin uskyld. Sagt at hun har fortalt mannen sin om hvilke føringer som gjelder for kjøp og salg av aksjer for mannen til en statsminister, likevel har han underkjent betydningen av dette og fortsatt å trade.
Høyre har lagt ut en tidslinje over behandling av saken, og der uttrykte Erna følgende: “Alle kan vi selvfølgelig bli blendet av den tilliten vi naturlig har til mennesker vi er glade i, men min klare oppfatning var hele tiden at Sindre forstod utmerket godt at han ikke kunne handle aksjer som før, og hvorfor han ikke kunne gjøre det.”
Blendet av tillit, skrev Erna. Hvor mange av oss har ikke som har vært der? Blendet av tillit til den ene som man stoler på? Stoler på at den bare vil oss vel?
Vi sier det så flott at uten gjensidig tillit i et parforhold, vil alt forvittre og dø ut, og man må la forholdet vokse på tillit om det skal bli livskraftig. Altså tillit til sin partner. Erna hadde tillit til sin mann, men han hadde ikke ryggen hennes. Når hun lente seg bakover i god tro havnet hun i fritt fall. Tillit er nemlig noe statsrådene i Norge ikke kan tillate seg å ha. De skal ikke stole på sine partnere. Det virker hvertfall slik når man leser nyhetene.
Erna får ikke lov å ha tillit til mannen sin, og om hun hadde det, burde hun likevel forstått at noe var galt, og slutte med det tillits-tullet! Hun burde ha undersøkt nærmere. Slik fremstiller media andre politikeres selvrettferdigende dom. Noen hevder også rigid at Erna VISSTE, eller i beste fall burde ha visst at hun ble lurt!
Jeg spør meg selv om man kunne forlange at fordi man sitter i regjering, så skal man kontrollere alt partneren gjør? Skal man straffes for hva partneren gjør i yrkessammenheng? Med hvilken rett kan man kreve det? Enhver er ansvarlig for egne handlinger, men det gjelder ikke stortingsrepresentanter. De er ansvarlig for sin partners handlinger? Ansvarlig for andres lovbrudd bare fordi man har stått sammen og lovet i gode og onde dager?
Hvor mange har ikke opplevd det ultimate sviket fra sin bedre halvdel? Enten det har vært økonomisk utroskap, tilbakeholding av viktig informasjon, løgner eller kjærlighetsdrama? Hvor mange har ikke opplevd følelsen av å stå helt avkledd for alle i samfunnet, føle seg liten og dum fordi man har vist den man valgte å dele livet med tillit? Hvor mange har ikke stått der med skammen over ha vært tillitsfull og derfor blitt lurt trill rundt?
Det rare er at alle andre synes å ha visst HELE tiden, men ingen har tatt seg bryet med å si noe til den ene som kunne hatt behov for denne informasjonen. For når kjærligheten rår, ser man alt ut fra de beste hensikter, og da oppdager man kanskje ikke det som skjer rett under nesen på seg, Man er blindet av sine egne mentale illusjoner.
Jeg har stått som Erna nå gjør, dog i mye mindre skala. Stått der og følt at jeg var til spott og spe, og hørt andre hviske at jeg var et godtroende fjols! Den skal ha sterk rygg, den som står slik hun gjør. Hun er sterk når hun står rakrygget i halve Norges fordømmelse over at hun ikke har oppdaget aksjehandelen før, hun står rakrygget med skammen over at hennes mann valgte å handle mot bedre vitende og att på til står hun rakrygget og forteller om sviket hun er utsatt for fra den ene som virkelig burde ha vært 100% i hennes hjørne.
Havner jeg i kamp velger jeg meg Erna i mitt hjørne. Det er dame som virkelig har integritet og styrke også når det stormer rundt henne. Selv om hun slet med å tøyle følelsene sinepå pressekongferansen, stod hun fjellstøtt, så om jeg kan velge meg noen, velger jeg meg Erna!
Jeg er som du kanskje vet ikke Høyre-velger. Likevel forstår jeg Erna godt. Det må da være lov til å ha tillit til den man har levd sammen med i mange år. Det må da være lov til å ikke ta drn vanskelige samtalen over telefon midt i en hektisk valgkampinnspurt.
Hun er tøff som fremdeles står i stormen.
Ja, helt enig. Dette handler ikke om politisk ideologi, men å se mennesket Erna, og erkjenne at hun står midt i en stiv kuling som piskes opp mot orkan!
Jeg satser på at detter er sånn satire-ironi et-eller-annet 😜🐰
Nei, ikke engang i nærheten. Men så handler det ikke om ideologi, men om å kjenne seg igjen i det hun står i, og å identifisere seg med henne. Jeg har opplevd at noen andre spilte yatzy med min karriere, og det var jævlig!
Vet du, jeg kan veldig godt skjønne din empati for Erna, det har jeg og. Hun må være uendelig sterk.
Dine følelser er kanskje på en litt annen måte når du har opplevd et svik selv, du kan identifisere deg med henne.
Jeg har en følelse av at hun ikke visste. “Kjærlighet gjør blind” er et ordspråk som er utbredt på mange europeiske språk. Shakespeare brukte det flere ganger i sine romaner, Det beskriver at den som elsker ikke ser sin elskedes feil og mangler.
Og med kjærlighetens briller forandres utsikten..
Jeg forstår din empati som kvinne til kvinne, men hun er faktisk politiker og må ta ansvar for det som skjedde. Sånne ting må vi ha null toleranse for for å ikke få “russiske tilstander” i landet med korrupsjon og maktmisbruk. Det er bra at Norge er så kjappe på å være åpne og media ikke redde å skrive om dette.
Ellers forstår jeg det. Da jeg oppdaget at min eksmann drev med narkotika og han ble dømt for dette var dette som sjokk for meg. Jeg visste INGENTING. Allikevel var ca 90% av folk rundt meg som mente at jeg lyver, at jeg er kona hans jeg burde vite dette. Dette var utrolig hardt. Ikke var det nok med ekteskapskrise, men trøkket folk på meg i tillegg
Huff det var en lei erfaring og har nok satt spor.
Meeen..
Enn om noen mente du ikke kunne ha jobben din fordi mannen din var narkoman? Sjefen din mente du burde visst det, og at du derfor er uegnet til jobben din..?
Det jeg mener er at man kan rette kritikk mot Erna, men hun kan ikke betale for andres handlinger…