Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Rekk opp handa alle de som som har begynt å få panikk fordi dagene går altfor fort mot jul og det fortsatt er altfor mye som må gjøres? 🙋♀️
I dag er dagen viet til juleshow med Vesla og de andre drillerne. Selvsagt skal mor delta på dugnad. Jeg skal bake kake og selge elendigheta i pausen. Nå er det 3 timer til jeg skal være der, men ingen kake i ovnen, og jeg har faktisk ikke den fjerneste idéen om hva jeg skal bake.
Jeg fikk meg jo ny komfyr forrige helg, og det skulle vært så fint å funnet bruksanvisningen slik at jeg skjønner meg på vidunderet og hvordan det funker. Men den er borte, og jeg er ikke helt fornøyd med å bake med en ukjent stekeovn til baking, så jeg prokrastinerer. Igjen. Jeg er best under press, så det går fint!
Det er ikke julestresset som tynger, det er urettferdig å skylde på det. Jeg er bare generelt sein med det meste bestandig, men jeg kommer jo i mål til slutt, så da er det bare det vanlige hverdagsstresset.
Jada, det er fortsatt en pandemi i samfunnet, og heller ikke nå har jeg spesielt lyst å bli smittet av det pokkers viruset. Likevel står jo jula for tur, og det er endel innkjøp som må gjøres før høytiden setter inn.
I dag oppsøkte jeg butikker utenfor kjøpesenter-området, og slapp unna det verste trykket av folk. Veldig mange brukte munnbind igjen, meg selv inkludert, men mange hadde valgt det bort. Jeg er ikke engstelig for egen del, men vil gjerne være trygg på at jeg ikke smitter mor og far, eller andre heller for den saks skyld.
Likevel må jeg bare si at jeg er lettere forvirret over de siste smittevern rådene. Altså, vi skal nå gå til å ha hjemmekontor deler av uken og redusere nærkontaktene til et minimum og holde meter’n, men fortsett å gå på julebord og avholde andre sosiale aktiviteter. Hvor er logikken i det?
Ikke skjønner jeg meg helt på omikron-varianten heller. Hvis den er ganske mild, men veldig smittsom, er ikke den grei å bli smittet av sånn at man blir ferdig med det? Det snakkes om å kjøpe tid med å utsette smitte-toppen, men hvorfor hvis den er mildere? Da er det vel også mindre trykk på helsevesenet?
Nei, jeg gir opp å prøve å forstå. Jeg savner Høie og Erna. Om jeg ikke nødvendigvis var enige i alle avgjørelsene, var det i det minste til å forstå hva de sa, for nå er jeg bare forvirret!
Jeg beundrer alle som høster fra naturen og lager masse lekre saker ut av det. Dessverre har jeg altfor lite tålmodig til å gjøre det samme i stor skala. Jeg kjeder meg hvis det tar for lang tid, også slurver jeg hvis det blir for mye pirk-arbeid. Jeg er ikke så veldig praktisk av meg i utgangspunktet. I høst laget jeg en del marmelader og syltetøy. Jeg laget solbærgele, men det ble snarere solbær sirup med en litt for fast form. Jeg prøvde meg på rognebærgele, men det ble en klissete suppe, og sånn gikk det. Når man måler på slump hender det at man treffer, men som oftest gjør jeg ikke det..
Derfor satte jeg min lit til å lage den lekreste plommelikøren. Her snakket vi kvalitet. Jeg var på polet og kjøpte brennevin, og fikk tips om å benytte 60% for den var best egnet til dette. Så blandet jeg og satte det hele bort noen uker. Etter ei stund kokte jeg opp sukkerlake og helte på. Nå skal det sies at jeg igjen har prøvd meg frem på slump, men det så helt perfekt ut. Fine flasker å ha det på er også kommet i hus.
I går tenkte jeg å tappe det om, og tenkte jeg fikk smake en t-skje. OMG.. Om jeg har tenkt å alkoholforgifte noen, er det bare å tappe på flasker, for det var sterkt! Jeg kjente tunga krølle seg, og halsen snurpe seg sammen. Øynene stod ut av hodet! Det var altså ingen frøken drikk! I dag skal det kokes opp litt mer sukkerlake, for her må prosentene ned før man kan drikke det, men jeg har tro på at det blir bra til slutt.
O’ lykkelige morgenstund! Eller ulykkelige morgenstund om du vil.
Når mor er på farten hele tiden, er det ikke helt oversiktlig når hun forlater hjemmet om morgenen. Stort sett er det før unge håpefulle er stått opp, men så skjer det at vi har litt tid sammen før vi drar hver til vårt. Vesla var ikke fornøyd med å ha en lykksalig stund med mammaen sin i dag. «Ska du ikke bare fær snart? Du mas jo så my hele tida!» Jeg smilte søtt til barnet og spurte om det ikke var hyggelig å kunne ha litt tid sammen før dagen startet? Hun syntes egentlig ikke det. Hun påstod at hun heller ville ha fred og ro om morgenen, enn gleden av mitt eminente selskap.
Jeg måtte jo ha en viss form for morgenstell og tuslet inn på badet akkurat tidsnok til å se mini-me stå med MIN sminke å fikse seg. Fader altså! Hun har fått beskjed om å ligge unna, fordi hun ikke legger tilbake det hun låner, og bruker så mye at det blir tomt på et blunk. Jeg kjeftet og ba henne fjerne seg fra sminkepungen umiddelbart, og ikke minst bruke sin egen sminke! Ja, jeg sa vel en del mer, og øyenbryns dansen i ansiktet på Vesla var et faktum. Jeg ba henne se å kutte ut med den forbanna himlingen med øynene og vise respekt! Barnet sukket litt oppgitt. «På grunn av det her, vil æ ha dæ ut av huset før æ står opp!»
Jeg måtte gå ut og telle til ti! Den ungen kan tidvis erte på seg en stein, men da hun kom ut fra badet, var hun blid som ei lerke, og satte seg ned med telefonen.
Det var bare 25 minutter til skolestart, og der satt hun. Jeg kjente at jeg begynte å bli stresset, og lurte på om hun ikke skulle lage lunsj og få i seg noe frokost, men det var null stress. Hun hadde GOD tid. Hun har alltid god tid, helt til hun ikke har det lengre.
Da det var 15 minutter igjen før det ringte inn, sa jeg at hun «måtte få ræva i gir!» Da var jeg begynt å bli små grinete. Heldigvis satte hun fart og fikk pakket det hun skulle ha med seg. Akkurat da jeg ble hentet ropte hun om jeg kunne lage lunsj til henne, men jeg sa jeg måtte gå. Hun sukket oppgitt og utbrøt: «Du har brukt tida på å kjæft, kunne du ikke prioritert å lag matpakke heller?»
Tror ikke Vesla synes det er så viktig med kvalitetstid med mammaen om morgenen, faktisk tror jeg at jeg fikk stryk karakter for innsats i følge henne. Jeg kjenner heller ikke på noe intens savn etter samvær med håpefulle på slike dager før etter minst den første kaffekoppen. I noen sine øyne er jeg sikkert en dårlig mamma som sier slikt, men sånn er det.
Nå er det kaldt her nord! Det var 12 minus grader da jeg dro fra jobb, og sånn at hårene i nesa frøys til is. Da er det kaldt da!
Jeg skulle ha datet en feier, og det rimelig kvikt. Hvis jeg nå sier han skulle ha stuket opp røret mitt, så høres det HELT feil ut, men jeg skulle hatt en kar som kunne gjort det. Pipa skulle jo feies i fjor, men så manglet jeg stige. Jeg mangler fortsatt stige.. Kanskje jeg skulle datet en blikkenslager heller?
Jeg får oppdatere Tinder-profilen. «Kjeftesmelle på 50 søker kjæreste, helst blikkenslager som liker å yte det lille ekstra i høyden. Eller en brannmann som kan slukke når det blir full tenning!»
Nja, får vel heller få på plass den pokkers takstigen sånn at jeg får fyre på egenhand. Strømprisene er skyhøye, boden er full av ved, og ovnen brukes som klesstativ og kommode.
Jeg sier i år som de siste 3 årene, at jeg orker?! I går satt jeg altså kvelden og natta på tamp og pakket inn adventskalender til Snuppa og Vesla. 48 små og store adventsgaver til de to små jentene. I tillegg må jo de tre store få adventspakke, dog i entall. Det får liksom holde.
Jeg sier i år som i fjor, dette er siste året! Neste år er det bare Vesla som får kalender. Jeg har ikke lengre fantasi til å finne små gaver som gleder, og som heller ikke koster skjorta.
Da alle fem var yngre fikk ingen gavekalender. Jeg orket ikke tanken på å pakke inn 120 gaver. Hadde jeg gjort det, tror jeg definitivt jeg hadde blitt små gal! De fikk ferdige kalendere.
Nåja, nå er det helt og holdent this time of year, og det er bare sjarmøretappen igjen. Til helga skal Vesla delta på første juleshowet i år. Da er drill som står for tur, og det gledes..
En nydelig advent ønskes til alle, enten dere har benyttet natten til å pakke adventskalendere eller ikke.💜💜💜
