Twitter anbefaler meg nye tweets hver dag, og det regner jeg med er på bakgrunn av hvilke tweets jeg har lest tidligere. Det den ikke tar høyde for, er at mye klikker jeg bare inn på for så å scrolle videre. Derfor er det unektelig mye uinteressant som blir foreslått for meg.
Nå er jeg av den oppfattelsen at Norge er et ganske liberalt samfunn, og hver enkelt har en trygg og god rettssikkerhet. Faktisk synes jeg den er rettferdig for de aller fleste. Jeg sier ikke alle, for selvsagt kan systemet svikte, det er ikke ufeilbarlig. Heller ikke er samfunnet perfekt, og det er mye som burde vært bedre, men rettssikkerheten tenker jeg er noe av det som fungerer best. Som oftest.
Vissheten om at det nettopp kan feile, gjør at jeg har en hang til å klikke inn på litt dramatiske overskrifter. Nysgjerrig på om det er noen som faktisk har lidd overlast, eller om det bare er en clickbait. Ofte er det jo bare det, en clickbait. Enkelte er veldig flinke til å lage gode overskrifter, men det betyr ikke nødvendigvis at innholdet er av like god kvalitet. Men jeg er alltid for nysgjerrig til å ikke klikke.
En del av innleggene har overhode ikke sammenheng med overskriften og noen er skikkelige konspirasjonsteorier uten nevneverdig rot i virkeligheten, og jeg scroller kjapt videre. Ofte gidder jeg rett og slett ikke lese fordi jeg finner det fordummende, og blir bare irritert. Hvorfor skal jeg kaste bort tiden min på noen som ser sammensvergelser på hvert gatehjørne? Virkelighetsfjerne påstander som faller på sin egen urimelighet.
I dag derimot, bestemte jeg meg for å ta et dypdykk gjennom internett, på en del av disse personlighetene som skriver disse samfunnskritiske tweetene, og se nærmere på noen av facebook-gruppene disse også er knyttet opp mot.
Der var det mye rart! Det meste av det som dukket opp var sånn at jeg tenker enten er jeg på tur til å bli gal, eller så er det dem. Her snakket vi påstander om ulovlig overvåking, politi som ikke gjør jobben sin, uhederlige politikere som har skjult agenda og masse andre påstander. I mitt hode virket det som om det var mengder av ustabile mennesker har funnet hverandre i forskjellige konspirasjoner og gått sammen om å slå tilbake. Det virket som de hadde funnet et felles ståsted, og det er de mot resten av verden.
Klimaproblematikken, korrupt rettsvesen og politi, pandemi og uetiske politikere gikk igjen. Det var så mye dommedagsprofeti, og lansering av «faglig begrunnende argumenter», som egentlig bare var synsing hentet fra nettopp Twitter og ikke minst blogger uten henvisninger videre. Private personer var hengt ut til spott og spe i all offentlighet, og de hadde bare seg selv og takke i følge innleggene, for de hadde altså frontet politikk eller fagstoff som var produsert for å forlede publikum. Selv stor faglig tyngde ble feid av banen som fake news.
Felles for alle disse sakene, er at de er ensidig fremstilt, og nåde den som våger å stille kritiske spørsmål! Det skal de ikke ha noe av! Det var bare masse retorikk, og lite faglig/saklig begrunnet argumentasjon. Mange av debattantene påberoper seg høy akademisk utdannelse, men når jeg googlet en del av disse, hadde de heller lite faglig tyngde. Faktisk fremstod de mer som halvstudert røvere som hadde tatt et standpunkt og som bare klarte å argumentere retorisk uten faglig understøttelse.
Når argumentasjons-rekka ikke lengre holdt, var det over på sjikanering av meningsmotstandere. Da var det både ufine personlighetskarateristikker og ukvemsord å høste. Det var liten eller ingen vilje til å vurdere alternative løsninger eller sannheter, og i hvert fall ikke snakk om å endre standpunkt! My way or the highway!
Jeg er for ytringsfrihet, bevare meg vel! Jeg skriver jo blogg! Likevel re-lærte jeg meg noe viktig. Jeg MÅ ikke lese alt jeg kommer over. Det er helt greit å scrolle forbi det som ikke fortjener oppmerksomhet. Og ikke minst, jeg kommer aldri til å kommentere på noe slikt for så å gi næring og leserklikk på det som ofte kommer i min kategori som idioti!
Jeg hadde lyst å skrive at det er bedre å holde kjeft og la andre tro du er idiot, enn å åpne kjeften og fjerne all tvil, men da hadde jeg sunket ned på deres nivå, og de hadde slått meg på erfaring.
