En singel mammas dagbok 1. innlegg

Singel

Mor er singel. Super singel! Faktisk er hun kronisk singel! Hun er så singel at hun er nesten singel singel!

For det meste så liker jeg å være singel. Jeg gjør hva jeg vil, når jeg vil og faktisk kan jeg gjøre det med hvem jeg vil. Det beste med å være singel er faktisk det å kunne ta impulsive avgjørelser om hva som skal skje. Jeg trenger ikke tilpasse meg for noen. Ja. foruten ungene da. Kanskje det er grunnen? At jeg har fem unger å forholde meg til, og det er liksom den mengden mennesker jeg evner å tilpasse meg?  Det tror jeg faktisk ikke helt på, men det kan jo være sånn?

Da pandemien traff meg rett i fleisen, gikk kjærlighetslivet rett vest! Haha! Spør meg hvilket kjærlighetsliv, for når sant skal sies var det lagt på is en god stund før pandemien, men den er en god unnskyldning for at det gikk fra vondt til verre.
Selv om den digitale tidsalderen tok et kvantesprang under pandemien, er ikke digitale møteplasser det helt store for et gudsord fra landet. Jeg får det liksom ikke helt til. Jeg tørrprater litt, også begynner jeg å kjede meg. Samtalene ble det samme nesten hele tiden, og da klarer jeg ikke holde interessen varm.

Når mor ikke har vært super singel, har hun vært super seriøs. Ikke i den forstand at jeg har vært gifteklar, for jeg hevder hardnakket at gift ikke er noe man blir, det er noe man tar, men seriøs i den forstand at jeg har vært dedikert til den jeg omgås med. Det er en grov løgn å si at det er mange, for jeg har bare to og et halvt forhold bak meg fra jeg ble skilt for 9 år siden.

Da var det ekstra kleint at Vesla ytret så søtt på foreldresamtalen med de nye lærerne,  at grunnen til at hun var så god i engelsk var fordi mamma stadig har kjærester som ikke snakker norsk. De to hele forholdene som er det hun kjenner til, består av en ikke etnisk norsk mann som snakker norsk, og en annen som snakket engelsk. Ut fra barnet reiste vi i Europa fordi jeg hadde kjærester der. Det hun ikke presiserte var at det var en kjæreste som er musiker og jobbet rundt i Europa. Ut fra Vesla hørtes det ut som jeg var prototypen på euro trash når hun la det frem for lærerne. Jeg forbeholdt meg retten til å ikke kommentere hennes utsagn. Det hadde bare blitt verre uansett.

Når man har Vesla i hus, er det greit å være singel. Hun er ikke enig, for hun synes definitivt vi burde hatt en kjæreste. Helst må han være veldig kul og ha et barn på hennes alder. Hvem kan treffe en kjæreste når ungen fremstiller mamma’n som prototypen på euro trash?
Skulle jeg møtt noen som jeg skulle presentert for ungene, hadde jo hennes syn på mammaen skremt vannet av han umiddelbart. Hadde ikke hun klart det alene, er jeg ganske trygg på at hennes fire søsken ville ha hjulpet til med å gi han den store skrekken! Han måtte ha vært sterk for å klare å stå rakrygget med den gjengen her.  Skulle han mot all formodning kommet unna med sine sjelsevner i behold, hadde han kanskje vært verdt å være med, men jeg er usikker på om han hadde overlevd over lengre tid…