Da begynner første høstferie-dag å nærme seg en ende. Vi er fem stykker på hytta denne helga, tre voksne og to barn. De to minste er av og til som ti, men ikke denne gang. Nå er de som to ganske gemyttelige pikebarn. Jeg er bare redd det er stille før stormen.
De to håpefulle har vært ute, spilt på telefonene, lekt litt og spilt kinasjakk. Alt i alt en kvalitativt god dag. Nå er de i seng. De sover ikke, men de er ute av øyesyn. Jeg elsker kveldene med barn..
Da de to jentene skulle stelle seg var tannbørstene selvsagt sporløst borte. Helt av seg selv, og til tross for at det var det siste jeg spurte om før vi dro. Ene fikk til og med overrakt tannbørsten fra meg med beskjed om å pakke den i sekken. Utrolig altså. Men de er ikke så lure som de tror, for mamma’n min tok innersvingen på dem, og ga de nye tannbørster. Du lurer ikke en luring.
Mamma svinset rundt jentene mens de stelte seg og nynnet på «puss, puss så får du en suss». Vesla protesterte heftig. Noe kyss kom ikke på tale. Da pusset ikke hun!
Jeg satt og tenkte i mitt stille sinn at det ikke akkurat var politisk korrekt å synge i disse tider. Det er jo tross alt fortsatt en pandemi i samfunnet. 😂
Jentene er som skrevet på rommet, gårdsfolket har benket seg foran TV, så nå skal mor nyte kvelden med ei god bok.
En nydelig kveld ønskes 🌸🌸🌸
Kos deg masse med boken, digger at folk leser!
Takk, det er det beste som finnes med å være på hytta. Tid til å lese 🥰