Har dere sett når rulleteksten har gått over skjermen etter at filmen er ferdig, og det kommer en stemme som sier «I made this»?
I dag var det sånn jeg hadde det. Jeg hadde mest lyst å rope det ut så alle hørte det. I MADE THIS! Jeg har nemlig vært å sett Snuppa og de andre jentene spille fotball. De fikk unektelig mye juling og hadde en tøff dag på jobben.
Det er ikke noe særlig å være keeper når man får sånn tøff motgang, men jeg har alltid sagt hun må sørge for å gi juling når hun får juling, hardt og konsist og sette seg i respekt med en gang. Hun gikk selvsagt så all in at hun fikk seg et gult kort og straffe mot seg. Jeg fikk nerve-trøbbel i mamma-hjertet!
Så redder hun jaggu straffen!!! Mamma’n tok helt av, og jeg er ganske sikker på at jeg burde hatt trippel dose med blodtrykksmedisin. Det var boosten som skulle til for at Snuppa virkelig tok sin del av ansvaret i kampen. Herregud, som den ungen kriget ute på banen!
Bortelaget ble nok noen nummer for store denne gangen, men det er godt å ha noe å strekke seg etter. Et mål å oppnå.
Etter flere feber-redninger fra ungen, hørte jeg noen fedre bak meg kommentere at den keeper’n var himla god, og om det var noen som visste hvem hun var og hvor hun kom fra? Jeg hadde bare så utrolig lyst å snu meg å si: «I made this!!!
Snuppa leverte i dag, og i lys av at hun følger mammas fotspor, er det ingen tvil om at undertegnede er veldig stolt. Om hun ga juling, så er det vel heller ingen tvil om at hun fikk endel også..
Skjønner at du var stolt 🙂
Ja, jeg var absolutt det 🥰