Jeg elsker å se på programmet Fra Bølle til Bestevenn. Det er så mange morsomme hunder og eiere. Felles for alle hundene er stort sett at det er eierne som er problemet, og hunde-treneren Maren er super flink og poengtere det på en morsom og konstruktiv måte.

Her i huset har vi vår egen lille Bølle. Han er litt bestevenn også. Akkurat som på TV-serien, er det eierne som har laget et lite katastrofeområde av husets pelstryne.

Den lille pelsdotten på knapt tre kilo tror jo han er høy, mørk og 150 kg reine muskler når han møter andre hunder. Jeg skjønner ikke at han gidder å yppe til bråk. Han blir jo bare en liten mellommåltids-snacks for de store gutta. Monty liker å utforske hele huset høyt og lavt, og til tross for at han har leker for flere tusen kroner, er det morsomste han vet å få tak i en dorull. Får han tak i den, løper han som en villmann med dorullene mellom stolene under spisestuen mens man surrer ut alt papiret. Så snur han og begynner å leke makuleringsmaskin. Det ser ikke ut etter han!

Får han tak i noe som kan bites i stykker når han er alene, ja så gjør han det. Sminke, tannbørster og øreplugger. Han knasker i stykker unna for unna. Skikkelig Bølle.

Så er han jo Bestevenn også. Koser og leker og er det søteste lille snusket på fire poter. Mer hengiven liten hund skal man lete lenger etter. Da blir han så bortskjemt med kos og oppmerksomhet, at han skjønner at han har noe å gå på når han finner på et hyss!


Jeg er definitivt en hunde-person, men innser at denne lille rakker’n snurrer meg rundt lillefingeren på null tid. Jeg skal plukke av han at han tror han er høy, mørk og 150 kg muskler, men at han gjør hyss.. Nja, jeg kniser litt og gjør alle feilene hundetrener Maren forteller om.

Så da blir det vel heller En bølle OG bestevenn ❤️

Det er deilig når det er helg. Det er det ingen tvil om. Jeg kan gjøre akkurat det jeg vil det meste av tida. Forrige helg var det tilbake til å være super-mamma, og det blir samme denne helga. I dag har jeg sett Snuppa spille kamp igjen. Denne gangen var hun rå på banen. At de vant i tillegg er definitivt også en høydare. I morgen skal Vesla synge i kirka. Selvsagt skal mamma’n dit også.

Det var surt og kaldt i dag, men vel verdt det. Dessuten finnes det ikke dårlig vær, bare dårlige klær, og mor så ut som Michelin-mannen med alt tøyet på. Varmt og godt med andre ord.

Jeg synes ikke det er et ork å dra rundt for å være tilstede i barnas liv. For meg er det et privilegium. Det hender selvsagt at jeg et uopplagt og ikke har lyst, men det er stort sett bare dørstokk-mila. Når jeg først er kommet meg avsted, da nyter jeg stunden.
Det var et valg å få fem barn, og jeg bestemte meg alt da Storesøster ble født at jeg ville ta del i ungenes liv, på deres premisser.
Nå har jeg jo Mimmi-ungen som jeg også får lov å følge opp. Bedre blir det ikke. Fem unger og ett barnebarn, og jeg har vært med alle sammen. Ikke si jeg ikke bryr meg i så fall.

Huset kan gro over i skitt, klesvasken kan flyte, middagen kommer på bordet altfor seint, det er ikke nøye. Det som er nøye, er at jeg får sett ungene på de arena som de trives på. Heie dem frem gjennom det som de synes er morsomt. Dele deres opp- og nedturer. Det er viktig for meg. Heller supporter-mamma fremfor ei sur megge som gneldrer om rot i huset og som danderer de siste duppedittene som er kjøpt inn.

Min mamma hadde ei superkul fjøl hjemme. På den står det ganske enkelt: Heller litt søv i krokene, enn et rent helvete! Det bifaller jeg 100%.

Heller mamma for alle penga enn ei shopping-fjolle som løper rundt med et rødglødende kjøpekort og fjorten poser fra forskjellige butikker, selv om jeg digger det også når jeg har tid 🙈

 

I går forlot mor hjemmets lune rede, og reiste ut i den store vide verden. Reisen gikk ikke så langt denne gangen, men desto mer eksotisk. Vi dro til Kjerringøy og frekventerte kulissene til Hver gang vi møtes.

Det var en samling gjennom jobb, og det kunne ikke vært mer passende med disse kulissene, for endelig kunne hele kollegiet møtes igjen. Vi kunne virkelig si Hver gang vi møtes har vi det bra..

Vakre Kjerringøy kan ta pusten fra alle og enhver som besøker stedet, det gir en fantastisk sjelefred. Disse omgivelsene er bare så utrolig vakre. Det er så man glemmer både tid og sted. Det er ekte, og ikke bare kulisser som er satt opp for å vise det vakre en stakket stund.

Jeg gleder alltid til å dra hit, og savner alltid plassen når jeg drar herfra. Det finnes ikke en plass i verden som gir meg en sånn ro og et så velvære som her ute. Dette! Dette bør være på enhver bucket-list.

Nå har jeg altså skutt gullfuglen. Jeg et funnet av en rik og velstående Sugar Daddy som velter seg i penger. Faktisk har han så masse penger at han gjerne betaler alle regningene mine OG gir meg 5000$ i lommepenger hver uke. Hvor heldig er ikke jeg?

Klart jeg lojal og ærlig. Lojal til siste krone! Alt kan nemlig kjøpes bare rette summene kommer på bordet. 5000$ i uken er altså ingen hindring. For det kan jeg alltids være en Sugar Babe. Jeg kan nesten være det meste for den ukelønna!

Jeg fikk noen regler jeg måtte følge. De var veldig viktige. Han skulle ikke motsies. Heller ikke måtte identiteten hans røpes. Han var i en veldig sårbar situasjon. Ensom bedriftsleder, enkemann må vite. Jeg fortalte at jeg var politi, for å se om han backet ut, men det var åpenbart ingen hindring. Brått fortalte jeg at min x-mann også  var politi og jobbet sammen med meg, men heller ikke det var avskrekkende. Jeg var damen i hans drømmer.

Så kom det, han ville sende pengene på paypal, men for å legalisere det måtte jeg bare gjøre det lovlig gjennom en transaksjon til han først. Han syntes jeg var ei ærlig sjel.

Jeg trengte bare å kjøpe bitcoins for 400$, så skulle han fikse resten. Har hadde så utrolig behov for å ha kontakt med meg. Jeg har nemlig en så utrolig vinnende personlighet at han gjerne betaler for å få min oppmerksomhet.

Jeg sa jeg ikke hadde noen penger, men jeg kunne bruke Strive slik at han kunne sende penger direkte, men det kunne han ikke. Smart som jeg er, for jeg er løsningsorientert, foreslo jeg at han kunne sende pengene med Western Union, så kunne kjøpe bitcoins for pengene når jeg fikk dem.

Jeg skjønner ingenting!!! Han vil ikke snakke med meg mer. Jeg er sønderknust. Her hadde jeg utsikter til en liten formue, men uten bitcoins må jeg nok bare se langt etter de pengene. Filler’n også! Jeg som hadde tenkt å leve herrens glade dager, si opp jobben og bare  bolse bort pengene på shopping.

Selvsagt er det svindel, og ingen må finne på å gå så 5 på, eller sende hverken penger eller personopplysninger til noen. Jeg er bare lei meg for at han ga seg så lett. Det hadde vært gøy å finne på flere røverhistorier, men tror jeg også ble gjennomskuet. Tror ikke jeg sier opp jobben min med det første, ser fortsatt ut som det er der jeg skal tjene til livets opphold fremover.