I dag ble jeg møtt av en solstråle da jeg kom hjem fra jobb. Vesla skravlet på inn-og utpust. Hun hadde hatt en veldig travel venninne dag, og dette måtte jeg åpenbart få med meg.

Jeg var så trøtt som en strømpe, så jeg ba henne gå i fryseren å se etter en pizza. I dag ble det noe enkelt. Hun gikk ut på kjøkkenet, og jeg falt i koma. Da jeg våknet var det et barn sint som en «olm okse» som satt å ristet i meg. Jeg hadde sovet i over 2 timer, og Vesla hadde bestemt seg for at hun ikke ville ha pizza og nå var hun ikke sulten. Hun var hangry!
Jeg inviterte henne på middag nede på kjøpesenteret, og vi var snare ut av døra.

Dessverre var det stengt da vi kom, og nå var den skjønne ungen så sulten at hun ikke snakket til meg. Hun snerret!!!

Jeg syntes så synd på henne, at det bare var å bite i det sure eplet og ta henne med på restaurant. Jeg måtte spørre henne hva hun hadde spist i løpet av dagen, og hun fortalte at hun hadde spist en yoghurt.

I kveld har vi hatt en lang prat om kosthold og ernæring. Når barnet er 12 år må man kunne forvente at hun skjønner hun må spise mat om morgenen og i løpet av dagen, men ikke dette barnet.

-Æ lik ikke mat!

Etter samtalen kom konstaterte vi at det ikke er det at hun ikke liker mat, hun syns bare det er utrolig kjedelig å spise alene! Nå har vi laget avtaler om hva som Minimum skal spises i løpet av en dag, og noen sjekkpunkter som dokumenterer at hun faktisk gjør det!

Noen barn har leke-grupper, kanskje jeg får lage spise-gruppe for Vesla de dagene jeg er på jobb?

Vesla ville klippe håret sitt kort. Jeg er så gammeldags at jeg synes jentene skal ha langt hår. Alle jentene mine har hatt det, og alle har hatt ett forsøk på kort hår, angret og spart det langt igjen.

Det verste var da storesøster klippet håret. Hun hadde et tykt vakkert hår til langt nede på midjen da hun skulle få dra å klippe det hos frisøren. Jeg fulgte henne inn, og dro å handlet. Da jeg kom tilbake hadde hun en kort Bob rett under ørene. Da var jeg på gråten! Alt det vakre håret var borte! Det var bare så vidt jeg klarte å fortelle at hun ble kjempefin, for det ble hun jo. Jeg var sønderknust!!

I kveld vill Vesla til pers under saksa. Det er ikke mange frisører som er åpen en søndagskveld, og det ante meg at hun ville ta saksa i egne hender hvis ikke jeg gadd.

Hun er den av jentene som stadig vekk klipper et jafs her og der fordi hun vil ha forandring, derfor var det bare for mor å finne frem kam og saks.  Vi klipte en runde først, men det var ikke nok. Hun ville ha det kortere. Ikke at det gjorde noe, for håret var tørt i tuppene av mye soling. Men hva kan ikke mor?

Det ble ikke så verst, og Vesla var fornøyd. Jeg ville style litt, men da streiket hun. Ikke tale om at hun skulle se så «fluffy» ut!
-Seriøst! Æ vil ikke se ut som ei gammel kjerring!!
Jaja, mamma’n fikk lekt seg litt med saksa igjen, men fagfolket rister vel litt på hodet og tenker: «Kan ikke noen ta fra den dama saksa snart!»

Sannheten er at jeg har skamklipt alle jentene utenom Vesla.. 🙄

Vi er ikke så bortskjemte med masse varmegrader her nord, men denne sommeren har vært over middels fin. I dag derimot ble det noe hett for mor! (Ja! Det var sola som var årsaken)

28 varme i skyggen og på terrassen var det ikke værende! Sikkert tett opp mot 50 grader! Ikke fikk jeg liv i vannslangen, til tross for at jeg slo av og på hovedkranen ute. Aner ikke hva som gikk galt, men må nok ringe en av småguttene sånn at de kommer hjem å fikser det.

Vesla krøp inn. Hun påstod at hun kom til å dø av heteslag hvis hun måtte være ute. Nei, da ville hun heller være inne og spise is! Ikke bare  ble det en is, men MANGE!! Jeg måtte faktisk hjelpe henne å tømme fryseren.

Jeg er glad ikke isbilen kom forbi i dag, for da hadde jeg gått konkurs!

Nå som det ble svakere fant urokråka ut at hun skal sove på trampolina i natt. Det syns jeg hun kan få lov til, men regner med at det blir klamt og kaldt innen den tid.

I går hadde jeg ei snill stund med to venninner på besøk. Det var helt fantastisk vær, så vi satt på terrassen og skravlet til lenge etter at sola var borte.
Det gikk ikke lenge etter de dro før jeg fant ut at jeg fikk prøve å sove litt. Hadde definitivt mangel på søvn fra natta før.
Jeg sovnet nesten før hodet landet på puta og sov som en beibi hele natta. Det var deilig og i dag våknet jeg opplagt og klar til en ny dag.

Det var nesten så jeg gruet meg til å sjekke telefonen, men der var det bare meldinger fra gode venner. Ikke noen uønskede meldinger i hele tatt.

Ja, da får vi håpe det blir fredelig for ettertiden. Ja, blir det ikke det, så har jeg i det minste selvforsvarssprayen klar! 😂

I dag skal sommerdagen bare nytes frem til kl 18.00. Da skal Glimt på banen igjen og det gledes 💛🖤💛🖤💛

Fy flate! Jeg har vært så forbannet at jeg satt å skalv av raseri her i stua i natt!
Jeg har lovet meg selv å forsøke så godt jeg kan å ikke dømme andre for å ha andre holdninger enn meg. Det vil da si at jeg ikke trenger å være enig eller synes at ting er greit, jeg skal respektere ulikhetene.

Problemene dukker opp når det kommer til normal folkeskikk og respekt. Eller heller mangel på sådann. For litt over et år dukket det opp en han i livet mitt. Han ønsket å utvikle bekjentskapet, men det var hverken tid eller sted for min del. Han var ikke en mann jeg følte jeg hadde noe til felles med rett og slett. Jeg var overhodet ikke på samme sted i livet som han. Jeg takket nei på en skikkelig måte, men ble fryktelig plaget med intime meldinger og antydninger om at vi kunne ha en fremtid sammen.

Til slutt måtte jeg bare la være å svare på telefon og meldinger, og overse han. Da ble det omsider stille fra hans kant. Jeg hadde blokket der jeg kunne blokke han.

I går fikk jeg meldinger fra han igjen. Først bare normale høflighetsfraser, så var det på’n igjen. Jeg unnlot å svare på annet enn normale fraser. Han hadde byttet telefonnummer, så det nye nummeret hans var naturlig nok ikke blokket på min telefon.

Det begynte å komme slibrige kommentarer, og jeg valgte å blokke han på nytt igjen. Jeg orket ikke det der en gang til. Da har han altså opprettet flere profiler på SoMe, og i hele natt har det hamret inn meldinger på ulike profiler som han har. Den ene mer ekkel enn den andre. Da han sendte melding om at han hadde lyst å komme hit var grensen nådd. Jeg stod opp, og gikk å fant hammeren under trappa. Jeg var trøtt, sur og forbannet! Hammeren ble lagt strategisk på ovnen, så da kunne jeg legge meg igjen.

Før jeg sovnet ba jeg han holde seg unna ellers vil jeg kontakte politi for ikke å respekterer privatlivets fred. Deretter blokket jeg alt som kunne antyde at han stod bak. Nok er nok!!

Og ja, skulle noen komme har jeg tatt mine forhåndsregler. I dag investerte jeg blant annet i forsvarsspray med Bluetooth-alarm.

Forbanna kron-idiot!

 

Denne uka har vært en skikkelig Stress-test for meg på jobb. Ikke bare meg, men medarbeiderne mine også, og kanskje de i første omgang. De får terning kast 6 hos meg! Uten slike fantastiske positive stå-på mennesker hadde jeg endt opp med magesår!

Mandag kom jeg fra en til-og-fra-jobb ferie, og måtte bare trø til. Denne uka var den hvor vi hadde litt lav bemanning, og på ei vaktliste hadde vi nok bommet litt. Tirsdag dro jeg ut dit og tok et skift, og mens jeg var der fikk jeg omforent ressursene slik at vi kom i mål på resten av uka.

Da måtte jeg ta tre skift på Jektefartsmuseet. Jeg er ingen racer på å stå i resepsjonen, så de faste måtte lære meg opp, og være overbærende med at jeg måtte være litt kollega under opplæring, så slippe alt å være litt sjef. Jeg har lært masse, fått mye større respekt for den jobben de gjør ut mot kundene, og har vært VELDIG sliten!

Det har vært lange dager, og jeg hadde unektelig litt vondt for Vesla på fredag. Hun har vært alene hele uka, så jeg lurte på om hun ville være med meg på jobb. Det synes hun alltid er gøy. Denne gangen fikk hun da smake litt på arbeidslivet.

Vi serverte lunsj til en gruppe, og Vesla fikk dekke på alene. Hun hadde samme arbeidstøy som de andre. Hun ryddet av bordene og var håndlanger. Jeg tror det falt i smak hos avkommet. Hun var veldig stolt av å jobbe på ordentlig.

Etterpå fikk hun stå litt i kassen, og jeg var litt nervøs, men jeg aner ikke hvorfor, for hun klarte seg fint. Det var godt å se at hun syntes dagen var flott, og ut på dagen gikk vi opp på kontoret fordi jeg hadde litt annet jeg måtte ordne. Jeg satt i dyp konsentrasjon ei stund, og snudde meg for å spørre om hun var klar for å gå ned igjen.

En av grunnene til at jeg tok henne med, er at det blir mange sene kvelder og soving ut over dagen når jeg er på jobb. Da blir det slitsomt for en liten 12 åring når man må jobbe. Jeg lot henne sove ei stund, så kom hun ned å var klar for ny dyst med rydding av bord.

vi fant ut at vi var så slitne at vi bare stoppet på en restaurant og kjøpte oss en salat. I tillegg hadde jo Vesla fått en påskjønnelse på vippsen som takk for hjelpen, så hun måtte jo selvsagt ut å shoppe litt. Premiekommentarene kom i bilen på tur hjem.

-Nu skjønna æ godt koffør du e så sliten når du kommer hjem fra jobb Mamma!

❤️Smelt❤️