I dag ble jeg møtt av en solstråle da jeg kom hjem fra jobb. Vesla skravlet på inn-og utpust. Hun hadde hatt en veldig travel venninne dag, og dette måtte jeg åpenbart få med meg.
Jeg var så trøtt som en strømpe, så jeg ba henne gå i fryseren å se etter en pizza. I dag ble det noe enkelt. Hun gikk ut på kjøkkenet, og jeg falt i koma. Da jeg våknet var det et barn sint som en «olm okse» som satt å ristet i meg. Jeg hadde sovet i over 2 timer, og Vesla hadde bestemt seg for at hun ikke ville ha pizza og nå var hun ikke sulten. Hun var hangry!
Jeg inviterte henne på middag nede på kjøpesenteret, og vi var snare ut av døra.
Dessverre var det stengt da vi kom, og nå var den skjønne ungen så sulten at hun ikke snakket til meg. Hun snerret!!!
Jeg syntes så synd på henne, at det bare var å bite i det sure eplet og ta henne med på restaurant. Jeg måtte spørre henne hva hun hadde spist i løpet av dagen, og hun fortalte at hun hadde spist en yoghurt.
I kveld har vi hatt en lang prat om kosthold og ernæring. Når barnet er 12 år må man kunne forvente at hun skjønner hun må spise mat om morgenen og i løpet av dagen, men ikke dette barnet.
-Æ lik ikke mat!
Etter samtalen kom konstaterte vi at det ikke er det at hun ikke liker mat, hun syns bare det er utrolig kjedelig å spise alene! Nå har vi laget avtaler om hva som Minimum skal spises i løpet av en dag, og noen sjekkpunkter som dokumenterer at hun faktisk gjør det!
Noen barn har leke-grupper, kanskje jeg får lage spise-gruppe for Vesla de dagene jeg er på jobb?
Oi da.. Ikke så rart hun var sulten, nei! 🙂
Vi snakket om gode matvaner, så gikk vi å hentet brus og potetgull 😂😂😂
Mat må man ha! Og spesielt ungdommer. Så lur ide med spise gruppe 🙂
Nå har vi laget noen avtaler om måltider, så nå gjenstår det å se om vi får det til å fungere. Ellers får jeg lage «The Breakfast Club» her hjemme 😂