I går satte jeg og venninnen min og skravlet hjemme hos meg.
Kvelden før hadde hun fått melding fra gamlekjæresten hun hadde laaaaangt tilbake i tid, men hun hadde lagt seg, så hun svarte ikke før vi satt sammen kvelden etter. Hun skrev ganske enkelt “Hva skjer?”
Hun fikk tilbake spørsmål hvorfor hun spurte, og han skrev at han hadde fylleangst og ikke husket hva han hadde sendt henne. Hun tøyset med at han hadde lovet henne gull og grønne skoger mot ei melding, men han ga seg ikke med det. Ba om kopi av meldingene, men venninnen min ble lei og gadd ikke svare annet enn at han hadde spurt hvor hun var, hva hun gjorde og avsluttet med at hun skulle vært der.
Litt etter kom det en ny melding, og da ble hun bedt om å ringe et nummer, for det hadde vært samboern til mannen hun hadde tekstet med. Hun trodde ikke mannen hennes var helt ærlig med henne.
Det er ikke greit! For det første er det ikke ok å utgi seg for å være noen annen. For det andre er det ikke greit å lese meldinger på andres telefon og for det tredje, det er ikke greit å dra andre uforvarende inn i dramaet.
Min venninne var ikke interessert og ga klar melding om at dette ikke var greit, og ikke ville ha meldinger fra de for ettertiden. Hun har sitt eget liv men sin kjæreste, og har ikke noen interesse av å være andres helge moro. Det dramaet de skapte var det ingen grunn til at hun skulle involvere seg i.
Vi er godt voksne damer. Godt over 40! Det gjelder også den samboeren som tekstet. Hva får noen til å gjøre dette? Å gi seg ut for å være noen andre på melding? Er det innaforr å gjøre det om du mistenker at partneren din ikke spiller med åpne kort?
Er dette akseptabelt under noen som helst omstendighet?
Hvis du er så sjalu at du må sjekke, bør du få hjelp. Hvis du bare trenger å få taskenspillet bekreftet, bør du uansett gå. Det er min mening. Been there, done that, not going down that road again!
