Huff altså!
I lys av mine innlegg vedrørende det å ha vært litt ned i kjelleren, oppdager jeg nå litt collateral damage. Det er mange som er veldig forsiktige med hva de sier rundt meg. Passer på at det ikke er noe som oppleves som stress eller press. Det er vel det jeg fryktet mest skulle skje. Bli oppfattet som skjør og sårbar. Jeg er ikke det! Da hadde jeg aldri lagt ut disse innleggene!
Jeg er jo sterk og tøff! Husker dere ikke det? Jeg står for en støyt, og knekker ikke sammen selv om noen ikke er enige med meg.
Jeg vil at andre mennesker skal behandle meg som før. Den perioden når jeg trengte litt avstand, sørget jeg for å få det, men jeg vil ikke ha noen sær-behandling.
Det er ikke noe som er forandret. Jeg er akkurat som før, forhåpentligvis bare litt klokere og litt mer ærlig om det faktisk skulle være noe som plager meg.
Godt du vet dine egne grenser
Det er det fine med å bli voksen, man sier fra og vet hvordan ting må være 