Dagene går i et forrykende tempo. Det er helt vilt å tenke på at vi straks er i oktober! Da er det ikke lenge til jeg kan innlede adventen.
Jeg skulle egentlig tatt it noen uker ferie, men har ikke sjans! Snakker om at hverdagen tar en. Jeg klager ikke, for jeg digger at det er litt tempo rundt meg. Man skal kjenne at man lever!
Likevel er det godt å slappe av inn i mellom. Bare la rumpa hvile i sofaen mens noe tanketomt surrer over TV-skjermen. Helt uvirksom er jeg ikke da. Jeg har tatt opp en gammel hobby. Nemlig å starte på flere evighets-prosjekter. Denne gangen ble det to gensere på en gang. Jeg har en formue i påbegynte håndarbeids prosjekter liggende fra før, så to til er ingen krise.
Jeg begynte på en genser der bolen er ferdig og resten av garnet er sporløst forsvunnet, og en kirke-genser. Siste er en genser jeg strikker på mens jeg er på bussen eller venter på Vesla mens hun er på fritids. Og det er ofte i kirka. Derav navnet. Hvem den blir til er usikkert, for jeg strikker med et ukjent garn helt på frihånd, det blir enten meg eller Vesla.
Min lille ballerina manglet leggiser i tillegg. Ja, optimistisk som jeg er begynte jeg å strikke det også. Jeg er rå på å begynne på nye ting. Det er gjennomføringsevnen det kan stilles spørsmålstegn ved. Kanskje de blir ferdig til 20 års dagen hennes? Uansett, godt å få koblet av hodet i hverdagen, og når jeg får være kreativ er det topp. Og jeg ER kreativ, for strikkeoppskrift, nei det er for pyser!