Så er det tid for det mer seriøse innlegget om å bruke egne barn i SoMe, eller i hele tatt la barnet bli eksponert. Som jeg skrev før i dag, har jeg brukt Vesla én gang i en reklame, og det var rett og slett en kjempe dum feil. Gjort er gjort, og lært er lært.
Helt enig i at barn ikke skal brukes i reklame for foreldrenes gevinst, men hva når barna ønsker det for sin egen del ? Lovnad om en slant penger og å få beholde et klesplagg kan være forlokkende nok. Jeg er fullstendig klar over at barna ofte kun ser en glamorøs side, og ikke evner å se medaljens bakside, men hva hvis drivkraften i barnet er større enn som så?
Vesla selv ønsker å prøve seg som modell. Hun gjorde i hvert fall det for inntil ett år siden. Hun elsker mote, sminke og alt det andre stasjet som hører til. Det poseres og knipses i øst og vest, prøving og feiling.
Så langt har hun ikke fått lov å melde sin interesse noen som helst steder, men hvor lenge kan jeg holde henne tilbake hvis lysten vedvarer? Når skal man si at hun har medbestemmelse på dette område?
Akkurat nå har jeg bestemt at skole og sunne fritidsinteresser skal prioriteres først, så får vi se om det er noe hun har lyst å prøve seg på senere. Det er altfor mange unge som har fått knust drømmene sine fordi de ikke har prioritert skolen når de burde, for det er et trangt nåløye å komme gjennom når det gjelder å bli modell. Det ligger nok mange knuste drømmer om modellyrket rundt i de 1000 hjem.
Jeg har mange betenkeligheter rundt det å la Vesla få de siste barne- og ungdomsårene i modell miljøet. Da tenker jeg på kroppspress, rusproblematikk og ikke minst at det er et miljø som først og fremst bedømmer ut fra eksteriøret på mennesker, ikke tankesett eller verdier og integritet. Det er så langt fra det levesett jeg synes er mest verdifullt som det går.
La oss da si at Vesla skulle komme seg inn i denne industrien. Hva da med veiledning inn i en voksen verden? Hun kan få en økonomisk frihet som gjør at det er mer bekvemt å leve i nuet fremfor å utvikle seg for fremtiden. Så er det all eksponeringen i media. Vil hun benytte seg av ballasten hun har fått med seg hjemmefra, eller vil hun utvikle lojal konformitet mot bransjen? Hvilke verdigrunnlag vil hun sitte igjen med etterpå?
Uansett vil jeg ikke uten videre la henne ta steget inn i den verden akkurat nå. Da er det dobbeltmoralsk at jeg velger å eksponere henne via bloggen. Jeg mener altså arrogant nok, at jeg pr. nå er den som er best egnet til å selektere hva som skal deles fra hennes liv og ikke. Jeg har tatt eneretten på det. Jeg hadde det vel og merke frem til hun ble 13 og entret det digitale universet på egen hånd.
Likevel lever vi i en symbiose. Vesla har veto. Jeg har veto. Hvis en av oss finner noe som vi synes er upassende, skal det bort! ASAP ZULU HONOLULU! Vi har også gjensidig gjennomlesnings rett og plikt. Det er kanskje ikke optimalt for andre, men det fungerer ganske greit for oss. Så får det være med dobbeltmoral og andre moralske pekefingre. Jeg må gjerne fremstilles som «Mommy dearest” og ja, jeg hevder langt på vei at når det kommer til dette, vet mamma best.
Vesla måtte selvsagt pose i trappen hos Vicoria’s Secret i London.. (selv om det er utviklet av en dude!)
Synes argumentene dine henger fullstendig på greip 😊
Jeg håper bare det blir slik ennå en stund slik at interessen avtar. Jeg skal ikke hindre henne permanent, men jeg ønsker henne noe mer enn å leve av et utseende som falmer..
For å være ærlig, så skjønner jeg ikke bæret av dette massive issuet som brått ble dette her med såkalt eksponering av unger til del..
For det første har vi en ‘krasj’ i det vi på den ene siden er blitt hysterisk opptatt av at alle barn har rett til luksusferier, det dyreste av sportsutstyr, merkeklær, osv, osv, mens vi på den andre siden skal prioritere tid med ungene foran jobb.. Så når en da slumper til å ha et avkom som elsker å ‘synes’ i form av bilder og blogginnlegg, hvilket så muliggjør det umulige for alenemoren i hht å kunne finansiere den overnevnte rikmannspakken for ungen samtidig som en er tilstede 24/7, så blir en automatisk, -altså uten hensyn til hva som er ståa i det respektive tilfellet, lynsjet med en brutalitet som en skulle tro det var snakk om pedofili eller jevnlig pryl! Ikke sånn å forstå at jeg støtter barnearbeid her, men hva med å stole på at de respektive foresatte faktisk er de som kjenner egne unger og egen familiesituasjon best, og derav er best skikket til å ta den beste avgjørelsen for deres unger!?
Videre blir det også et paradox i det dette her tilsier at ALL bruk av unger i reklame må bortfalle! Jeg mener.. Jeg tviler sterkt på at hverken Lano-ungen, barneklærmodellene- eller leverposteig-kidens godtgjørelser blir utskrevet i deres navn! – Og det må da tross alt være enda mer utrygt, eksponerende og gud vet hva i settinger som ikke er driftet av foreldrene!?..
– Hva modellbransjen angår, er det både en hinsides mye lengre ‘levetid’ enn de max 35 som rådet da jeg i sin tid ble ‘oppdaget’, samt at den absurd smale rammen for utseende er sprengt i fillebiter. For all del, -det er langt igjen til vi er der vi BØR være, men non the less, ville det come-backet jeg fikk gjort i det jeg nærmet meg the big 4-0 aldri i verden kunne ha skjedd bare 15-20 år tidligere.. 😉
Så kult at du har erfart modellbransjen, man oppdager stadig nye falsetter av deg 🙂
Men helt enig, samfunnet eksponerer ungenr på alle arena, men vi som foreldre får ikke lov.. “Sukk”