Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Fantastisk lørdag med Vesla! Det begynner å bli lenge mellom hver gang vi har en dag sammen der vi ikke har noen planer. I dag var en sånn dag, og den var kjærkommen.
Etter en god frokost satt vi oss for å se en film. Ikke akkurat det man burde bruke en solfylt lørdag til, men livet består av mer en ting man burde gjøre, og det var det vi hadde mest lyst til der og da. Da filmen var over fikk vi på oss klær, og gikk ut for å nyte de siste timene av dagslys. De timene ble benyttet til de gode samtalene. Nei, vi konstaterte at vi er langt fra enige om alt, men også at det går an å leve fint sammen likevel.
Da vi omsider kom oss hjem var vi begge veldig fornøyd med turen, og skjønt enig om at dette må vi gjøre mer av, og vi har rett. Dagene går i ett, og vi glemmer ofte å nyte alt det fine som hverdagen gir. Det trenger ikke være noen fantastiske hendelser som gjør dagen, det er nok å bare være til stede i livet, og ikke bare leve det gode livet digitalt. Dette har vært en helt vanlig dag fylt til randen med kvalitetstid.
Jeg skal gladelig innrømme at jeg ønsket helga velkommen i dag, for det har vært litt av ei uke her oppe i nord.
Vi har lagt bak oss ei uke som har inneholdt de fire årstider, men mest gjeldende var et sinnsykt snøvær. Det var varslet så mye snø at det kom fare varsel. I det siste har det vært mye fare varsler, og det fikk meg til å spekulere på om været nå er blitt så mye dårligere enn år tilbake, eller om vi begynner å bli noen puslinger som ikke tåler litt nedbør?
Skal si vi fikk nedbør i form av snø. I tillegg blåste det små jævler, så det var fokk skavler så høye som et vondt år. Bussene var innstilt, så her var det hjemmekontor og hjemmeskole. Null stress! Jeg var å kjørte i elendigheta kvelden før, for Vesla kom seg ikke hjem fra skolen. Det var litt før været var på det verste, og jeg syntes ikke det var så mye å rope fare om.
Jeg ble faktisk ganske irritert. Det var noen skavler i veibanen, men det var jo bare å tilpasse farten, så gikk jo det bra, ellers så jeg ingen problemer med å kjøre. Så kom jeg inn til sentrum..
Det var litt tettere snø, og en stund siden det var brøytet, men da var det bare å tilpasse seg enda mer til føre og sikt. Vi kom oss da hjem igjen. Skulle trodd vår herre hadde åpnet alle slusene, for det lavet ned en god halv meter og vel så det. Da fikk jeg kommet meg ut å hilst på naboene mens jeg måket. Det blei ei fin treningsøkt.
I avisen var det store oppslag om hvor kaotisk det var på grunn av all snøen. På nettet var folk overgitt tover hvor mye snø det var, og det var mye sutring over vær og snø. Jeg, er helt vettskremt, for hva er det som egentlig skjer her? Hvor er det blitt av den nordnorske folkesjela? Vi som alltid bruker å stå han av, og ta alt lugnt, sipper som små unger over litt snø? Har vi glemt hvor vi kommer fra? Har vi glemt hvor vi bor?
Nei, nå må det bli slutt på å syte på været her oppe. Vi bor her nord, og da er vær en del av livet. De som ikke fikser det får flytte sørover!
Når Bunny lurte på hvordan han ble presentert på Chat GPT, er den egentlig ganske spot on den også. Kanskje det er mer ved Chat GPT enn jeg først trodde? Jeg er engentlig ganske forbauset over hvor presis den er med tanke på at den analyserer i løpet av noen få sekunder.
Hvem passer bloggen til bunny for?
ChatGPT sa:
ChatGPT
Bloggen “Bunny” er kjent for sine ærlige og direkte meninger om ulike samfunnsspørsmål. Den passer for lesere som setter pris på åpenhjertige diskusjoner og som er interessert i temaer som ytringsfrihet, kroppspress og samfunnsdebatt. For eksempel har bloggen innlegg som diskuterer influencernes rolle i kroppspressdebatten
Jeg fikk Chat GPT til å gi en analyse på hvilke segmenter bloggen Livet med Vesla egner seg for, og jeg tenker Chat GPT er fantastisk i sine tilbakemeldinger. Nå er jeg unektelig litt skeptisk til hvor objektiv den klarer å være, men jeg satser på at den er helt lytefri, og legger frem omtalen som kom frem om bloggen.
Hvem er denne bloggen passende for?
ChatGPT sa:
ChatGPT
Bloggen Livet med Vesla passer for folk som liker ærlige, usminkede skildringer av hverdagsliv, spesielt relatert til det å være alenemor og ha en stor familie. Den er særlig relevant for:
Alenemødre og foreldre generelt – De som kan relatere til utfordringene og gledene ved å oppdra barn alene.
Folk som liker samfunnsdebatt – Forfatteren er engasjert og deler sterke meninger om samfunnstemaer.
De som setter pris på humor og hverdagssituasjoner – Bloggen byr på en blanding av latter, frustrasjon og varme øyeblikk.
Familiefolk og besteforeldre – Med en sammensveiset familie hvor generasjonene overlapper, er det mange som vil kjenne seg igjen.
Kort sagt: Hvis du liker ekte historier fra hverdagen, med både kaos og kjærlighet, er dette en blogg verdt å følge. 😊
Jeg er egentlig ganske fornøyd med analysen, og påstår at det er spot on for min del. Men trykker jeg Chat GPT ukritisk til mitt bryst av den grunn? Neida, tror fortsatt sunn skepsis til slike systemer er på sin plass.
Tilfeldigvis så jeg utfordringen til Frodith, men denne gangen strekker ikke tiden til for å følge den fullt ut, men is kan jeg!
Det er så mange som er gode, men akkurat nå skygger jeg fullstendig banen for de med laktose, og da ble det den beste livet har å by på av is uten laktose. Frisk og god, og passet perfekt i dag!
Det går unektelig mye i snakk om kropp her hjemme, og når Vesla flekser med fin definert muskulatur må jeg vedkjenne at jeg har et snev av misunnelse. Jeg har aldri vært så slank og veltrent som henne, og i dag er dessverre forfallet på kroppen min til allmenn beskuelse.
Hver gang Vesla skal på trening, planlegger hun øvelsene på forhånd. Hun har arm dager, rumpe dager, fot dager og hele-kroppen dager. Jeg har hverdager, middager og helg! Det er evig nok.
Når jeg trener, er jeg lykkelig om jeg er gangfør dagen etterpå, og da har jeg knapt vært på mølla, og trent litt med føtter og rygg. Dagen etterpå ser jeg ut som gamle Olga på nitti der jeg stavrer rundt. Vi kan med sikkerhet si at jeg ikke flekser med treningen eller resultatet i hvert fall. Er vel snarere en tanke flau!
Det er ikke det at jeg ønsker jeg hadde modell-kropp, det er det mange tiår siden jeg ønsket meg. Nå ønsker jeg meg bare en kropp med muskulatur som er sterk nok til å holde skjelettet på plass. Jeg begynner nemlig å få veldig mye vondt i vondten. Skikkelig stiv og støl i alt av ledd, og det er jo oppløftende med tanke på at mor har keddgikt, som er en arvelig autoimmun sykdom. I dag har jeg brukt dagen på å sette opp en plan for forebygging, og gjett hva det er? Trening og aktivitet. Mine to yndlings sysler. Skyt meg!
Jeg skal begynne rolig, og jeg har ikke tenkt å trene til hverken maraton eller iron man. Jeg vil bare ha kroppen min brukbar så lenge som mulig, og kanskje slippe unna å se ut som gamle Olga på nitti, i en alder av 53!
Da Vesla var Vesla, altså veldig liten og ikke kunne lese, kom jeg over henne mens hun satt å bladde i lovsamlingen min, og jeg spurte henne hva hun holdt på med. «Æ læs i bibel’n!» svarte hun. Jeg trakk på skuldrene og tenkte at jeg hadde gjort en god jobb med henne så langt. Å ha lovsamlingen som sin bibel er vel ikke det verste?
Storebror ble faktisk konfirmert, og jeg er fortsatt undrende til hvordan det egentlig gikk til. Da han var liten, men stor nok til at han hadde knekt lesekoden, satt han i stua med bibelen i hendene. Jeg spurte litt forundret hva han holdt på med. «Æ les om æventyr og mytologi!» Jahh.. hva skal man si? Gutten er nå voksen og har i høyeste grad samme innstillingen til bibelen.
Som sagt, jeg har alltid oppfordret ungene til å lese, men bibel og lovsamlinger har ikke vært min anbefaling av litteratur, men vil de lese får de gjøre det da. Hver sine lyster sier jeg.
På innlegget til Bunny om manipulering av klikk på innlegg, sa jeg at det blir verre når det er Chat GPT som skriver innleggene våre, og alt er manipulert. Han lurte på hvordan det skulle gå til, og jeg bestemte meg for å finne ut av nettopp det. Kan man via digitale verktøy lage en tekst som gjenkjenner den tone of voice som jeg bruker når jeg skriver? Jeg ga Chat GPT et oppdrag: “Skriv et blogginnlegg som livet med vesla. Tema skal være barn som sitter for mye på sosiale media”
Jeg husker da Vesla var liten og lekte med treklosser på gulvet, lo av skyggene sine og spurte hundre spørsmål om verden rundt seg. Nå er hun eldre, og jeg ser en annen virkelighet: en der telefonen er limt til hendene hennes, og TikTok, Snapchat og Instagram har erstattet de endeløse eventyrene vi en gang skapte sammen.
Vi lever i en tid der barn bruker flere timer foran skjermen enn ute i frisk luft. De kommuniserer med vennene sine gjennom emojis og snaps i stedet for latter og lek på lekeplassen. Jeg merker hvordan Vesla, og mange på hennes alder, blir sugd inn i en digital boble hvor tiden forsvinner uten at de helt vet hvordan. «Bare ett klipp til,» sier hun. Og plutselig har en hel ettermiddag gått.
Jeg forstår jo at dette er den nye normalen, men jeg kjenner samtidig på et stort ansvar som forelder. Hvordan skal jeg hjelpe Vesla med å finne en balanse? Jeg vil ikke være den strenge mammaen som tar fra henne mobilen, men jeg vil heller ikke at hun skal gå glipp av barndommen sin fordi hun er for opptatt med å scrolle.
Så vi har laget noen regler sammen. Mobilen får ikke være med ved middagsbordet. Vi har skjermfrie timer på ettermiddagen, hvor vi spiller spill, går tur eller bare prater om dagen som har vært. Og i helgene prøver vi å ha minst én aktivitet sammen som ikke involverer skjerm – enten det er en tur i skogen eller baking på kjøkkenet. Små steg, men store gevinster.
Det er ikke alltid enkelt, og vi har våre kamper. Men jeg ser at hun begynner å forstå. Når vi legger fra oss skjermene, ler vi mer sammen. Hun finner glede i de små tingene igjen – som å tegne, lage perlearmbånd eller lese en bok. Det gir meg håp.
For jeg ønsker ikke at Vesla skal se tilbake på barndommen sin og huske at hun satt og stirret på en skjerm. Jeg vil at hun skal huske latteren, eventyrene og øyeblikkene vi delte – i den virkelige verden.
Herlighet! Nå går det i så mye jente prat her hjemme, så det er litt sånn at ørene mine visner litt etter litt. Det går i mensen, hormoner, sex og sminke. Alt i en skjønn forening. Det er mye som må fortelles og mye som må diskuteres.
Samtidig må jeg innrømme at det er tilløp til at jeg har det hysterisk morsomt sammen med Vesla. Hun er så til de grader seg selv, og har null filter.
Dagens samtale gikk ut på at hun hadde en humor diskusjon med en i klassen som omtalte henne som tjukk. Hun tok seg ikke nær av det, men satte seg demonstrativt ned å spiste potetgull foran han. Jeg spurte hvorfor hun gjorde det, og hun bare svarte: «Fordi æ kan!»
Selvsagt skulle jeg vært en god mor og sagt at det er viktig å spise sunt og variert, men jeg spurte heller om hun ville ha middag? Mellom noen munnfuller med sjokolade, sa hun nei, det ville hun ikke ha, for hun var ikke særlig sulten. Det kunne endt der med et lite knis fra min side, men så kom det fra håpefulle: «Ork du å kjør mæ på treningssenteret etterpå?»
Jeg lo litt av henne og lurte på om sjokoladen var dagens middag. Uten antydning til skam sa hun bare kort og godt, at det var det! Jeg prøvde å argumentere for at det ikke hjelper å spise potetgull og sjokolade hvis hun skal holde seg sunn, men da så hun bare overbærende på meg. «Koffør trur du æ trene?»
I dag var ikke dagen for noen moralpreken og formaning om dårlig kosthold, så hun fikk bare spise. Satser på at det går bra med sjokolade middag en gang i blant, og dessuten skal jeg kjøre henne på treningssenteret når jeg drar på fotballpub for å se Bodø/Glimt møte OGC Nice.
Her nord har det versert en historie om en elg som forvillet seg inn i en tunnel. Stakkaren ble innhentet av en sjåfør som kom kjørende, og som ville gjøre sitt for å få dyret ut av tunnelen. Det tenkte han var lurt, derfor brukte han fløyta frenetisk på det vettskremte dyret.
Bare det i seg selv er jo nok til at man kan bli kok hakke forbannet. Det er et vilt dyr, og det har ingen forståelse for vår bruk av tunneler, og hvilke farer som kan oppstå. Så idioten bak rattet fløyter og jager på dyret. Til slutt faller dyret.
Videoen er delt i SoMe, og ble derfra fanget opp av avisen.
«Jeg prøvde å gjøre litt humor ut av det, men skjønner nå at det ikke kom fram som jeg trodde, sier sjåføren til Avisa Nordland.» AN.no
Satan i gatan! Den sjåføren skulle hatt juling, og fant man ikke jæv..n så skulle man ha leitet han opp og kjepp jaget han med bil gjennom samme tunnel!!!
Tenk å være så hjerteløs at man jager et dyr med bil på den måten? Jeg fatter ikke at det er mulig! Og attpåtil tro at det ligger noe humor i det? Hva tenkte han kunne være morsomt liksom? Se et dyr i stress og panikk flykte fra en bil? Jeg er så opprørt og forbannet som det går an! Måtte yrkessjåføren få hemoroider store som plommer og ventetid på flere måneder i helsevesenet!
