De som ikke tror at en blogg-krig er formålstjenlig for oss som skriver bloggene er naive. Så snart noen rasler med sablene gir det leserne grunn til å klikke inn på blogg.no flere ganger om dagen for å følge med på hva som skjer. Jeg tenker at om sensasjonslystne lesere først klikker inn, vil de kanskje streife innom mine innlegg også, så da vinner jeg også på det. Så hvis det er en blogg-krig sier jeg bare keep it coming!

For noen år siden var det mange harde og steile fronter inne på Blogg.no. Det ble påstand mot påstand, og noen slengte ut krenke kortet andre hevdet seg mobbet. Det var vanskelig å holde tråden på alt som hendte, og jeg kan ikke si jeg engasjerte meg noe særlig. Det ble en tanke for mye.

Jeg husker jeg spekulerte på om dette var reelle konflikter, eller om de var konstruert bare for få skape litt blest om sin egen blogg. Det er jo de som tenker at all PR er god PR.  Jeg var inne på tanken om å mene noe i disse «konfliktene» rett og slett for å bli relevant og ri på bølgen, men jeg orket ikke. Jeg hadde blitt for stresset i en sånn situasjon, så da fikk jeg bare gå glipp av den muligheten.

Men at en blogg-krig eller disputt mellom innleggene skaper mye mer engasjement enn koselige bilder og beretninger av livet som sådan, hersker ingen tvil om. Så hvis vi vil ha mer engasjement på blogg.no igjen, er det bare å ta rotta på hverandre og lage skikkelig rabalder. Det engasjerer mer en hjerte, kjærlighet, og flower power!

 

 

«Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid»  Skapelsesberetningen i Bibelen.

I dag har det vært hviledag, ikke at jeg er særlig opptatt av hva som står i bibelen, men jeg kan bruke det som en kjærkommen unnskyldning for å ikke gjøre noen ting. Jeg har hatt det stille og rolig, bare tømt litt sekker med klær, men ut over det har jeg bare slappet av. Været har vært av en slik karakter at det beste er å holde seg innendørs uansett.
Når man har en slik dag, er det deilig å være alene. Bare surre rundt i huset, uten mål og mening. Jeg fikk tid til bare å tenke litt på alt og ingenting. Sitte med en kopp kaffe og bare se ut i luften og kjenne at det er deilig å bare være til.

Det har vært så deilig at jeg bare vil ha mer helg, og mer tid for meg selv, men nå går det ubønnhørlig mot slutten.

Jeg har fått masse tid til å skrive også. Jeg har brukt tid på å jobbe med mange ulike innlegg til bloggen, men ble liksom ikke «ferdig» med noen av de. Enten er det mer å sjekke opp i, ellers så fikk jeg ikke frem den stemningen jeg ville formidle, og så gikk jeg tom for ord. Nå har jeg bare lagt de bort en stund. De må modnes litt. I kladden min ligger det nå over 100 innlegg. Noen blir nok aldri tatt frem igjen, mens andre fortsatt kan være lovende, men det blir ikke i dag, for i dag er det hviledag så hvis jeg ikke orker å skrive ferdig får det bli en annen dag.

Husets lille pelskling og husets frue hadde planer om en lang dag ute, men husets frue holdt på å fryse neglebitt på seg etter kun kort tid, og ville inn i varmen igjen.

Dermed ble det en tur til byen for å handle inn oppbevarings bagger. Nå skulle jeg få ryddet opp i kne veggene en gang for alle. Det er så rart hvor lite som skal til før jeg begynner å mimre over noe, og denne gangen var ikke noe unntak. Jeg fant tøy tilbake fra tidenes morgen, og jeg fikk meg en og annen god latter. Så kom jeg på brudekjolen min. Den har jeg ikke prøvd siden jeg giftet meg, den måtte prøves!

Jeg fikk den på meg 23 år etter! Riktignok fikk jeg den ikke igjen i ryggen, men jeg fikk den på!

Hahaha!  Det meste på kroppen er blitt større, så det var dyktig trangt over alt, unntatt rundt anklene. Snakker om parodi av en brud.

Selv om jeg er lykkelig skilt, har jeg tatt vare på kjolen siden mamma har sydd den. Den er mer et minne om min dyktige mamma, enn et havarert ekteskap.

Selv om jeg ble lenge i tankespinnet fra en svunnen tid, fortsatte jeg etterpå å dra frem klær som jeg skulle gå gjennom. Jeg skal ikke påstå at jeg er kommet helt i mål, så jeg trenger nok litt tid i morgen også.

Hjelp og trøste! Det er mer rotete nå enn da jeg startet, men til gjengjeld har jeg alt fått levert masse til Fretex, og mer  skal det bli!

Endelig er det helg, og det skal nytes til fulle. Dagene skal brukes ute, for på denne tiden av året sitter jeg kun inne på kontoret på dagtid, og stirrer inn på en skjerm og leter etter tall. Ikke mye spennende eller glamorøst over det.

Bodø-byen er kald for tiden, men heller kald og tørr enn mild og våt. Vi har hatt verre januar måneder  værmessig tidligere. Det er absolutt vakkert med en kald vintermorgen også, jeg nekter ikke for det. Det er bare så mørkt.

 

Jeg skulle gjerne hatt flere timer med dagslys. Hatt tid til å være ute i vintersola. Nå ser jeg bare løfter om en fin dag når jeg kommer på jobb, og noen spor etter dagslyset i horisonten, når jeg drar hjem.

 

Det er noe eget når man ser sola ligger og lurer bak fjellene og lover en klar vinterdag. Det er godt å vite at sola er der, selv om den fortsatt er blek og kald, for snart begynner den å varme igjen. Stusslig med vinter, men snart går det mot vår.

JADA!! GLIMT VANT! 

Mitt gule fotballhjerte var strålende fornøyd da Glimt vant komfortabelt 3-1 mot Maccabi Tel Aviv. Lykke!

Denne kampen hadde jeg ikke dratt for å se live, og mange med meg, uansett om jeg hadde fått betalt for det. Dette israelske laget har møtt mye fordommer grunnet krigen not palestinerne, men det var ikke årsaken. Jeg mener politikk ikke frontes på fotballkamper, så det driter jeg i, men jeg er godværs-supporter. Jeg klarer ikke engang tanken på å stå ute en vinternatt for å se fotballkamper. Been there, done that, NOT doing that again! Altfor kaldt!!

Jeg var litt spent på om vorspielet og kampen kom til å bli preget av masse utenomsportslige hendelser, men det ser ut til å ha gått rolig for seg.

Jeg fikk se heltene hjemme fra sofakroken, og jeg var varm og god. Første omgang var jeg til og med en anelse svett, spesielt da Maccabi fikk kampens første mål. Da var mor i huset noe amper. Hva pokker var det som hendte? Faktisk lurte jeg først på om det var overgangsalderen som gjorde seg gjeldende, men så fant Høgh, Evjen og Høgh nettmaskene og jeg fant hvilepuls og ro i sjelen. Heltene i gult leverte fullt ut i kveld.

Livet er herlig og hjertet er gult!

I går hadde  jeg noe som minnet om splittet personlighet, og hadde utrolig mange hatter på meg. Jeg var usikker på hvem av oss som var på tur hjem fra jobb, for alle personlighetene surret rundt i hjernen min da jeg dro. Sjæfs-Heidi var det ikke, mamma’n til Vesla var det ikke, husmor-Heidi, trenings-Heidi eller sliten-Heidi var det heller ikke. I går var det strukturert-Heidi som forlot etter å ha vært en og en halv time ekstra på kontoret. Jeg hadde bestemt meg. Jeg skulle nemlig ikke dra før jeg var ferdig med det jeg hadde planlagt for dagen. Basta!

Jeg dro målrettet hjem, og gikk rett på med middagen. Her skulle det gå unna. Da vi hadde spist gikk jeg opp for å rydde på loftstua, og sortere noen bøker. Etter en time gikk jeg ned med en bok under armen. Loftstua var ikke ryddet, men jeg hadde fått lest.
Jeg gikk ut på kjøkkenet for å rydde etter middagen. Jeg startet oppvaskmaskinen og fant ut at jeg ville ha vafler, da ble det steiking og mumsing. Helt ærlig, da jeg var ferdig å spise vafler, hadde jeg litt stress i meg fordi jeg ikke hadde fått gjort noe, og jeg måtte bare sette meg i sofaen og samle meg litt. Der lå boka klar på bordet, klesvasken ropte på meg, kjøkkenet var full av rot etter vaflene og loftstua var et salig rot. Jeg la meg tilbake på sofaen og grunnet over alt jeg skulle gjort da det slo meg. Jeg hadde vært veldig fornuftig hele ettermiddagen. Totalt ustrukturert hadde jeg slappet av og nytt ettermiddagen og kvelden etter en lang dag. Ja, da var det bare å fortsette målrettet med det. Nyte livet!

Helt klart at noen influensere ikke vet hvor de skal dra for å få utfolde seg med det man trenger for å få de optimale bildene, men det vet denne damen!

I går var jeg på Bymuseet i Bodø, og bestemte meg for å spise en liten snack. Godt med en liten søtsak nå og da. Jeg tok litt bilder med telefonen, men fikk liksom ikke helt dreisen på bildet fordi jeg ikke hadde rette lyset. Jeg sa klart fra at lyskildene ikke var optimale for å bruke foodcam, og jeg prøvde å ommøblere litt for at det skulle bli bedre. Servitøren kom bort å spurte hva jeg holdt på med, og jeg fortalte at jeg er en ganske stor influenser som trenger å ta bilde av det jeg spiser. Virket som servitøren ble litt sur for jeg fikk beskjed om å la møblene stå i fred! Merkelig.. de bør jo vite hvem jeg er?

Åpenbart at Bymuseet likevel er plassen å ta en matbit på, for der var servicen likevel upåklagelig, i forhold til det andre influensere forteller om. Da de så jeg sleit kom de bort å sa de hadde lest om flere store influensere som hadde samme utfordring, men de visste råd bare jeg lot møblene stå, Borte ble servitøren, men kom straks tilbake med hjelp, og her snakker vi «alt for kunden!» Endelig ble jeg anerkjent som den influenseren jeg er! Jeg fikk utdelt en aldri så liten blits!

Jeg fikk tatt bildene jeg sleit med, men resultatet er at jeg nå er snøblind og må bruke solbriller de neste dagene, men det var verdt det. Vurderingen var å ta den blitsen med meg, for den var ganske liten og handy, og jeg kan ikke skjønne at noen skulle bli brydd av den, men stjeler gjør jeg ikke. Men må innrømme at jeg var litt skuffet over at de ikke tilbydde seg å gi den til meg med tanke på at jeg er den influenseren jeg er.


En deilig kopp kaffe og belgisk konfekt sjokolade produsert på museet. En deiligere snack får du ikke, men jeg vet akkurat hvilken blits jeg skal kjøpe meg når jeg får neste influenser-utbetaling.

I dag har jeg vært vaskemaskin-reparatør, for vaskemaskinen min har hatt en lekkasje leeenge nå. Jeg har funnet frem nummeret til en som fikser slike ting, men bare ikke kommet meg til å ringe. Jeg har vasket klær og tørket opp på gulvet nå i lange tider, men i dag fikk jeg nok etter å ha gått meg våt på føttene! Her skulle det fikses! Nesten ett år (🙈) med lekkasje var nok!

Utstyrt med vannpumpetang, gaffateip, mobiltelefon og saks, skred jeg til verks. Det som var lekk skulle tapes til tørke. Jeg er i det minste ikke rådløs. Min filosofi er at om ikke gaffateip fikser det, er det bare å kaste mannskjiten.

Jeg begynte å tømme lo filteret, men der var det kun vann, slangen var hel og tom! Hva i all verden var greia da? Hvor var den forbanna lien? På innskytelse stakk jeg fingrene så langt inn der filteret skal sitte, og da kjente jeg problemet! Jeg måtte lirke litt før jeg fikk det løst. Tre bobby-pin, en skrue og en million små loops-strikk. Her lukter det dårlig husmor som slurver med å tømme lommene på klærne før vask. Samme det vel, når man er en fabelaktig reparatør når alt kommer til stykke!

 

 

Det er større fokus på spiseforstyrrelser hos gutter nå enn før, selv om det hevdes at det fortsatt er høye mørketall på denne diagnosen, Flere gutter enn jenter har en spesiell type spiseforstyrrelse som kalles megareksi.

Vesla har dysleksi. Det gjør at hun sliter med å tilegne seg fagstoff gjennom lesing, og hun sliter med rettskriving, derfor må mor bistå når det står om noe. Denne gangen var det naturfag, helse og livsstil, og en presentasjon som skulle leveres. Hun hadde laget to presentasjoner, men de var kanskje ikke optimal, så håpefulle var lettere frustrert, og ba om hjelp. Mens jeg leste gjennom stoffet mente jeg hun hadde fått anoreksi til å bli megareksi, og skulle korrigere, men da fikk jeg bare overlevert naturfags boka og beskjed om å lese. Jaggu lærte jeg ikke noe nytt da også.

Når forholdet til mat blir problematisk, bruker vi spiseforstyrrelse som en samlebetegnelse, og det er preget av usunn opptatthet av mat og tanker knyttet til spising, kroppsform og vekt. Dette er mest vanlig blant ungdom og unge voksne. Forstyrrelsen er ofte preget av usikkerhet vedrørende kropp og utseende, grunnet store endringer under puberteten.

De som har anoreksi sulter seg for å ikke få i seg kalorier, og har tvangstanker som gjør at de ikke klarer å spise. begrenser i stor grad matinntak.

De som har bulimi har samme fokus på å tape vekt som de med anoreksi, men overspiser store mengder mat på kort tid, og må derfor tvinge seg selv til å kvitte seg med kaloriene på en eller annen måte, for eksempel ved oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven trening.

Så var det megareksi eller muskeldysmorfi. De som har denne lidelsen drives av å bygge muskler for å bli større. Veldig ofte kan det sees gjennom overdreven og lite variert trening. Man trener primært styrke, ofte kombinert med et strengt kostholdsregime. Vi snakker ekstreme mengder ensidig trening og et ensidig kosthold, og med et sykelig forhold til det å være fit. Når ikke resultatene kommer som forventet, er det mange som tyr til bruk av anabole steroider. Dette er en lidelse som fortrinnsvis rammer gutter, men ikke bare dem.

Felles for disse spiseforstyrrelsene er at de kan føre til store psykiske utfordringer, men paradoksalt er det også flere med psykiske utfordringer som får spiseforstyrrelser. Det blir nevnt at i en verden hvor de ikke har kontroll, er inntak av mat noe de føler de kan kontrollere, selv om det er på en sykelig måte.

Godt å være voksen tenker jeg. Kiloene er godt fordelt, matlysten på topp, og lat-makken har tatt meg.

 

 

 

Hvem har ikke fått med seg reklamen som går på TV, om pappaen som lager middag, og mammaen som kommer hjem litt mellomfornøyd fordi det er posesuppe til middag? Den der barna tegner ei ku, og den hopper ut av tegningen og sier «Toro er kjempe godt nok!» Jeg fordrar ikke den reklamen! Den er helt dustete! Jeg synes ikke den har mål eller mening. Hvorfor hopper kua ut av tegningen, for hva har den med tomatsuppe å gjøre? Og så den setningen «Toro er kjempe godt nok».. Hva er det slags forurensning av språket? Og bare så dere vet det, Toro er IKKE kjempe godt nok!

Da jeg var å handlet i dag, fikk jeg ufattelig lyst på grønnsakssuppe, og tenkte at en pose Toro suppe nok kom til å gjøre susen. Det er en suppe jeg synes er veldig god, og jeg fikk vannet på kok straks jeg kom hjem. Da jeg tømte innholdet i suppe posen i vannet ble jeg skeptisk. Der var det ikke mye grønnsaker!

Suppen skulle inneholde gulrot, purre og brekkbønner, men det var flaue greier! Tre-fire gulrotbiter, og en brekkbønne! Det var ikke mye å skrive hjem om. Hadde det ikke vært for at suppa smakte godt, hadde jeg skrevet et brev i tre eksemplarer til Toro for å klage. Men jentesur og grinete måtte jeg saumfare kjøleskapet etter redning, for jeg var skrubbsulten! Heldigvis fant jeg råd. Man tager hva man haver!

Grønnsaksblanding, buljong, pasta og kjøttpølse, og dermed ble det et herremåltid! DA var jeg klar til å nyte, men å tenke at suppe fra Toro er middag i seg selv, nei det nekter jeg. Toro er ikke kjempe godt nok i mine øyne!