Over og ut
“Fem unger altså? Det er MANGE!”
Når man er singel mamma er det to kriterier som må være oppfylt for å få lov å kalle deg nettopp singel mamma. Du må være singel, og du må være mamma. Jeg er singel OG jeg er mamma. Mamma til mange barn. Hele fem stykker. De er helt unike hver og en av dem, og alle spiller sin rolle i helheten. Det gir meg definitivt retten til å kalle meg singel mamma.
Singel mamma utfordrer jo av og til singel tilværelsen, og frekventerer sporadisk Tinder. Siden landet har vært helt stengt ned i perioder, så har det å møte noen på normal-metoden vært utelukket. Ja, bortsett fra at Bent Høie i september åpnet for muligheten for one night stand igjen. Singel mamma valgte å ikke benytte seg av det tilbudet da det virket litt rart med tanken på å ha bedre beskyttelse mot covid-19 enn mot kjønnssykdommer. Det er liksom ikke helt min greie å ta med noe garderobe-oppsop fra byen. Det får noen andre ta seg av. Uansett så varte det bare en kort periode før det ble stengt ned igjen.
Som singel mamma vil jeg altså først og fremst flørte. Kunsten å flørte er ganske utdatert hos meg, men jeg forsøker etter beste evne. Mulig det har en sammenheng med HVOR jeg prøver meg på en flørt. Jeg er sporadisk innom Tinder. Det har ikke vært noen ubetinget suksess. Først skal det matches, så må jo noen sende melding først, og det har jeg et noe “laid back” forhold til. Noen freidige menn har skjønt det, og når de sender melding, svarer jeg høflig tilbake. Jeg melder altså ikke først. Siden man bare kan chatte på tinder, er det mange som heller vil over på snap eller messenger. Det er liksom så man vet hva som kommer. Fra flørt til sexforum på null tid i de fleste tilfellene, og så ryker de..
Bare å få de bort med en gang.
De som overlever, spør jo noen ganger om jeg faktisk er singel, og da begynner alltid jeg å spekulere om dette er en mann som selv har svin på skogen. De får bekreftet at min sivilstatus ikke har endret seg i takt med at vi byttet plattform, men varsellampene er tent. Hvorfor er man på en dating-side hvis man ikke er singel liksom? Jeg blir enormt skeptisk, og da ryker de..
Det er sjelden noen som kommer seg så mye lengre enn det, men en og annen lovende sjel finnes, og de kan jeg chatte videre med. Det er jo naturlig å være nysgjerrig på familierelasjonene, og da kommer spørsmålet om hvor mange barn jeg har, og jeg svarer fem. Noen tror jeg tuller, noen tror jeg er passe smågal. Noen tror jeg har levd i sekt, eller har levd på NAV med å få masse barn. I hele tatt ganske guffent av og til, og da orker jeg ikke chatte mer. Men noen kjekke menn gjør dog miner til slett spill, og sier ikke så mye annet enn at det er veldig mange barn, og mye ansvar. Og etter det ryker jeg..
Er nok mange som har noen svin på skogen på datingapper, men er man heldig så treffer man den perfekte match ❤
Ja, kanskje men jeg tror det er bedre å gjøre det på «gamle» måten å bli kjent med noen utenom date.