Det kan både være innafor og utafor å bli tatt på puppene. Er det mot din vilje er det ikke bare utafor, da er det direkte ulovlig, Det skal vi ikke ha noe av. Det er ikke greit! Men under rette forhold og med den rette, kan det representere rein nytelse, og man vil bare ikke at det skal ta slutt. Så er det de gangene det er høyst frivillig, men man bare stirrer stivt i veggen eller i taket, og tenker at det for Guds skyld snart må være over. Jeg snakker om mammografi.

Av ymse årsaker har jeg alt hatt mammografi noen ganger i live,  selv om jeg egentlig var for ung til å følge det nasjonale programmet for screeningundersøkelser. Det er ingen farlig eller skummel undersøkelse,  og det er heller ikke vondt. Snarere ubehagelig. Eller kanskje litt ømt hvis man er på rette tiden i menssyklusen. Det er unektelig ubehagelig å stå der i bar overkropp med puppen flatklemt mellom to glassplater, men ubehagelig kan redde liv.

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene, der du screenes for å se etter dødelig brystkreft. Mammografi kan avsløre små forandringer i brystene på et så tidlig stadium at du ikke klarer å kjenne det selv.

Undersøkelsen er enkel. Du kommet inn, og blir tatt i mot av en radiograf. Man må som nevnt stå i bar overkropp mens radiografer gjør klar røntgenapparat og stiller platene i rett høyde i forhold til puppene, så skvises puppen fra begge sidene, og så blir bildene tatt. Radiografen sjekker bildene, og så kommer dommen. Er alt greit kan man puste lettet ut og dra, men finner de noe kan du bli bedt om å komme tilbake for nye bilder eller bli sendt til en lege. Av 1000 undersøkelser er det ca. 30 som må ta nye bilder, og av disse er det ca. 18 stykker som har kreft.

Nå skal jeg til pers igjen. Innkallelsen kom til meg på Digipost. Denne gangen er jeg gammel nok til å formelt innlemmes i det nasjonale programmet, og jeg fikk et forklarende brev oversendt. Selvsagt skal jeg dra! Alle bør benytte seg av tilbudet. Høyst sannsynlig er alt bra, men er det ikke det, et det best å finne det ut på et tidlig stadium mens prognosene er gode.

Glem likevel  ikke å sjekke puppene dine annen hver måned, selv om du tar mammografi.
Ta på de og klem på de. Bruk to fingre og som lille viskeren på ei klokke og følg time for time ut fra nippelen, og ikke minst kjenn godt etter i armhulen. Bli kjent med hvordan puppene dine kjennes ut, og hvis noe kjennes som om det har forandret seg, må du kontakte legen din! Av og til er det greit om noen klemmer på puppene dine selv om det ikke er direkte behagelig. Det kan redde liv!

Endelig er det helg, og tiden er inne for å la roen senke seg. Det trenger vi, både Vesla og meg. Det har vært det vi kaller en særdeles strevsom uke for oss begge.

Med det nye året kom også noen større endringer for oss her hjemme. Snuppa dro tilbake til studentbyen og etterlot et stor tomrom. Det var jo så godt å ha henne hjemme så lenge, men heldigvis blir det ikke så lenge til  neste gang hun kommer hjem.

Vesla har fått mange nye mennesker å forholde seg til, og det er vel ingen tvil at for ei som henter energien i sitt eget selskap, har det vært ei krevende uke. Hun har avsluttet kveldene usedvanlig tidlig til henne å være. Egentlig hadde jeg gitt henne beskjed om at hun fikk ta det helt piano og slappe av hjemme denne helgen, men sånn ble det ikke. Hun har nemlig bestemt seg for å ta instruktør-kurs i drill, for hun synes liksom ikke hun har nok å gjøre.
Jeg trodde jeg hadde en «hemmelig» alliert i pappaen når jeg sa hun kunne få lov, hvis han sa ja.  Jeg var sikker på at han skulle si nei, at nå var det nok. Det gjorde han ikke! (Neste gang skal jeg gi han en heads up kanskje?)

Så da er også denne helga fullbooket.

Jeg skal nemlig ha metime. Rett og slett ha litt hjemme SPA, og unne meg pysjbukse-tid og rekreasjon. Først skal jeg bare lese pensum med Vesla, legge sammen litt klær, vaske mer klær, gå med hundene, skifte på sengene og vaske soverommet, pakke bort jula, skifte ut julegardinener, tørke støv og vaske huset.

O’boy! Det er jo mer stress og styr enn jeg orket til jul. Det går jo ikke an. Jeg tenker jeg begynner i motsatt ende. Avslapping og Kos først, så ser jeg hva jeg orker av husarbeid etterpå. God helg!

I går var det min tur å kjøre jentene på trening, og jeg slo noen flere fluer i en smekk og dro til byen for å få unna noen ærend. De søte små firbeinte trengte litt mer hundemat og så trengte jeg litt småting til badet, som det var gått tomt for.
Da ble det litt kjøpesenter-kveld på mor. Jeg fikk unna hundematen og toalettartiklene, så kunne jeg starte shoppeorgien min.

Jeg gikk fra butikk til butikk, så litt og vurderte hva jeg hadde mest lyst på. Man må jo være sikker på at man finner det man absolutt har lyst på. Fantastisk å kunne gå rundt å bare tenke på seg selv og det JEG hadde lyst på.

Det var salg, på salg, på salg..

Det var absolutt mulighet for å gjøre et kupp! Jeg kikket og vurderte frem og tilbake. Til slutt  fant jeg noen søte gensere og litt undertøy. Det ble ikke stor-shoppingen jeg hadde tenkt, men det ble som det ble.

Det verste var likevel at jeg ikke kom hjem med NOE til meg selv! Vinneren av shoppingrunden var unge håpefulle, og hun var overlykkelig..

Sånn er det å være mamma på shoppingrunde.

I dag våknet pelsprinsessa nesten i anstendig tid, men bare nesten. Kvart på seks var hun tissetrengt, og pep ynkelig ved senga mi. Hun måtte ut! I halv-svime, kun iført en truse gikk jeg ut med henne på baksiden. Der labbet jeg rundt i snøen med bare totelottene og med alt det uanstendige ved meg til full beskuelse.

Det var helt mørkt i husene rundt, så jeg ga meg pokker. Bikkja måtte tisse, og det var ikke tid til å kle på seg. Må hun, så må hun.
Stakkars naboer hvis de hadde sett ned på terrassen min da. Ei halvgammel dame med hengepupper og velstandsmage, fortsatt bare i trusa også klokka kvart på seks om mårran, midt på vinteren. Spørs om ikke de hadde ringt etter noen i hvite frakker for å hente meg.

Jeg kom fra det med anstendigheten i behold, og fikk omsider på meg litt tøy, for det er ikke akkurat bikini-temperaturer her oppe.

Selv om jeg ble snytt for en halvtime under dyna gjorde det ikke så mye, det gjorde bare at jeg fikk en halvtime lengre å surre litt her hjemme før jeg måtte dra. En halvtime er lenge før klokka er halv åtte. Jeg rakk å gå med søpla, lade klar en maskin med klær, rydde unna litt mer av jula og sjekke  mailen. Luksus!

Det går mye i arbeid foran skjermen nå under årsoppgjøret. Det er ofte sånn at jeg setter meg ned, og når jeg ser opp igjen er det lunsj. Neste gang jeg ser opp er det på tide å dra hjem. Dagene  fyker unna i er himla tempo, akkurat sånn jeg liker det.

Jeg har laget meg en fin dag så langt, og det håper jeg du også har gjort.

Hvis jeg ikke visste hvem jeg egentlig er, så vet jeg i det minste det nå. Jeg et meg!

I en forbindelse ble jeg bedt om å ta en personlighetstest, og testen jeg skulle ta var Big five. Det er en femfaktormodell for personlighetstrekk, hvor det ligger en teori bak at «..individers personlighet kan forstås og beskrives ved hjelp av fem overordnete oppsummerende dimensjoner som 30 underliggende trekk ordnes inn under, fordelt på de fem domenene.» –Wikipedia

Så kom tilbakemeldingene. Det var ingen overraskelser i den, og langt på vei må jeg innrømme at den stemmer.

Slike tester er egentlig litt kjedelige, men det er et krav fra tid til annen at man tar slike. Noen av de 30 punktene var  likevel litt ulikt min oppfatning av meg selv.

Spennings-søking

score: 9 – low

De som skårer høyt på dette kjeder seg lett hvis de ikke opplever så mye stimuli. De elsker mye lys og fart og spenning. De lever ofte risikofullt og søker spenning. De som skårer lavt blir satt ut av støy og bråk og oppsøker ikke fart og spenning.

Greit nok at jeg trives godt i sofaen min, men jeg høres jo ut som århundrets tørrpinn, spør du meg. Men det er kanskje litt rett også.

Liberale verdier

score: 11 – low

Denne psykologiske verdien når det gjelder liberalisme tar for seg tilbøyeligheten til å utfordre autoriteter, konvensjoner og tradisjonelle verdier. I sin mest ekstreme form, kan denne psykologiske verdi-dimensjonen representere regelrett fiendtlighet ovenfor lover og og regler, sympati for lovbrytere og en forkjærlighet for det tvetydige, kaos og uorden.

Dette ville jeg trodd jeg skulle komme høyt på, som selv mener at vedtatte sannheter alltid er smart å stille seg kritisk til, og ikke minst utfordre. Det er etter min mening slik verden videreutvikler seg og ikke minst, det er i slike krysningspunkter innovasjon skjer.

Et annet punkt viste at jeg var føyelig. Ganske sikker på at om min eksmann hadde blitt spurt om å bekrefte dette, hadde han blånektet.

Føyelighet

score: 15 – high

Individer som skårer høyt på denne fasetten misliker konfrontasjoner. De er svært tilbøyelige til å finne kompromisser eller de vil undertrykke egne behov for å komme overens med andre. De som skårer lavt på denne fasetten er mer tilbøyelige til å støte andre for å oppnå egne mål.

Da har jeg det svart på hvitt, jeg er altså en nikkedukke som gjør som jeg blir fortalt til en hver tid, og er ikke en spesielt fremoverlent.  Jeg tror ikke helt på det, men hvis noen hevder jeg er sta og steil, kan jeg klaske testen i bordet og si at det er jeg overhode ikke, for det har Big five sagt!

I dag synes jeg det er ekstremt masse teite saker i min sfære, og jeg har lyst å fortelle den ene og den andre hvor Adam kjøpte ølla, men det kan man ikke. Da krenker jeg. Kanskje mobber jeg også? Resultatet vil være at det er nok av de som vil bli dyktig fornærmet. Det blir i så fall et sabla holloi av det i ettertid. Sakene er på personlig plan, men også nyhetssaker driver meg til vanvidd. Det er så mange saker som JEG mener ikke har noe i avisene å gjøre. Saker om folk som føler seg urettferdigbehandlet, så gjelder det små bagateller!  Jeg blir rett og slett gal av alt sytet! Snakker om at vi har I-lands problemer i Norge!

Å jeg lever i min egen boble! Her befinner jeg meg helt alene hjemme, og ikke minst helt alene hjemme i tankegangen også. Jeg er faktisk litt irritert i dag. Har du merket det? Det er mange som irriterer meg, men er det egentlig deres problem? Nope! Det er mitt, og mitt alene. Det er meg som er helt idiot og som tillater meg selv å bruke energi på å irritere meg over ting som egentlig ikke er viktig. Tenk å bruke energien sin på noe så tåpelig? Sitte hjemme og bli irritert for bagateller? Da har man ikke mange bekymringer i livet.

I realiteteten kan jeg bare heve meg over alle disse tingene, og la de forbi gå i all stillhet, fremfor å sitte her bak tastaturet og spre edder og galle. Det er sånn at jeg burde gå å smelle hodet i veggen til vettet kommer på plass igjen. Jeg frykter bare det kan ta sin tid, for det er bare en SÅNN dag i dag.

Nei, dette går ikke! Nå skal jeg børste av meg sutringen og dårlig humør og lage meg en god dag. Det fortjener.. ja, om ikke meg, så i hvertfall omverdenen. Med disse positive, velvalgte ordene ønsker jeg alle en riktig god dag videre.

Hva som gjorde meg forbannet i utgangspunktet? Jeg sparka tåa mi i dørkarmen da jeg skulle gå ut fra rommet mitt, og det gjorde vanvittig vondt!

Jeg fikk med meg hjemmefra at jula skulle tas ned 13. dag jul. Det var ikke noe jula-varer-helt-til-påske der i gården. Når jula ble tatt ned, var det tilbake til striskjorte og havrelefse. Det høres nesten asketisk ut i mine ører, men det er sikkert fornuftig å ha det slik også. Da får man ryddet og vasket etter herlighetene, og ikke minst får man skikk på kostholdet etter all frotsingen.

Min plan var å pakke bort jula på fredag som var, men da ble det taco-fredag og The Voice, så jeg blåste en lang marsj i husvask. Jeg var ikke redd for at noen skulle komme å ta det fra meg. Eller rettere sagt; Jeg visste ingen kom til å ta det fra meg. Lørdag passet noek mye bedre til slik jobb egentlig, men så ble jeg så opptatt med bursdagsgutten i familien at det ble altfor seint å begynne med noe husarbeid, så jeg utsatte det til søndag. Jeg kom på at søndag er hviledag, og man skal jo holde hviledagen hellig, så da kunne jeg ikke ta et så stort arbeid på meg. Dessuten reiste Snuppa hjem til studentbyen, så jeg hadde det altfor travelt med å nyte de siste timene med henne.

Da rakk det altså å bli 14. dag jul, og fortsatt er ingenting gjort hjemme. Da viser det seg kanskje at jula likevel varer helt til påske. Den som lever får se..

 

Jeg har jammen ta hatt puls av en annen verden her på morgenen. Den lille pelsdotten min er tøffere enn toget, og må jo ha et intenst dødsønske!

Jeg slapp Daisy og Monty ut på terrassen for å lufte seg, og satt meg godt til rette i sofaen. Det var stille noen minutter før begge hårballene begynte å bjeffe som besatt. Rett bortenfor  terrassen sirklet to store ørner seg inn, og hundene var alene ute! Jeg hoppet ut av sofaen og røsket opp terrassedøren og kalte inn hundene. Monty ante faren og kom pilende inn, men hun på 2,9 kilo, som tror hun er 2,9 tonn stod med kjeften på vidt gap og holdt et pokkers leven mot ørnene. Hun skulle ikke inn! Hun skulle jage rovfuglene! Hun var ikke redd, hun var rasende! Jeg ropte og ropte, men ikke f… om hun kom! Til slutt måtte jeg løpe ut etter henne i snøen, men hun ga seg ikke, og det gjorde heller ikke ørna! Jeg kjeftet og skreik mens jeg løp rundt etter bikkja med peivende armer. Hadde hun tenkt å tilby seg frivillig som formiddags-snacks eller?

Omsider fikk jeg tak i pelsdotten  og løp inn med den illsinte firbeinte. Jeg rakk ikke få opp telefonen engang før rovfuglene var borte! Åpenbart hva de hadde tenkt seg, og nå var byttet borte. Ingen vits å henge rundt der lengre.

Jeg hadde en alvorlig tordentale til pelsklingen om å drive på å provosere ørna,  men det ga hun seg katta i. Hun ville ut på jakt igjen! Jeg tror ærlig og oppriktig at hun selv tror hun er stor og farlig, og mener oppriktig at ørna bør være redd henne.
Nå får hun bare være ute under tilsyn. Jeg har ikke tenkt hun skal bli lunsjen til de forvokste kråkene som sirkler rundt her. Hun er forøvrig omdøpt fra Daisy til Skrulla med intens dødsønske!

Plutselig fant jeg meg selv nynnende på Paul McCartneys sang «Pipes of peace». En sang fra 1983, som sikkert mange aldri har hørt om en gang. Sangen handler om våpenhvilen i jula under første verdenskrig, og musikkvideoen viser en tysk og engelsk soldat som møtes og er sammen på julaften, før krigen bryter ut igjen.

«What do you say?
Will the human race be run in a day? 
Or will someone save this planet we’re playing on?»

Paul McCartney

Sangen og musikkvideoen ble lovprist verden over, og historien om julevåpenhvilen kom for en dag. På Wikipedia heter det:

Tidlig om morgenen25. desember, Belgierne, franskmennene og britene som holdt skyttergravene rundt den belgiske byen Ypres,hørte julesanger komme fra fiendens stillinger, og oppdaget da at juletrær ble plassert langs de tyske skyttergravene. Sakte dukket søyler av tyske soldater opp fra skyttergravene sine og rykket inn i midten av ingenmannsland, der de ba britene om å bli med dem. De to sidene møttes midt i et ødelagt landskap, utvekslet gaver, pratet og spilte fotball neste morgen. Eik

Grunnen til at jeg har gått og sunget på denne, er at jeg hørte på radioen at Putin ba om todagers midlertidig våpenhvile i Ukraina i forbindelse med feiring av den ortodokse julen, slik at folk fikk sjansen til å delta på julegudstjenesten. Den ukrainske presidenten Vlodomyr Zelenskyj takket nei, og mente dette bare er et spill for galleriet.
Han mener Russland bare vil bruke dette som en dekkoperasjon for å bringe inn mer utstyr til Ukraina.

Begge partene beskylder hverandre for å ikke ære våpenhvilen og det har vært harde kamper rundt området i Bakhmut gjennom hele helgen, til tross for julefeiringen. Det blir nok ikke skrevet en ny Pipes of peace om denne julen.

Zelenskyj hevdet at Bakhmut er et viktig mål for Putin med sine unike festningsverk. Byen er bygget over et gigantisk gruvesystem med 160 kilometer med tunneler, og et gigantisk underjordisk rom hvor det har vært avviklet konserter og fotballkamper. Her kan stridsmateriell oppbevares usett.

I dag ble nettopp det bekreftet av en russisk leiesoldat fra Wegnergruppen, Prigotsjin. Bakhmut er et mål. Det ville være strategisk viktig å få kontroll over dette området siden store mengder våpen er blitt oppbevart i gruvene helt siden første verdenskrig.

Det blir garantert ingen Pipes of peace skrevet om Putins forsøk på våpenhvile, da blir det vel snarere «Sunday, bloody sunday».

Beste for meg er vel å konvertere til Lennon sanger, og gå rundt her og synge «All we are saying, is give peace a chance», men noen våpenhvile tror jeg ikke kommer med det første.

I dag har det vært fest og skikkelig feiring i familien. Lille Gull ble fem år! Det måtte selvsagt feires på skikkelig vis med godt gammeldags selskap, krone på jubilanten, og ikke minst kaker og pakker. Det var ei snill stund.

Det å være mormor på slike dager er noe som passer meg utmerket. Ingen ansvar, bare kos.
Storesøster derimot ordner og fikser til selskap for oss alle. Hun er en flink mamma, hadde det bare ikke vært for de hersens….

.. ballongene!

Jeg fordrar ikke ballonger.  I såfall ikke når Lille Gull skal bruke de som sandsekk og punching ball. Han trente kickboksing med de, og jeg var stativet som måtte holde. Da første eksploderte, stoppet jeg å puste. Når andre eksploderte hoppet jeg i stolen, og erklærte leken for over.

Hvorfor har folk ballonger egentlig? Hva godt skal de gjøre med mindre de er i en dekorasjon SOM IKKE SKAL RØRES? Når det kommer til ballonger er jeg partybrems nummer 1. Eneste ballongene jeg liker er gassballonger, for de svever uten å eksplodere rundt ørene.

Ved neste valg stemmer jeg på det partiet som vil forby ballonger!!!