Nå er jeg litt små stresset til tross for at jeg føler jeg har kontroll. Kanskje det er derfor jeg er stresset? Hva har jeg glemt egentlig?

I dag er det dagen før dagen, og jeg må få unna en hel masse stryking av bunadskjorter, sjekke uniformen til Vesla og stryke kjolen hun skal ha etter at hun er ferdig med sin dyst. Jeg må bli ferdig med de hersens kakene, og preppe lammelåret. Og ikke minst stryke flaggene. Jeg skal få ferdig alt før kvelden kommer, for i morgen er dagen!

Neida! Har ikke blingsa på kalenderen og lever i villfarelsen om at 17.mai er i morgen. Men jeg blir 50 år i morgen! Halvveis til 100…

I går kveld satt jeg med småjentene og ekstra datteren og hadde en über hyggelig kveld, men da jeg la meg ble jeg liggende å tenke over hva jeg har opplevd i løpet av disse 50 årene. Det er mye jeg ville ha ugjort, men fy fader så mye jeg er stolt over også.
Familien er min er min store stolthet! Fem fantastiske mini-me, tre jenter og to gutter. En bonusdatter og en ekstradatter. To nydelige barnebarn og to herlige svigerbarn.

I morgen skal de fleste hit på middag. Vi blir 10 til bords, og det gledes. Da skal vi få tid til å spise litt god mat og hygge oss. Endelig får jeg de fleste av mine samlet. De kommer for å feire mamma’n sin. Man kan bli mjuk om hjertet av mindre.

Alt skal være ferdig i kveld, for det jeg ikke rekker gidder jeg ikke stresse med. Jeg blir tross alt 50 år, og da er jeg så gammel at jeg driter i om ikke alt er strøkent rundt meg. Det viktigste er at vi får ei fin stund sammen!

Fikk en liten dagen før dagen før dagen gave hos storjentene i går. Heldig for meg at jeg har sånne fine i livet mitt ❤️

Å nei!

Nå har jeg gjort det igjen. Det jeg er en ubestridt ener på. Jeg har utsatt alt som skulle gjøres i går når jeg hadde en etterlengtet fridag med masse planer.

Det ble utsatt til fordel for sofa-slit, bok og TV.

Det er ikke det at jeg var så sliten, jeg hadde bare vondt i viljen. Faktisk var jeg så lat at jeg hverken laget middag eller var utenfor døra. Det var så deilig! Bare masse kos, masse snop og rester av pizza. Ikke sunt og givende, men du verden så godt med en real sløvedag.

Jeg har skikkelig dårlig samvittighet i dag, selv om det bare går ut over meg selv. Hagen ber om livsnødvendig førstehjelp. Masse skrot som skal på søppelfyllingen. Jeg må bake masse til den store dagen. Bilen må vaskes, og jeg må planlegge middag med ungene mine, og en annen med familien. Jeg må også få tid til en treningsrunde og en tur med hunden.

Det blir vel som det bruker. Jeg prokrastinerer og tar en super-økt rett før tiden renner ut. Tror jeg tar en kaffe til mens jeg planlegger, for de sier jo at planlegging er halve arbeidet, så da er jeg jo halvveis..

Da var dagen her. Vesla er blitt tenåring.
Det er merkelig at hun plutselig er blitt så stor. Hun har sine meningers mot, og kan være sta som bare en tenåring kan være. Men hun er også reflektert og tankefull.

Jeg er gammel, og skjønner tidvis INGENTING. Det sier Vesla. «Koffør kan ikke du vær ei kul mamma?» Vesla hevder at jeg er den strengeste. Jeg mener jeg bare er bestemt og prinsippfast.

Selv om Vesla syns jeg er en super dust av og til, har vi det mest fint sammen. Jeg tror nok vi kommer oss gjennom tenårene velberget, men må nok regne med at det går ei kule varmt i ny og ne. To stae sammen kan være en utfordring. Men vi står han av! Jeg håper hun vil være Vesla enda mange år… ❤️

Halvdan Sivertsen synger så vakkert i sangen Som en engel:

Det kastes på dæ nesten over natta
Et lite gull som plutselig blir stor
Og døran smell i beinharde debatta
Der du i beste fall kan kysse katta
Og teitere enn far e ingen, unntatt kanskje mor
Sommerlys i sommerkjole
Som en engel ung og skjønn
Går ho ut i livets skole
Der ho e, dit går mi bønn

Vesla er blitt større, men heldigvis ikke helt stor ennå. Hun er fortsatt min lille jente. Fortsatt er det klemming og kosing. Fortsatt ligger hun med hodet i fanget mitt og snakker om stort og smått. Fortsatt er hun mitt lille spetakkel som jeg elsker høyere enn himmelen. Men nå er hun tenåring..

Nå nærmer det seg, og jeg liker det ikke! Lille jenta mi blir snart tenåring. Herlighet så fort tiden går i godt selskap. Tenk! Vesla blir 13 år!! Hun var jo nettopp liten og søt!

Mai er en evig fest-måned hos oss med masse bursdager, som betyr fest og moro med hele gjengen. Ni bursdager! Pluss 17.mai. Altså måneden der jeg alltid går konkurs, OG legger på meg sånn 20-30 kilo omtrent.

Jeg tror vi må ha et aldri så lite 17.mai tog med en rute på 2-3 mil for å bøte på galskapen med alle kakene og kaloriene. Men kalorier skal ikke telles. De skal nytes!

I dag skal det bakes, for tirsdag og onsdag skal Vesla feires. Baking er omtrent det verste jeg vet!

Utfordringen er å bake kaker som ikke gjør at jeg legger på meg de der 20 kiloene, og så må  det jo smake godt også! Det må ikke ta lang tid eller kreve mesterbrev som konditor. Med andre ord er ferdigkjøpt faktisk et alternativ, men da kommer jeg til å få høre det resten av min levetid…

Nu vel! Det blir som det blir, men forventningene er ikke spesielt store 😂

Søndag!

Søndag er min favoritt dag. Da er det fritt fra jobb og alle butikker er stort sett stengt. Det er dagen da jeg ikke planlegger noen ting.  Min stress-ned dag.

Ja, det vil si så fremt jeg får bestemme.

Bare ikke i dag. Vesla skulle avsted å drille, og hun hadde overnatting. Da var det opp grytidlig for å fikse rundstykker, etterfulgt av sminking av håpefulle.
Så ble jeg akutt stresset og bestemte meg for å lage middag kl 15.00. Nå har jeg planlagt prosessen med den middagen så lenge at kl er 17.00! Likevel skriver jeg et blogginnlegg fremfor å lage mat!

Søndager synes jeg «noen andre» kan lage middagen. Da er jeg opptatt med å slappe av og nyte at det er helg!
Tror bare jeg sitter her litt til, det kan jo være de andre kapitulerer og begynner å lage mat. Eller kanskje vi plystrer i hele middagen og venter til det blir mandag?

Jeg har så vondt i hodet i dag. Fantomsmerter vil sikkert noen si, men dette kjennes ut som en real hangover. Det er det verste som finnes.

Dagen i går ble utelukkende tilbrakt hjemme, og fortrinnsvis på sofaen. Da kvelden kom, ble det TV-tid, men noe rødt i glasset. Faktisk ble det veldig mye rødt i glasset.

Jeg synes det er rart å si man har noe rødt i glasset, om det at man drikker vin. Hvorfor ikke bare si at man tar seg et glass vin? Jeg hadde altså noe rødt i glasset. Riktignok var det ikke med alkohol, og ikke var det brus, juice eller saft men noe midt i mellom,  og selvkomponert. Veldig godt og nydelig rød farge. Av mangel på noe bedre blir det da noe rødt i glasset.

Så sitter jeg her og det kjennes ut som jeg har en solid hangover. Det kaller jeg bortkastet. Altså å få hangover uten at man har fått vin! Hva er greia med det? Sympati-smerter med alle som hadde en fuktig aften i går. Jeg tar en for laget!

Jeg har skikkelig irritasjons-hodepine av lite frisk luft og mye TV. Det straffer seg å råtne i sofaen altså, men ikke verre enn at det fikses med en Paracet og en aldri så liten tur ut.

God søndag til alle!

 

Har du hørt ordtaket «Skomakerens barn går dårligst skodd»?

I går var mor i huset noe stresset. Det var deadline for selvangivelsen, og jeg hadde ikke levert. Det er vel ikke uvanlig. Det uvanlige er at jeg er økonom, og gjennom jobb har jeg en bråte med fradrag som ikke kom inn automatisk. Altså en økonom som ikke leverer selvangivelsen… DET er å kaste penger ut av vinduet!

Jeg var selvsagt på jobb hele dagen. Deretter var det bare å dra på shopping, for Vesla skulle filme sin solo til NNM i drill, og der er det høy glitter og glam-faktor.

Hår, sminke og stasj måtte fikses, så kaoset var et faktum. Når mor også måtte sveise rhinestones på kjolen sier det seg selv at det var full rulle og masse små brannsår. Men det var verdt det.

Tenk at man kan bli så mjuk om hjertet av alt barna er med på. Mimmi-ungen danset også, og jeg er så glad jeg fikk se de to fine jentene mine som er så flinke.

Vel hjemme, etter filming og en butikk-runde, var klokka nærmere 20.30 og jeg måtte ha en liten pause. Her snakker vi prokrastinering!

Var det ikke litt rotete hjemme? Det er jo hyggeligere å levere selvangivelsen når man har det ryddig rundt seg. Så da ble det speed-rydding. Deilig med helg når man har fått ryddet.

22.30 dro jeg motvillig frem pc’n og begynte å sjekke tall og legge inn fradrag. Vedlegg ble lastet ned, og 23.40 sa jeg meg fornøyd og sjekket skatteberegningen. O’boy! Noe var riv ruske galt, for dette stemte overhode ikke. Jeg tok opp skjema og begynte å sjekke. Fy fader så stresset jeg ble! Masse var lagt inn feil! Det måtte rettes opp! 23.57 leverte jeg på nytt, fornøyd med tallenes tale. Det må vel sies å være i grevens tid!

Til neste år! Til neste år skal det ikke være sånn! Dette var nesten mer stress en jeg liker, og jeg måtte feire med en skikkelig lekker bisken i glasset. Sitron og mynte limonade med lime og isbiter. Helt nydelig å avslutte kvelden med den og se soloen til Vesla i reprise på TV.