Vesla har forlatt meg

Hun har forlatt meg.

Huset skravlegås, humørspreder og rothøne. Ikke minst, husets hybelboer og student. Jeg synes det ble merkverdig stille hjemme når Vesla var vel forankret på studiestedet, men det er vel ikke så rart siden jeg har bodd med barn hjemme i 33 år. Det har vært 33 år uten ørens fred. Det var godt å endelig ha det stille rundt seg.

Likevel skal jeg innrømme at det er godt å få henne hjem igjen også, så godt at jeg til og med lever med rotet hennes uten for mye klaging.

Hun er blitt så voksen etter at hun flyttet. Har tatt masse ansvar for seg selv, og blitt så selvstendig. Mitt yndige pikebarn. Hvor ble tiden av? Fra å være tidvis en vandrende katastrofe, behersker hun i stor grad det å bo for seg selv, komme seg opp om morgenen, holde ting i orden rundt seg, vaske klær og lage mat. Utrolig forandring, og den kom fra henne selv.

Vesla ble syk i forrige uke. Høy feber og skikkelig shaky Steven’s! Det var med et nødskrik hun kom seg hjem på fredag fordi hun var så dårlig, men omsider kom hun, og gjett at hun var syk! Over 40 i feber og helt utkjørt.

Det endte med legevakt, sykemelding og penicillin på bakgrunn av høy senkning. Legen regnet med hun ville være på beina igjen mandag eller tirsdag, men nei. Nå har vi onsdag og feberen var fortsatt 39 grader da hun våknet. Så da ble det nok en runde med lege, for etter 11 dager på felgen er hun rimelig lei.

Så da må mamma ta fri fra jobb, og kjøre håpefulle til legen. Da er mamma god å ha. Det sies at barna har vi bare til låns, men sannelig er heldigvis veien hjem kort når de trenger noen.. ❤️

Mor har vært Florence Nightingale de siste dagene, men nå må det vel snart være over?