Hvor ble det av tannfeen?

Endelig en etterlengtet fridag, og jeg hadde lagt planer om en dag for å unna en masse som har hopet seg opp over tid. Sånn blir det når man jobber 24/7. ingen tid til å rydde og vaske, ingen tid til vedlikehold av hus og hage, ingen tid til å komme seg på tur eller slappe av. Bare arbeid, arbeid, arbeid.

Tro ikke at jeg klager for det, jeg bare gledet meg veldig til denne dagen. Det vil si, frem til klokken ett i natt.

Etter å ha sovnet, bråvåknet jeg med et rykk! Det gjorde djevelsk vondt i ei tann. Det kjentes ut som om jeg hadde hatt en eksplosjon i munnen. Ene tanna var sprukket på langs, og det var falt biter av den. Lettere panisk fant jeg frem et speil og inspiserte skadene. Tanna var delvis borte!!!!

Det så ufattelig dyrt ut, og jeg er usikker på om det blir vondest i munnen eller bankkontoen. Det var den gode nattesøvnen. Jeg fikk noen timers søvn, men jeg våknet i ett sett.

Hvorfor er det alltid sånn at de store utgiftene kommer når det passer dårligst? Og hvilken idiot fant ut at tenner ikke er en del av kroppen og må betales fullt ut fordi det ikke inngår i fribeløpet?

Det er en annen ting som irriterer meg skikkelig. Dekning til mange utgifter i samfunnet er behovsprøvd. Det være seg stipend til skole, dekning av tannregulering, fri rettshjelp og NAV støtte til tannbehandling. Hvis man har lav inntekt får man hjelp til å dekke disse utgiftene, men hvis man har grei inntekt må man betale det selv. Når man har betalt nok av slike utgifter, er det sånn at man ikke har så mye penger igjen, men likevel er man ikke berettiget noen kostnadsreduksjon fordi bruttoinntekten er for høy!

Klart jeg sutrer! Jeg vet dette blir både vondt og dyrt her jeg sitter med telefonen i hånda og kvier meg til å ringe tannlegen. Tannfeen la heller ikke igjen noen tusenlapper på puta mi, så jeg er sur på den også. Nå må jeg bare mote meg opp å få ringt, men jeg må bare tøffe meg litt opp!