Nå er Amy over oss. Hun røsker litt ute, og jeg har mottatt stormvarsel fra forsikringsselskapet. Amy er antatt å være en liten storm med opp til 40 meter vind i sekundet. Det blir kanskje å kjennes i huset ut over dagen, og da er vi der at transportfirmaet Mamma AS må sørge for å få Vesla på jobb. Vet ikke helt om jeg tenker dette er så ille, men ok, Amy er her og vi er klar.

Hel ærlig, hadde noen spurt meg om været nå, hadde jeg sagt det var fin klestørk! Men ja, buskene bøyer seg litt i vinden.

Er det ikke rart at uvær ofte blir angitt med kvinnenavn? I følge Historie.no kommer det av romanen «Storm» fra 1941, der stormen fikk navnet Maria. Etter det ble alt uvær basert på kvinnenavn, og siden stormer og orkaner er noe uforutsigbare har navne systemet medført en del vitser på kvinners bekostning.

En av mine favoritter er:

Kvinner er som en orkan. Når de kommer er de våt og vill, og når de drar, tar de med seg hus og biler. 

I 1978 fikk likestillingsforkjempere endret systemet slik at det nå er Meterologisk institutt som velger navn fra en forhåndsbestemt, hemmelig og alfabetisk liste med både mann- og kvinnenavn. Så nå er det Amy, og neste storm vil være et mannsnavn på B, tror jeg.

Vet ikke helt hva Amy og jeg skal finne på i dag, men det kan hende dette er dagen for å begynne å rydde inn litt møbler etter sommerens utekos, for hvem vet hva Amys etterfølger kommer med?

Det beste jeg vet med helg, er at jeg ikke planlegger så veldig hva jeg skal gjøre. Mye går på impuls og ut fra innfall. Så om Amy blir her i dag, skal vi nok få dagen til å gå, men hun må ha det helt klart for seg, at det blir på mine premisser.

6 kommentarer

6 thoughts on “Amy og meg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.