Jeg har hørt om oppegående mennesker om glemmer de merkeligste ting til tider. Som læreren som sto på postkontoret og spekulerte på noe i det en elev kom forbi. «Hei lærer Bang!» sa eleven i det han passerte læreren, hvor lærer Bang lyste opp og utbrøt: «Bang! Ja, det var det!»

Jeg er ei vimse på mange områder, men det er stort sett på små trivielle ting. Ellers er jeg stort sett  strukturert. Den siste tiden har likevel gitt meg noen utfordringer.

Jeg har glemt av ting jeg skulle hatt med meg hit og dit, men krona på verket var da jeg presterte å komme på jobb UTEN PC. Den lå igjen hjemme rett ved plassen til veska. Jeg var litt overgitt da jeg måtte kjørte hjem igjen. Det ble hjemmekontor den dagen.

I går stod jeg opp tidlig og hadde god tid til å komme meg på jobb. Jeg ble litt stresset for plutselig så jeg at jeg ikke kom til å rekke bussen jeg skulle ta. Hvordan klarte jeg å surre sånn med tiden? Nå vel, jeg fikk ta den som gikk 7 minutter senere. Den rakk jeg. På bussen gikk jeg gjennom dagen i hodet mitt. Men for pokker da! Jeg skulle jo på noen møter! Jeg skulle jo ikke ta buss, men kjøre selv! I tillegg hadde jeg lovet å hente Lille Gull i barnehagen. Det ble vanskelig uten bil! Seriøst! Hvordan går det an å glemme en hel bil?

I dag ringte svigersønnen og lurte på om jeg kunne hente og bringe ungene på trening. Det var klart jeg kunne det. Hva er Mimmier til for om ikke det er å hjelpe av litt? Godt å ha en tjeneste tilgode også.

På tur hjem med bussen tikket det inn en melding fra en kollega på telefonen.«Du har glemt nøklene på kontoret»  Gjett hvilke nøkler det var? Jepp! Bilnøklene!

For å si det sånn, jeg gjør det ikke videre enkelt for meg selv. Nå har jeg lånt bil hos datteren for å kjøre, skal så hente henne på et møte, før jeg skal sitte barnevakt mens hun hentet jentene igjen.

Selvsagt trenger jeg bilen i morgen, men det får bare være. Jeg må finne på noe annet, men det går nok bra. Det ordner seg alltid for snille jenter.

 

Hvis du hadde møtt noen med en solid blåveis eller merker rundt halsen sin, hadde du nok tenk ditt. Kanskje hadde du kjent på nysgjerrighet eller medynk. Det er mulig at du hadde spekulert på hva som hadde hendt, og vurdert det til at det muligens kunne vært partnervold. Særlig hvis det var en kvinne. Du ville neppe spurt hva som hadde hendt med mindre du kjente vedkommende. Helst hadde du kanskje vendt blikket en annen retning, og latt som du ikke så noe i hele tatt. Mulig du hadde blitt sittende å tenke litt. Kanskje hadde du lurt på hvorfor noen ikke klarer å forhindre hva som skjer med dem? Mulig du hadde tenkt at du aldri ville funnet deg i å leve i en slik voldelig relasjon, og at du tenker de som ikke trekker seg ut av slike forhold er lite handlekraftig. Det som er helt sikkert er at de fleste av oss mister all handlekraft i tilfeldige møter med en som har vært utsatt for vold.

Men hvorfor blir offeret så lenge i slike destruktive forhold?

Vold blir brukt som et middel til undertrykking og streng kontroll. Offeret er underordnet i forholdet, og blir ofte isolert fra tidligere omgangskrets. Selvbildet brytes sakte men sikkert ned. Når det første slaget faller blir offeret fortalt at det en dens skyld at det ble sånn og at det er fortjent, og siden selvbildet er så dårlig kan det hende at påstanden blir trodd. Alle ønsker kjærlighet, og for mange kan det være som å velge mellom av å forlate kjærligheten, eller å leve i et forhold med både kjærlighet og vold. Er det barn med i bildet kan også redsel for å klare forsørgerbyrden alene være grunn til å bli i forholdet. Det som er sikkert, er at de som blir utsatt for vold, ofte har problemer med å ta egne valg fordi båndene blir for tette. For at de skal komme seg ut av forholdet, trenger de tid og hjelp til å få rammebetingelsene på plass for å styre sitt eget liv. Det trenger de hjelp til.

Over 1000 norske kvinner er på flukt og bor på hemmelig adresse på grunn av vold. Det er ikke en bestemt type mennesker som blir offer, og finnes ingen klare likhetstreff mellom dem. Det er hos de som står for voldsutøvelsen vi finner likhetstrekkene.

Vold i nære relasjoner rammer oftere kvinner enn menn, og statistikk viser at mellom 20-30 % av alle kvinner har vært utsatt for vold fra noen som står dem nær. Partnervold er sjelden en enkelt episode og skjer ofte igjen og igjen. Hyppigheten og alvorlighetsgraden øker over tid, og ofte har volden sadistiske trekk. Ydmykelse av offeret står sentralt. I mange tilfeller ender partnervold i tragedie. Ytterste konsekvens er vold med døden til følge.

Domestic Violence Awareness er viktig både her hjemme og ute i verden. Et viktig aspekt ved denne kampanjen er at den ikke bare retter seg mot ofrene, men også jobber for å informere og forebygge kjønnsbasert vold. Jo mer vi fronter at det finnes hjelp til både offer og gjerningsperson, jo mer sannsynlig er det at noen vil søke hjelp før man tyr til vold. Et lite stupdykk på internett avslørte at siste norske kampanjen var i 2020, og det var en 16-dagerskampanje for avskaffelse av vold mot kvinner og jenter rettet imot partnervold initiert av Forum for kvinner og utviklingsspørsmål. Det er to år siden.. Derfor er det absolutt på tide å å sette det på dagsorden igjen.

Det er ikke nok å forebygge vold i nære relasjoner med en nasjonal kampanje nå og da. Det må være et kontinuerlig arbeid på nasjonalt plan, for vi vet at partnervold forekommer på daglig basis. På sidene til NHI ligger det mer informasjon om partnervold, og her er det også lenker til organisasjoner som kan hjelpe å bryte voldsmønsteret.

Det er også en side som heter dinutvei.no som også har en Vold- og overgrepslinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. Det viktigste er å vite at de som du møter her, er de som kan hjelpe deg å bryte ut av et ødeleggende forhold.

For ett år siden var den lille pelskledde hjerteknuseren blitt ett år, og han var både bølle og bestevenn på en gang. En skikkelig villstyring som ville leke 24/7. Helt sprøtt at han nå er blitt to år. Borte er det meste av villstyrings-tendensene. Ikke alt, men det meste..

Tross sine nykker er han en skikkelig kosehund. Eller hund og hund fru Blom. Det kan jo diskuteres, for han er høyt og lavt. Litt arts-forvirret kanskje? Han har ikke mye høydeskrekk for å si det sånn.

Jeg tror han er lykkelig for at han kom først, for når prinsessen kom i huset ble det andre boller. Den lille prinsen ble evig bestevenn. Den lille prinsessen var jo så søt og morsom, men hun var også en ramp!
Hun er nå blitt 10 måneder og om mulig enda søtere.

 

Hun kan være glad for at hun er så søt. Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg ville gjort med henne. Kanskje sendt henne til sirkus som løvemat! Stakkars løver..

Hun lager altså et himla mål til tider. Gnelder og hyler etter mat. Plasker ut alt vannet i vannskåla før hun piper etter mer vann! Står og tramper i matskåla hvis den er tom og hun har bestemt seg for at hun vil ha mer. Ingen tvil om at prinsessen ble bølla!

Hvis hunde-storebroren prøver å sove når hun vil leke, så nåde han! Hun tar et stagedive og går til angrep på han. Stakkar’n blir jo vettskremt og prøver å forsvare seg etter beste evne. Det er ikke enkelt når hun glefser tak i halen hans og står på fire strake poter mens han løper villmann og prøver å riste den lille ilderen av seg.

Vil han derimot leke og ikke hun, høres det ut som hun kortslutter og så jager hun han vekk. Det går hun ikke med på, for det er ikke på hennes premisser. Etterpå går hun demonstrativt å legger seg i kurven hans for å sove. Her i huset er det Bølla som er sjefen av de firbeinte, det hersker det ingen tvil om.

Å få bilde av bestevennen alene er ikke enkelt. Det kan jo hende han får godis, best å være på plass da! Der han er, er Bølla hakk i hæl, klar til å hive seg foran i tilfelle det skulle vanke en godbit.

To hunder er dobbelt så mye arbeid, og et solid styr til tider, men herlighet for en underholdningsverdi!

Denne høsten har vært så masse!

På den ene siden har det vært en skikkelig seig oppoverbakke, som har vært litt tung å gå, men på en annen side har den vært en eneste stor fest! Det er virkelig så kontrastene har gjort seg gjeldende.

Det er jo sånn livet er, ikke bare jorbær og champangne. Noen dager er det bare en vanlig kopp kald kaffe. Men all kaffe er god kaffe!

Det mest slitsomme er at jeg har vært så lite samlet i hodet, og det er litt utypisk meg. Tankevirksomheten har hoppet fra punkt til punkt, og jeg føler at jeg ikke har gjort ferdig et eneste resonnement før jeg er over på neste grubleri. Det skjer så mye. Jeg vil så mye. Jeg rekker ikke over alt!

Hvis dette hadde vært MÅ-oppgaver hadde det nok vært et aldri så lite faresignal å hatt det sånn, men det er lystbetonte oppgaver som trekker. Det betyr at det er større sjanse for at jeg ikke får levert så bra som jeg vet jeg kan fordi tiden ikke strekker til, enn at jeg ikke får levert fordi jeg har for mye å gjøre. Det som er gøy finner jeg alltid tid til..

I dag skal jeg gjøre noe jeg ikke er veldig fornøyd med, men som er en dyd av nødvendighet. Jeg skal ut å bevege mitt eminente legeme. Jeg har ikke vært så aktiv som kroppen synes jeg skal være siden mange av oppgavene jeg har prioritert utføres med rumpa godt plantet i sofaen.  Så må alle krefter stå den kjekke bi, sånn at dørstokkmila ikke blir så fryktelig lang.

Men først skal jeg drikke kald-kaffen min!

Søvnkvaliteten er heller laber for tiden. Jeg legger meg riktignok senere enn lurt er, men likevel sånn at jeg burde klare fem timer søvn. Hadde det ikke vært for at jeg i perioder er plaget med mareritt.

De aller fleste har hatt et mareritt av og til, så går det over og glemmes. Det er også noen av oss som har tilbakevendende problematikk med mareritt. Det heter seg at om man har psykiske plager kan marerittene vedvare og skape søvnproblemer, for så forverre psykiske plager og sørge for vanskeligere dager. En skikkelig vond spiral med andre ord.

Men hva kom først høna eller egget?

Det legges til grunn at når man har psykiske utfordringer så forringes nattesøvnen, men jeg hevder at når nattesøvnen forringes, så er man mer disponert for psykiske utfordringer. Nå utelukker ikke det ene det andre, men sånn er det for meg. Underskudd på søvn gjør at jeg senker guarden og kan oppleve og være nedstemt og motløs. Derfor er det viktig for meg å få et godt søvnmønster. MEN DET KLARER JEG JO IKKE NÅR JEG HAR MARERITT HELE TIDEN!

Det er nok at jeg ser en film som er skummel, eller bare leser en bok, så er det fult redsels-kabinett i hodet mitt om natta. Det hjelper ikke på at det er min absolutte favorittsjanger når det gjelder bøker og film. Ja, da går det som det må gå da.

Jeg får sove ca.tre timer, så starter terroren. Jeg våkner, og da er alt klart i hodet mitt, men minutter senere fader erindringene om marerittet bort også sovner jeg igjen. Så går det noen minutter før det hele er på repetisjon. Ofte ender det med at jeg bare står opp. Tre timer søvn og to timer uro er ikke nok hvile så dagen begynner med hodepine, så er det rett i en bratt utfor-bakke.

I natt kapitulerte jeg etter å ha våknet for tredje gang. Da var klokken 03.42 Bare å ta fatt på dagen, for jeg hadde ikke lyst på mer dramatikk i hodet mitt.
Fordelen er jo at jeg får en dag hvor jeg har mange timer til rådighet, så aldri så galt at det ikke er godt for noe. Jeg kunne fått unna masse som skulle vært gjort, hadde jeg bare ikke vært så trøtt..

Jeg elsker kardemomme-loven over alt i verden, men er ikke blind for janteloven av den grunn. Den har sitt utspring fra romanen «En flyktning krysser sitt spor» av Axel Sandemose.

Janteloven er et uttrykk for småbyens tyranniske press på den enkelte. Sandemose hevdet imidlertid at Janteloven har sin gyldighet overalt.

  1. Du skal ikke tro at du er noe.
  2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
  3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
  6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
  7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
  8. Du skal ikke le av oss.
  9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Romanen ble skrevet i 1933, men har enda gyldighet i samfunnet, for anno 2022 utsettes mennesker som skiller seg ut for mye på et område skaper hat fra andre. Hvis disse oppnår suksess får det frem andres begrensninger og alminnelighet.  Små og begrensede mennesker vil holde de med suksess tilbake fremfor å erobre verden sammen med dem i redsel for å leve i noen andres skygge.

I det gamle Hellas sendte en hersker ut et bud til en av de vise for å finne ut hvordan han kunne kontrollere sitt rike. Den vise svarte med å gå rundt på åkeren og klippe ned alle strå som var høyere enn de andre. Budet fortalte denne til sin hersker som da fjernet alle som var bedre enn han. Han forble den ene.

Så hva skjer da med de som får føle janteloven på kroppen?  Når de er blitt klippet ned gang på gang? Hvis de blir stående alene vil de etterhvert erfare at det er hardt å stå i vinden alene, også sakte men sikkert føye seg etter de andre. Så har vi alle tapt..

Jeg heier på de som ikke er A4. Jeg elsker individualitet. De som ikke følger konvensjonene, men tørr å utfordre det etablerte. I møte mellom det kjente og det ukjente ligger det kunnskap og utvikling, enten det er på personlig eller på det yrkesfaglige plan. Der kan strået bli så høyt det vil!

Men du skal ha en utrolig sterk ryggrad for å stå støtt i egne sko i møte med janteloven. Det er det ingen tvil om.

 

Domestic violence awardness..

Oktober er måneden for Domestic violence awardness. Dette er initiert av en organisasjon som jobber for å få synliggjort og forhindre partnervold.  De bruker lilla sløyfe i sin profil. På internett leste jeg om fargenes betydning. Lilla står for individualisme, uavhengighet, frihet og feminitet. Det ble hevdet at personer som liker lilla gjerne er frihetssøkende, meningssterke, kjempende, hjelpsomme og ikke minst individualister.

«The color purple is a symbol of peace, courage, survival, honor and dedication to ending violence. It is a salute to survivors and those we have lost to domestic violence. Raising awareness of domestic violence is an important piece of working to end the cycle of violence.» 

Partnervold er vold mellom mennesker som har nære og gjerne intime relasjoner til hverandre. Volden kan ha mange former, og omfavner alt fra seksuelle overgrep og mishandling med døden til følge, til trusler og psykisk overgrep. Oftest er det kvinner som er offer for denne typen vold.

Det å bli utsatt for et overgrep av noen i nær relasjon, er svært vanskelig for mange å håndtere. Man klarer ikke å bryte de ødeleggende båndene fordi det kanskje er kjæreste, ektefelle eller et familiemedlem som er involvert. Uansett blir man i dette ødeleggende forholdet nettopp på grunn av båndene som er mellom partene.

Domestic violence awardness har kampanje o oktober. Årets budskap er «Love should’nt hurt!»

 

 

Da tror jeg det langt på vei er nok for meg med offentlig skole for denne gangen. Jeg er faktisk ikke bare litt lei, men jævlig lei!

Nå under streiken har jeg klaget for at Vesla ikke gjør skolearbeid på egen hånd, og hun har bedyret at hun ikke har skolebøker å jobbe i. Det kan jo langt på vei være korrekt, for skolen håpefulle går på har satset på digitale læreverk. Jeg har vært en av de som har heiet på den løsningen, men det var jo ikke streik da. Nå har ungen vært nesten en måned uten undervisning, og jeg var rimelig grinete over at hun ikke jobbet på egen hånd, men elevene har faktisk ikke tilgang til digitale bøker!

Hva er dette da? Det er jo helt søkt at de ikke åpner tilgangene til læreverkene for ungene. Da synes jeg ikke det var mye stas med digitalisering i skolen likevel! Få tilbake skolebøkene i papir!

Mer enn noen gang er det aktuelt med privatskole! Det er greit at lærerne streiker, men det gjør jo for pokker ikke lærerbøkene selv om det unektelig kan virke sånn! Nei, nå synes jeg det greier seg. Uheldig at elevene skal være avskåret fra undervisning, men fra læreværekene også? Det blir jo dobbel straff på de som ikke har noe i denne konflikten å gjøre.

Det var en gang..

Nå har det vært ei virkelig hektisk tid. Jeg har jo så himla mye liv og leve. Masse som skjer og mange muligheter til å oppleve nye ting. Jeg klarer ikke å la det gå fra meg. Alt må sjekkes ut.

Privat er livet mer stabilt og rolig. Vesla er opptatt med masse fritidssysler, og godt er det siden det nå nærmer seg en måned uten skole. For å være ærlig har streiken gjort at jeg spekulerer på om ikke det hadde vært bedre å flytte henne over på privatskole. Der er det ingen streik, færre elever i klassen, og kanskje rom for bedre faglig støtte i fagene. Hun klarer seg fint selv om det er streik, men jeg vet ikke om mammaen gjør det, for jeg er ofte grinete fordi det er rotete overalt.

Nei, jeg har ikke bestemt meg, men privatskole er definitivt et alternativ.

Jeg skulle begynt å pusse opp det nye rommet hennes nå i helga, men så tittet jeg ut vinduet. Det er nydelig høstvær her. Her nord vet vi at det kan være lenge mellom slike skatter, så da er vet vi at det bare er å komme seg ut.

 

Dagene går i et forrykende tempo. Det er helt vilt å tenke på at vi straks er i oktober! Da er det ikke lenge til jeg kan innlede adventen.

Jeg skulle egentlig tatt it noen uker ferie, men har ikke sjans! Snakker om at hverdagen tar en. Jeg klager ikke, for jeg digger at det er litt tempo rundt meg. Man skal kjenne at man lever!

Likevel er det godt å slappe av inn i mellom. Bare la rumpa hvile i sofaen mens noe tanketomt surrer over TV-skjermen. Helt uvirksom er jeg ikke da. Jeg har tatt opp en gammel hobby. Nemlig å starte på flere evighets-prosjekter. Denne gangen ble det to gensere på en gang. Jeg har en formue i påbegynte håndarbeids prosjekter liggende fra før, så to til er ingen krise.
Jeg begynte på en genser der bolen er ferdig og resten av garnet er sporløst forsvunnet, og en kirke-genser. Siste er en genser jeg strikker på mens jeg er på bussen eller venter på Vesla mens hun er på fritids. Og det er ofte i kirka. Derav navnet. Hvem den blir til er usikkert, for jeg strikker med et ukjent garn helt på frihånd, det blir enten meg eller Vesla.

Min lille ballerina manglet leggiser i tillegg. Ja, optimistisk som jeg er begynte jeg å strikke det  også. Jeg er rå på å begynne på nye ting. Det er gjennomføringsevnen det kan stilles spørsmålstegn ved. Kanskje de blir ferdig til 20 års dagen hennes? Uansett, godt å få koblet av hodet i hverdagen, og når jeg får være kreativ er det topp. Og jeg ER kreativ, for strikkeoppskrift, nei det er for pyser!