Hvis du hadde møtt noen med en solid blåveis eller merker rundt halsen sin, hadde du nok tenk ditt. Kanskje hadde du kjent på nysgjerrighet eller medynk. Det er mulig at du hadde spekulert på hva som hadde hendt, og vurdert det til at det muligens kunne vært partnervold. Særlig hvis det var en kvinne. Du ville neppe spurt hva som hadde hendt med mindre du kjente vedkommende. Helst hadde du kanskje vendt blikket en annen retning, og latt som du ikke så noe i hele tatt. Mulig du hadde blitt sittende å tenke litt. Kanskje hadde du lurt på hvorfor noen ikke klarer å forhindre hva som skjer med dem? Mulig du hadde tenkt at du aldri ville funnet deg i å leve i en slik voldelig relasjon, og at du tenker de som ikke trekker seg ut av slike forhold er lite handlekraftig. Det som er helt sikkert er at de fleste av oss mister all handlekraft i tilfeldige møter med en som har vært utsatt for vold.
Men hvorfor blir offeret så lenge i slike destruktive forhold?
Vold blir brukt som et middel til undertrykking og streng kontroll. Offeret er underordnet i forholdet, og blir ofte isolert fra tidligere omgangskrets. Selvbildet brytes sakte men sikkert ned. Når det første slaget faller blir offeret fortalt at det en dens skyld at det ble sånn og at det er fortjent, og siden selvbildet er så dårlig kan det hende at påstanden blir trodd. Alle ønsker kjærlighet, og for mange kan det være som å velge mellom av å forlate kjærligheten, eller å leve i et forhold med både kjærlighet og vold. Er det barn med i bildet kan også redsel for å klare forsørgerbyrden alene være grunn til å bli i forholdet. Det som er sikkert, er at de som blir utsatt for vold, ofte har problemer med å ta egne valg fordi båndene blir for tette. For at de skal komme seg ut av forholdet, trenger de tid og hjelp til å få rammebetingelsene på plass for å styre sitt eget liv. Det trenger de hjelp til.
Over 1000 norske kvinner er på flukt og bor på hemmelig adresse på grunn av vold. Det er ikke en bestemt type mennesker som blir offer, og finnes ingen klare likhetstreff mellom dem. Det er hos de som står for voldsutøvelsen vi finner likhetstrekkene.
Vold i nære relasjoner rammer oftere kvinner enn menn, og statistikk viser at mellom 20-30 % av alle kvinner har vært utsatt for vold fra noen som står dem nær. Partnervold er sjelden en enkelt episode og skjer ofte igjen og igjen. Hyppigheten og alvorlighetsgraden øker over tid, og ofte har volden sadistiske trekk. Ydmykelse av offeret står sentralt. I mange tilfeller ender partnervold i tragedie. Ytterste konsekvens er vold med døden til følge.
Domestic Violence Awareness er viktig både her hjemme og ute i verden. Et viktig aspekt ved denne kampanjen er at den ikke bare retter seg mot ofrene, men også jobber for å informere og forebygge kjønnsbasert vold. Jo mer vi fronter at det finnes hjelp til både offer og gjerningsperson, jo mer sannsynlig er det at noen vil søke hjelp før man tyr til vold. Et lite stupdykk på internett avslørte at siste norske kampanjen var i 2020, og det var en 16-dagerskampanje for avskaffelse av vold mot kvinner og jenter rettet imot partnervold initiert av Forum for kvinner og utviklingsspørsmål. Det er to år siden.. Derfor er det absolutt på tide å å sette det på dagsorden igjen.
Det er ikke nok å forebygge vold i nære relasjoner med en nasjonal kampanje nå og da. Det må være et kontinuerlig arbeid på nasjonalt plan, for vi vet at partnervold forekommer på daglig basis. På sidene til NHI ligger det mer informasjon om partnervold, og her er det også lenker til organisasjoner som kan hjelpe å bryte voldsmønsteret.
Det er også en side som heter dinutvei.no som også har en Vold- og overgrepslinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. Det viktigste er å vite at de som du møter her, er de som kan hjelpe deg å bryte ut av et ødeleggende forhold.
Da en av mine nærmeste venninner fra ungdomstiden opplevde dette her, så ble det ikke levnet noen tvil om at hun også ville endt opp som en av de som går tilbake etter nesten å ha blitt drept dersom det ikke var for at hun hadde en såpass stor og sterk krets rundt seg som fikk stanset galskapen, så innså jeg at dette her faktisk kan skje alle. Ikke bare er hun typ den siste en ville trodd ville havnet i et slikt forhold i utgangspunktet, men aller mest fordi jeg da ble gitt førstehånds forklaring på de reaksjoner som avstedkom de grep vi alle kjenner til som blir gjort for å få tilgivelse i denne fasen..
Samtidig, har jeg også bekjente som har fulgt det typiske mønsteret fra A til Å, for å si det sånn, hvorav det ei heller er tvil om at slike relasjoner som oftest oppstår pga ubevisste signaler som sendes ut- og plukkes opp av hhv offer og overgriper..
Videre, har jeg også skjønt at jeg har fått med meg en ubetalelig ressurs hjemmenfra som etter alt å dømme øker sannsynligheten for at jeg faktisk vil gå ved første tegn på vold; For spesielt mamma sørget nemlig forå få prentet inn en 0-tollereranse uansett; Om det så skulle skje på bryluppsdagen, bosatt i utlandet, om jeg ikke hadde tilgang på ei krone.. – Uansett hvor jævlig det måtte føles, og hvor vanskelig det måtte være, så måtte jeg bare få fatt på en tlf. så jeg fikk ringt hjem, hvorpå de ville komme å hente meg med første fly, uansett.
Det å dra frem eksempler på de situasjonene der det å gå blir ansett for ‘umulig’, så har jeg fått med meg en sånn typ absolutthet i hht dette her som jeg mener brått kan bli tungen på vektskålen om en skulle havne i en giftig relasjon.
Noen 100% garanti finnes som sagt ikke, men det er i det minste ressurser en kan overføre til den yngre garde som vil redusere sjansene for at de vil bli fastlåst i et sånt forhold til det minimale 🙂
Det finnes mange sterke kvinner, men som du skriver, det er ikke en 100% garanti likevel.