Gi meg styrke, for her er det kaos!

Galskap satt i system

Jeg har hørt om oppegående mennesker om glemmer de merkeligste ting til tider. Som læreren som sto på postkontoret og spekulerte på noe i det en elev kom forbi. «Hei lærer Bang!» sa eleven i det han passerte læreren, hvor lærer Bang lyste opp og utbrøt: «Bang! Ja, det var det!»

Jeg er ei vimse på mange områder, men det er stort sett på små trivielle ting. Ellers er jeg stort sett strukturert. Den siste tiden har likevel gitt meg noen utfordringer.

Jeg har glemt av ting jeg skulle hatt med meg hit og dit, men krona på verket var da jeg presterte å komme på jobb UTEN PC. Den lå igjen hjemme rett ved plassen til veska. Jeg var litt overgitt da jeg måtte kjørte hjem igjen. Det ble hjemmekontor den dagen.

I går stod jeg opp tidlig og hadde god tid til å komme meg på jobb. Jeg ble litt stresset for plutselig så jeg at jeg ikke kom til å rekke bussen jeg skulle ta. Hvordan klarte jeg å surre sånn med tiden? Nå vel, jeg fikk ta den som gikk 7 minutter senere. Den rakk jeg. På bussen gikk jeg gjennom dagen i hodet mitt. Men for pokker da! Jeg skulle jo på noen møter! Jeg skulle jo ikke ta buss, men kjøre selv! I tillegg hadde jeg lovet å hente Lille Gull i barnehagen. Det ble vanskelig uten bil! Seriøst! Hvordan går det an å glemme en hel bil?

I dag ringte svigersønnen og lurte på om jeg kunne hente og bringe ungene på trening. Det var klart jeg kunne det. Hva er Mimmier til for om ikke det er å hjelpe av litt? Godt å ha en tjeneste tilgode også.

På tur hjem med bussen tikket det inn en melding fra en kollega på telefonen.«Du har glemt nøklene på kontoret» Gjett hvilke nøkler det var? Jepp! Bilnøklene!

For å si det sånn, jeg gjør det ikke videre enkelt for meg selv. Nå har jeg lånt bil hos datteren for å kjøre, skal så hente henne på et møte, før jeg skal sitte barnevakt mens hun hentet jentene igjen.

Selvsagt trenger jeg bilen i morgen, men det får bare være. Jeg må finne på noe annet, men det går nok bra. Det ordner seg alltid for snille jenter.