Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Da har vi startet på 2025, og det ble en koselig start med feiring av hele storfamilien som var i Bodø. Vi hadde et koselig og lekkert måltid, hadde pakke-leken og quiz. Det var et forrykende vær ute, så undertegnede så noen raketter fra vinduet. Det holdt i massevis, for jeg er ikke noen tilhenger av fyrverkeri.
Da var det blanke ark og fargestifter til, da.. Bare å starte året på best mulig måte, og det har vi gjort. Sovet lenge, bare spist godis og sett på TV. Ikke en av oss har nevnt et ord om en ny og bedre livsstil, og jeg kommer definitivt ikke til å nevne det, for jeg har det altfor behagelig her jeg sitter. I morgen er det arbeidsdag og det hadde vært deilig å startet med litt rolig, men regner med det blir full rock hele dagen.
Lille storebror skal dra hjem i dag, og det er én ting som er godt med det. Da blir det plass i kjøleskapet igjen, for jeg har til hensikt å sende med han masse mat, for jeg har som vanlig kjøpt inn mat for en hel armada! Kronisk bekymret for at det skal bli for lite mat, akkurat som det er et problem med masse matbutikker rundt ethvert hjørne. Uansett, bedre å sende mat hjem med han, enn at det skal bli dårlig her fordi vi ikke klarer å spise det opp!
Akkurat det med mat svinn er noe av det kjipeste jeg vet. Jeg tenker at ved å kjøpe i overflod er man grådig og man tenker ikke bærekraft. Hverken økonomisk, solidarisk eller ut fra et miljøperspektiv. Flaut med overflod når mat vet at det er mennesker som ikke kan kjøpe det basale man trenger. Enda mer pinlig av hensyn til matmangelen i den 3. verden. Huff, jeg er så skyldig at det halve kunne vært nok, men skal gjøre bedre fremover. Nytt år, nye muligheter til å gjøre det jeg preker!
Vesla begynner å bli voksen for alvor. Hun ser Ringenes herre sammen med oss, og det har hun aldri giddet før. I tillegg er hun faktisk oppslukt av filmen! Denne jula har hun deltatt på en del av min og Lille Storebrors film maraton, så det har vært en lovende utvikling i hennes dannelsesreise.
Jaja, siste dag av ferien min, og her sitter jeg i jule pysjen for siste gang. I så fall denne sesongen. Det er bare å nyte som best man kan, for i morgen er det tilbake til strie skjorta og havre lefsa!
Den siste tiden har jeg frekventert TikTok, og laget litt innhold der med Vesla. Jeg vet ikke ennå helt hva jeg synes om plattformen, og er heller ikke helt sikker på om den er til noe positivt. Jeg har nemlig funnet live streamene, og fy flate der er det mye grums! Det rare er at jeg synes de på min alder +/- er de som har den dårligste oppførselen på nettet, ikke ungdommene. Ungdommene kan være mer bastante og lite nyanserte, men de er for det meste høflige!
De livene jeg har sett litt på, er liver med godt voksne mennesker. Noen er tidvis så fulle og rusa at man knapt skjønner hva de sier, det krangles om alt fra A til Å, og det slenges ut trusler om å røpe privat informasjon om brukerne til publikum. Alt fra fullt navn og privatadresse. Noen har opplevd å få anonyme henvendelser tilsendt familie eller arbeidsgiver. Andre har tatt kontakt med politi og helsevesen fordi de mener TikTokeren er rusa eller psykisk ustabil. Noen har også blitt meldt til barnevernet. Enkelte henvendelser kan jeg skjønne, hvis TikTokeren er skikkelig rusa og alene med omsorgen for barn, men andre ting er sånn at det bare er til å grøsse av. Det skal sies, jeg har aldri sett noe som har fått meg til å vurdere å gripe inn, så kanskje jeg ikke skjønner hvor ille det kan være.
For noen år siden ble også jeg meldt til barnevernet, da på grunn av at jeg skrev blogg om livet til meg og Vesla. Det var skikkelig ekkelt og utrolig slitsomt mens det stod på. Både jeg og Vesla (hver for oss) måtte inn til samtale, og da var jeg på nippe til å droppe bloggen. Samtidig ble jeg oppriktig forbannet! Hvorfor skulle andre bestemme hva jeg kunne dele eller ikke dele på internett? Nå ble tilværelsen til Vesla, hjemmet og bloggen godkjent, så det ble med samtalene, men det var ikke gøy i hele tatt! Men klart, stikker man frem hodet slik jeg gjør, er det alltid en fare at noen finner det for godt å melde til barnevernet.
Jeg vet nok hvem som meldte dette også. Vedkommende sendte meg kritikk, og ba meg slutte å skrive fordi vedkommende mente jeg utleverte Vesla i en sånn grad at det kom til å bli belastende for henne senere i livet.
Vesla er snart 17 år, og hun har satt ned masse restriksjoner om hva jeg får dele og ikke dele om henne. De stundene når man som mamma føler seg rådvill og litt hudløs, de skal ikke deles. Det er våre private øyeblikk, og de er hellige, samtidig er det kanskje disse øyeblikkene jeg burde skrive om. De øyeblikkene som viser at livet er vanskelig av og til, men også vise at det finnes løsninger på alt, selv om det kan være både vanskelig og vondt å komme dit. Som foreldre er det mye mer læring og support å finne i det, fremfor en influenser som sier hva du skal eller ikke skal gjøre. Likevel er de taushetsbelagt fra min side.
Av og til når vi er i byen, møter vi noen som stopper opp og forteller at de følger oss på enten blogg eller TikTok, og andre ganger kan jeg høre noen kommentere at «der går mora til ho Vesla». Stort sett får det bare smilet frem hos meg, for fortsatt er det slik at det ikke sjenerer, og Vesla gir egentlig katta i det. Hun er ikke bekymret for å bli eksponert. Det gjør hun selv gjennom sang og dans hele tiden. Det er ofte heller jeg som «strekker henne opp» og sier hun deler for mye!
Vi fant vår måte å gjøre det på, og var enige i hvordan vi kan leve i det digitale universet, selv om det sikkert er nok av kritikere til det også, men jeg håpet aldri vi havnet i TikTok sirkuset med trusler av ymse slag. Jeg lar meg likevel fascinere av hva folk får seg til å gjøre for å få litt penger på vipps og ikke minst gaver fra følgerne, og der kommer det nok frem at jeg begynner å bli gammel i forhold til utviklingen. Det lever jeg fint med.
Første arbeidsdag i romjula, og mamma-politiet er klar! På’n igjen, akkurat som grevinnen og hovmesteren. Hvilke egoistiske og umenneskelige foreldre er det som sender barna sine i barnehagen når de selv har fri og er hjemme? Stakkars barn som lider av en slik alvorlig omsorgssvikt!
Diskusjonen er satt i gang igjen, og mamma-politiet retter atter en moralsk pekefinger mot de som ikke gjør det som er sosialt akseptabelt, altså har barna hjemme når de selv har fri. Her på bjerget skal ingen gå sine egne veier, vi går i flokk og tar de samme valgene, Gud nåde den som ikke følger stimen!
Da mine eldste var små, jobbet jeg full tid. Vi valgte å få fire barn på rekke og rad, derfor måtte det bli sånn. Det koster å ha barn. På den tiden jobbet jeg også i romjula, og ungene måtte stort sett i barnehagen. Gjett om de hadde det fint! De hadde på penklær og hadde god voksentetthet hele tiden. De led absolutt ingen nød. De gledet seg faktisk. Det var korte dager, og julestemning blant barna. Ingen av disse kjedet seg uten å ha noen å leke med, ingen som satt med nettbrett eller telefon for å ha noe å gjøre. De fikk være barn i fri lek sammen med andre barn.
Hos oss måtte det være sånn, men tro meg, jeg hadde gladelig latt ungene gå i barnehagen om jeg var hjemme en dag. Jeg hadde brukt dagen til å hente meg litt inn, for så å være opplagt til å være sammen med barna etterpå. Jeg hadde ikke hatt dårlig samvittighet et mikrosekund engang!
Det må bli slutt på det evige gnålet om hva andre skal gjøre på fridagene sine. Hva vet noen av oss om hva som skjer i hjemmene i jula? Kanskje har noen familiemedlemmer som er syke og som man ikke kan ha barn med til om man drar på besøk? Eller man selv har lagt inn et legebesøk som man helst vil ta uten å ha barna med seg? Eller man er dønn sliten etter krysspress mellom å dra på jobb, være foreldre og ordne til jul?
Det kan være mange grunner til at man velger som man gjør, men det spiller egentlig ingen rolle. Det har ikke andre noe med!!!
Så mamma-politi! Flekk romps deres ned fra deres høye hest, og gi pokker i å sitte på internett! Er dere så himla moralsk, så legg bort kritikken og bruk tiden deres på noe kvalitativt med barna deres heller. Dere har de jo hjemme, og tid til sånt å gjøre!
Hilsen tenårings mamma som gjør akkurat som hun vil med tida si, for håpefulle vil fortsatt være med venner fremfor med henne!
Kanskje ikke det man vil lese rett før jul, men en utrolig forbannet alenemamma, må få ut frustrasjon og raseri over det som er urettferdig, og et overformynderi av staten på en sånn måte at det bare ikke kan være lovlig. Dette kommer jeg til å kjempe mot med nebb og klør, for dette er ikke greit!!!
Kjære Hans Christian Holte NAV Sjef
La oss si at du bor med en venn i en bolig dere har kjøpt sammen. Avtaler er at dere er gjensidig forpliktet til å betale hver sin del av de løpende kostnadene. Så kommer den dagen da denne vennen ikke kan/vil betale. For å ikke miste hus og hjem legger du ut for kostnadene, men forventer da at du får igjen pengene. Det går en måned, og det går to måneder. Vennen betaler ikke, men du må fortsatt betale. Gjelda vennen din har til deg vokser. En dag finner vennen din ut at den vil ikke betale, og flytter ut. For enkelthets skyld sier vi at du har et krav på 100.000 kr, og du går til Namsmannen. «Jeg vil ha pengene mine!» sier du, og det er Namsmannen enig i at du bør få.
Men vennen din har ingen penger akkurat nå, så du må vente. Du lurer på hvor lenge, og namsmannen forsikrer at kravet ikke vil bli foreldet, og gjelda vil ikke slettes. Det eneste er at etter 18 år, hvis ikke gjelda er betalt innen den tid, vil pengene som blir betalt, tilfalle banken. « Banken?» spør du forvirret. «Ja!» sier Namsmannen. «Meningen var jo at pengene skulle tilfalt banken hvis vennen hadde betalt!» Du tenker litt, og argumenterer med at banken har jo fått det den skulle ha, for du betalte jo det som trengtes. Men Namsmannen står på sitt. Banken skal ha pengene!
Jeg regner med du ville klikket i vinkel av en slik beskjed? Det ville du aldri finne på å godta. Du vil ha pengene dine!!!
Akkurat sånn er det for meg også. Dere har sagt at pappa til barnet skal bistå med 3.500 kr hver måned til livsopphold, men pappa betaler ikke. Selvsagt kan ikke jeg si til barnet at det må vente med å få mat denne måneden, fordi jeg har betalt hus, strøm, forsikring og alle de andre kostnadene. Det går jo ikke, så det vil si jeg må betale den delen pappa ikke betaler. Dere har lovet at det er og blir hans gjeld, og at den aldri blir foreldet. Han må betale før eller siden, og jeg må fortsette å betale kostnadene for barna enn så lenge, og jeg gjør det. Hvis ikke ville jo barnet ikke kunne spise, har klær, delta på fritidsaktiviteter eller ha et sted å bo.
Problemet er bare at jeg aldri får tilbake de pengene! Dere har nemlig bestemt at om pappa ikke betaler disse pengene før barnet er 18 år, så skal han betale til barnet, ikke til meg. For pengene skulle jo gått til å understøtte barnet i utgangspunktet. Akkurat som at banken måtte få pengene som du la ut for vennen din, fordi de skulle gått til det.
Skjønner du ikke at det blir skrekkelig feil at barnet skal overta den fordringen? Det er jo ikke barnet som har lagt ut for de kostnadene pappa ikke betaler. Det er jo meg! Skjønner du da at jeg også blir litt sur?
Nå er gjelda er seks sifret, sier det seg selv at jeg ikke har unnet meg selv noe særlig ekstra de siste årene. Det har det ikke vært rom for. Barnet har derimot fått det som trengs av alle de basale behovene og vel så det. I tillegg har barnet fått deltatt på reiser, fritidsaktiviteter og hatt tilgang på telefon og trenings abonnement. Jeg har tenkt at det nok kommer bedre tider, og slått meg til tåls med det. Jeg får sikkert pengene mine tilbake til slutt.
Nå nærmer den magiske 18 års grensen seg med stormskritt, og fortsatt har jeg ingen penger i sikte. Ikke har jeg noe håp om det heller, for det er det ikke vilje til.
Det er surt å tenke på det Hans Christian. Jeg fungerer som bank, men får ikke ei krone igjen for det. I tillegg så kan du med et tastetrykk si at det ikke er jeg som skal ha tilbake pengene heller, men de skal til barnet som ikke har lidt noen nød eller manglet noen ting. Hva mener du jeg skal gjøre? Gå til sak mot barnet mitt?
Hvor rett er det?
Det rare er Hans Christian, at jeg tror du ser hvor urimelig dette slår ut, for det er urimelig. I høyeste grad. Spørsmålet er da hvor viljen til å gjøre noe med dette er? I tillegg spør rett og slett meg selv om det i hele tatt kan være lov? Er ikke dette et alvorlig overformynderi i min privatøkonomi?
Er det virkelig sånn at NAV skal kunne bestemme at jeg skal være banken til min eksmann, og legge ut for hans forpliktelser over mange år, for så med et pennestrøk si at de fordringene ikke lengre tilhører meg fordi barnet blir 18 år? Det, Hans Christian, det er et bedritent system, og jeg etterspør hvordan det kan være lovlig!
Overalt står det nå på nyhetene at grunnlovsdagen er forbundet med for mye alkohol. Selv om det er barnas dag raver voksne folk stupfulle i gatene. Det er litt rart, for det har ikke jeg sett noe til. Joda, en og annen russ som har gått på ei blemme har jeg jo sett, men flatfyll i gatene kan jeg ikke si jeg har merket meg.
Av og til går det måneder mellom hver gang jeg drikker ett glass vin, andre ganger er det hyppigere. Alkohol er bare ikke spesielt viktig for meg, og jeg klarer meg godt uten. Også 17.mai. Ikke for det, jeg har feiret min del av natt til 17. mai, men det var mest i yngre år når det har vært festligheter fordi jeg har feiret bursdagen min. Når ungene kom som perler på en snor ble det også til et falmet minne.
Nasjonaldagen ble da barnetog, kakefest med familien, og ikke minst borgertog med masse virak. Da funker det dårlig med hangover, derfor er det hverken bursdagsfeiring, champagne-frokost eller eggetoddy på meg. Siste 30 årene har 16.mai vært feiret med kakebaking, vasking av bunadskjorter og klargjøring av hus til hele familien kom på kaffeslabberas.
Men bare vent! Snart skal også jeg ha min første champagne-frokost, men ikke før håpefulle er ferdig med russetiden. Frem til da er det bare å være i alarmberedskap. Trenger Vesla mamma’n sin, skal jeg kunne slippe alt jeg har i hendene og hente henne. Det er ikke Vesla som bekymrer meg, men de hun møter som kan være ruspåvirket og ustabil.
Hvis jeg kan komme med et råd, så er det at vi som foreldre til tenåringer holder oss edru denne kvelden. Vi vet at ungdommene møtes og fester, og da er det mye som kan skje. Håpefulle kan bli overstadig beruset og må hentes, det kan oppstå voldsepisoder, de kan sette seg i en bil med en ruset sjåfør og jeg kunne ramset opp mange flere og verre scenarioer. Uansett er dette en kveld der oddsen for at tenåringene trenger en mamma eller pappa, mye større enn de vanlige helgene. Så ta en hvit kveld, det kan være verdt det på så mange måter..
Forrige uke gikk unna i et vanvittig tempo. Det ble mandag, og så ble det plutselig søndags kveld, og jeg var klar for ei ny uke. Eller klar og klar.. Et lite blikk på ukens kalender gjorde meg smertelig klar over at det blir full fart denne uka også. Helt vanlig i innkjøringen av museenes høysesong.
Det er utrolig deilig å føle at man kommer nærmere sesong start, og at vi er i rute med alt som skal gjøres.
Forrige uke fikk vi på plass masse. Etter å ha blitt kåret til årets museum, gjensto ytterligere to dager med konferanse og festmiddag før hverdagen innhentet meg. Torsdag gikk med på å sjekke turnuser, bemanningsplaner og forberede en workshop for ytterligere to museum til fredag. Vi var helt rå på den. I løpet av en arbeidsdag fikk vi laget masse planer, og satt opp TO museums butikker. Snakker om å være effektive. Det ble utrolig flott. Jeg gleder meg til å la gjestene våre få se hvor bra det er blitt!
Onsdag kom Snuppa hjem fra Bartebyen, for hun skulle på en øvelse. Tøft med ei frøken i kongens klær, men det medførte at jeg ble fri for bil. Godt det er gode bussforbindelser og at været var fint. Nå er det nemlig vår her nord også! Det spirer og gror, også her nord!
Denne helga var Vesla hos en venninne, så endelig ble det tid til å være med stor-ungene. Det blir nesten aldri tid nok til det. I tillegg har jeg fått mye tid på tur med pels-prinsessa. Vi fikk oss flere fine turer i marka. Det var helt fantastisk rett og slett. Jeg følte at jeg fikk ladet batteriene skikkelig. Men nå er jeg klar for en kort arbeidsuke, selv om jeg har en god del selvangivelser som skal sjekkes, for nå er det den tiden igjen. Så jeg må bare minne alle sammen på å sjekke selvangivelsen sin, for nå er det dags.
Mamma påstår at alle skal betale skatten sin med glede, for den går til fellesskapet, men helt ærlig så blir jeg like forbannet sur hvert år når jeg ser hvor mye jeg betaler i skatt, derfor leter jeg med lupe etter flere fradrag. Kan jeg betale mindre i skatt, så skal jeg jaggu gjøre det også. Jeg er ikke så rik at jeg må flytte til Sveits, men AS Norge flår meg likevel. Av og til lurer jeg på hvorfor jeg legger ned så mye energi i å jobbe, for er jeg så (u)heldig å få noe ekstra for det, sørger staten for at det ikke er spesielt mye igjen av det når selvangivelsen er levert!
Du har nok sikkert vært vitne til det på digitale plattformer, du også. Provoserende innlegg man egentlig blir så forarget over at man har lyst å hamre løs på tastaturet og servere et sviende svar tilbake. Ofte velger jeg å la være å la meg provosere eller kommentere, for mitt eget beste. Det er så jeg kjenner pulsen øke, blodet nærme seg kokepunktet, hornene sprette ut i panna, neglene bli lange og kvasse. og huggtennene bli godt synlige.
For Guds skyld! Jeg må ikke begynne å kommentere. Jeg vet jeg aldri kan vinne en diskusjon som bunner i en skikkelig urimelighet. De som skriver er låst i sin egen illusjon av virkeligheten.
Jeg leste et innlegg om voldshandlingene mellom Israel og Gaza her om dagen, der en tok til orde for å sitat: “Slakte faenskapet” på en av sidene. Farvel til alt som heter humanitet. Vi bare slakter dem. Utsagnet var så smakløst og ekkelt at jeg bare måtte rapportere det inn, og det er ikke ofte jeg gjør. Jeg hadde bra lyst å svare tilbake, men skjønner at det bare hadde vært å skvette vann på gåsa. Det hadde bare gitt vedkommende mer publisitet og ført til mere usmakelige skriverier, men det holdt hardt. Hva får folk til å skrive slikt ondsinnet møkk?
Jeg er åpen for at det finnes mange sider av en sak, og alle må få ha sine sannheter selv om jeg nødvendigvis ikke er enig i dem. Så kommer argumenter som bygger på alvorlig bristende forutsetninger eller direkte subjektive synsinger uten rot i virkeligheten, og det blir behandlet det som om det er en vedtatt allmenn sannhet. Det er noe som virkelig får meg til å ha lyst å gripe til tastaturet, men det er ikke vits!
Er jeg dum nok til å synke på deres nivå å begynne å diskutere på deres premisser har jeg tapt diskusjonen. De vil slå meg på erfaring!
Noe må man bare forbigå i stillhet, men det holder hardt!
Noen ungdomsmiljø er seriøst syke, og jeg lurer på hvor i helvete vi har gått feil som foreldre? Har vi totalt mistet evnen til å være rollemodeller og gode forbilder, eller er vi totalt akterutseilt selv? Jeg sitter med kvalmen langt opp i halsen, og vet ikke hvordan i all verden man skal få rettet opp i galskapen.
Her vi bor er det ofte ungdomsfester. Som i alle andre ungdomsmiljø, er det flere som flørter med rusmidler på disse festene, men da primært alkohol. Det er kjedelig at vi ikke har klart å få inn bedre holdninger for ungdommene våre, men vi gjør vel ikke de rette tingene da?
På fester der unge eksperimenterer med rusmidler, er det ikke til å komme fra at noen mister kontrollen, og havner i situasjoner de helst skulle vært foruten. Vi har alle fått med oss at “Nei, betyr nei!», selv om mange ikke forholder seg til det, og at dersom noen ikke er i stand til å si nei, så betyr det definitivt NEI!
Men hva skal man si når det hele er et stort ja, og ikke bare en gang, men flere ganger i løpet av samme kveld? Det jeg skal frem til, er at det på noen ungdomsfester utarter en utagerende seksuell adferd blant deltakerne. Når ei jente frivillig har sex med tre eller fire stykker på en kveld, må man som voksen reagere og rope et sinnsykt høyt NEI!
Det høres helt sykt ut, men det skjer faktisk.
Flere av ungdommene samtykker til å ha sex med flere av de andre deltakerne som de er på fest med, uten blygsel. Hva er det som skjer når 16-17 åringer frivillig går med på det, eller lar det skje?
Min teori er jo at dette er en konsekvens av fri tilgang på porno på nett. Det er med på å normalisere en utagerende seksuell adferd. Det skapes en konsensus om at slik adferd er helt naturlig blant festdeltakerne. Men skjønner disse ungdommene egentlig hvor avvikende dette er, og ikke minst konsekvensene det kan få? De er jo i faren for å få et avstumpet følelsesregister i forhold til sex, og hva med deres evne til å knytte varige relasjoner til et annet menneske? Hvordan kan sex da bli det fine som man kroner et ellers sunt og godt forhold med?
At voksne mennesker velger å eksperimentere med sex er for så vidt greit for min del, for da forutsetter jeg at de vet hva de går til og at de vet å både beskytte seg fysisk og psykisk, men gjør disse unge guttene og jentene det?
Selv om det skjer tilsynelatende frivillig, stiller jeg spørsmålet om det er frivillig i den grad det skjer under rus? Hvordan har de det dagen etter? Hvor mange ganger har man ikke hørt om de som egentlig ikke vil, men lar seg overtale? Det kan være vanskelig å stå i mot presset, spesielt hvis det kommer fra flere samtidig.
Konsekvensene kan bli mange og kjipe.
Min umiddelbare reaksjon på dette, var å ha en lang samtale med Vesla om det å respektere sin egen seksualitet og ikke minst grenser. Snakke om hvor mye slik adferd kan ødelegge for henne senere i livet. Det kan være bilder som kan bli tatt, og spredd på nett, kjønnssykdommer, uønsket graviditet og ikke minst det å leve med det faktum at du deltar aktivt i et overgrep på deg selv og kan miste store deler av din egen selvrespekt. Selv om hun var rystet over det jeg fortalte, lyttet hun, og var klar på at det ikke var slik i de miljøene hun er i. Hun vil heller ikke være en people pleaser i vennegjengen, og mener at hun aldri vil la seg overtale. Som mamma er det godt å høre henne legge frem sine holdninger og verdier, og jeg håper hun står fjellstøtt i egne sko om hun noen gang skulle havne i en slik setting.
Å være ung i dag må være utrolig utfordrende. De får så mange input via media og internett, så formaningene hjemmefra drukner i mengden. Jeg håper bare jeg har prentet inn i henne at hun må leve sitt liv slik at hun er fornøyd med den som ser tilbake på henne i speilet hver dag.
Det er litt forskjell nord og sør for Saltfjellet når det gjelder mediedekning av ekstremvær. Sør for Saltfjellet blir det slått opp med krigstyper i riksavisene hvis det skjer noe, men Nord-Norge blir kanskje nevnt i en bisetning. Sånn som da det kom mye snø på Østlandet, og det ble sendt ut farevarsel fordi det var ventet 20 cm snø i døgnet! Lengre nede i reportasjen, nærmest i en bisetning stod det at det også var ventet 50 cm i Lofoten i samme tidsrom.
Vil ikke påstå at jeg egentlig bryr meg så himla mye, men når God morgen Norge bruker to innslag for å lære de sør for Saltfjellet å kle seg til en vinterdag, da innrømmer jeg at jeg tenkte mitt og kniste for meg selv. Jaja, tenkte jeg.. (Joda, jeg vet det er kommet mange nye nordmenn til, som ikke har opplevd en skikkelig vinter før, men det får da være måte på!) Det var uansett fælt til syt! Kanskje samme program kunne laget et innslag med Sinnasnekker’n om hvordan berge taket på huset i storm, eller et innslag om hvordan dokumentere skader ovenfor forsikringsselskapet etter stormskader? Jeg har mange flere idèer hvis det skulle være av interesse.
Riksavisene er blitt en vits for oss her nord, for det virker ikke som Norge strekker seg lengre nord enn til Sinsenkrysset til tider. Det som skjer her får ikke krigstyper og utallige medieoppslag, vi er ikke interessante nok. Vi er ikke mange nok som vil lese om det, og gir rett og slett ikke nok klikk! Så da får det bare være at sentrum stenges av, veggplater suser gjennom byene, nybygg blir tatt, kommunehus mister taket (det var flere tak som tok av) og mange var og er fri for støm og vann. Det gir ikke nok klikk så da har det heller ikke nyhetsverdi! Men at noen måtte hoppe ut av vinduet for å måkke frem døra etter snøfallet, ja se det er viktig nyhetsverdi og verdt et lengre innslag. Ikke for det, det var et bra innslag.
Samma det! Livet går videre og nye stormer skal komme og gå. Allerede i kveld er det på’n igjen faktisk, ut fra værmeldingen. Men hverken VG eller Dagbladet trenger å bekymre seg. Vi forventer ikke noen mediedekning denne gangen heller. Vi får den infoen vi trenger fra de lokale nyhetsformidlerne. De er med opptatt av hva som faktisk skjer og formidler hva vi står ovenfor, fremfor hvem som forlater AP fordi han har fått ny jobb…
Jeg skriver ikke dette fordi jeg synes vi har det så kjipt i blåsten, for vi vet hvor vi bor, men jeg må innrømme at forskjellsbehandlingen i media gjør at jeg tenker “Fy fader for noen sutrehau man finner sør for Saltfjellet. Snakk om å krisemaksimere!”
Anne Holt derimot, hun har skjønt det! Det er dama som får det sagt, og med det ønsker jeg alle en fredfull dag i stormen.
Sophie Elise fortalte i forlengelsen av avsløringene av svangerskapet, at hun kunne tenke seg å spise morkaken sin etter fødselen. Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og det er hevdet at hun er en helserisiko som fronter slike sinnsyke idéer, det er farlig, hun gir skumle signaler og ikke minst kan barnet hennes bli mobbet for mammaen sine påfunn senere.
Sånn det blir fremstilt, er Sophie Elise direkte farlig!
Nå må altså medie-Norge ta seg ei jævlig feit bolle og roe ned! Selv om «alle» vet bedre enn Sophie Elise, trenger de jo ikke publisere alle som er selvutnevnte doktorer på området. Forskning viser riktignok at å spise sin placenta, enten den er tilberedt eller i kapselform, ikke har noen helsefremmende effekter ved seg, men i kapselform som Sophie Elise vurderer, er det heller ingen fare. Det er mer placebo-effekten.
Men hør! Altså, der er nok av remedier og «helsefremmende» preparater vi trøkker i trynet i håp om å bli slankere, sunnere, sterkere, smidigere og ikke minst yngre, som beviselig ikke har noen virkning. Verden vil bedras. Dette synes vi er helt greit. Det bråker vi ikke om, selv om vi mange ganger ikke aner om det kan være skadelig i lengden. Vi hetses ikke av den grunn. Det er noe annet når det gjelder Sophie Elise!
Kan ikke bare folk la Sophie Elise få gjøre som hun selv vil, uten å lage en stor greie av det? Er det nødvendig at alle hennes avgjørelser skal dissekeres og diskuteres i medie-Norge? Det er ei voksen dame som skal ha et barn hun gleder seg voldsomt til å få, så la henne for Guds skyld være mamma på egne premisser, uten å få trykket ned andres meninger ned gjennom halsen! Faktisk kan godt mamma-politiet også ta seg ei jævlig tørr bolle i samme slengen, for de gjør jammen ikke mye godt for usikre mødre. Bare sørger for at flere føler seg enda mer usikker og utilstrekkelig. Og nei, forsvarstalen skyldes ikke at jeg har spist mine placenta. Det er ikke min greie. Bare tanken byr meg i mot, men hva andre gjør, eller vurderer å gjøre, er da jammen ta ikke min eller andres business!
Sophie Elise kan få gjøre akkurat som hun vil! Om hun tenker at å gjøre morkaken om til kapsler er en greie hun vil teste, så har hun lov til det uten at andre skal åpne kjeften og ha en mening.
Jeg heier på henne OG andre mammaer som er mammaer på helt egne premisser. Jeg heier også på Sophie Elise fordi hun våger å si at hin vurderer noe som fremstår som uortodoks. Det et sikkert mange andre som tenker det samme som henne. Kvalifiserte «synsere» bør holde fred, og la disse mammaene bli trygg i sin egen mammarolle uten å behøve å bli overlesset av «forståsegpåere» som vet alt så utrolig mye bedre!
